Norge har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Stjernø-utvalget har skapt debatt. Regjeringa utsatte nettopp en ny melding om rekruttering til sektoren på ubestemt tid. Vil regjeringa ta tak i de viktige prinsipielle spørsmålene omkring rekruttering til akademia?
Arbeidsmarkedet
Unge Høyre har nettopp gått ut med et forslag om å innføre skolepenger, og tidligere utdanningsminister fra Høyre, nåværende Civita-leder, Kristin Clemet støtter forslaget.
Nettet gjør deling av kultur, kunnskap og ideer enklere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Men mulighetene nettet gir, kolliderer ofte med en åndsverkslovgivning som ikke er tilpasset teknologiens muligheter og menneskenes bruk av den, skriver Jan Omdahl i Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/06/537427.html
Vi har tidligere skrevet om New Public Management ( http://venstresida.net/?q=node/319 ), og om målstyring i høyere utdanning ( http://venstresida.net/?q=node/11 ). Her vil vi si litt om målstyringssystemet som i dag er gjeldende innenfor norsk forskning, og også påpeke en del problematiske sider ved det.
Kategorier og poeng
Som en følge av Kvalitetsreformen, ble også finansieringssystemet til høyere utdanning forandret. Der man tidligere ble finansiert etter rammebevilgninger basert på antall studieplasser og ansatte, er finansieringen nå et sinnrikt system delvis basert på en basisbevilgning mer eller mindre som før, og delvis basert på en produksjonsavhengig komponent – en for utdanning (produserte studiepoeng), og en for forskning (produserte artikler). I tabell 1 kan vi se hvordan dette gjenspeiler seg i statsbudsjettet for 2008. Tabellen er hentet fra den såkalte ”blåboka” - Orientering om statsbudsjettet 2008 – blått hefte [1]
U-DANNING?: Bladprodusentene er skeptiske til senere reformer innen høyere utdanning.
Nå er Attacs Trondheims-blad ute med et nytt nummer, spesialtilegnet reformer i høyere utdanning.
Klokka 10.15, fredag før påska, arrangerte NTNU/HiST Attac debattmøtet "Blå, blå vind - Nyliberalismen innen høyere utdanning" på NTNU Dragvoll. Møtet var godt besøkt, og hadde to svært engasjerende innledere. Magnus Marsdal bidro med et utenfra-blikk, og ga perspektiver både på nyliberalismen som fenomen, men også på akademias rolle i samfunnet. Trond Andresen gikk mer inn på detaljene, og viste både prossesene som har skjedd på NTNU, men kom også med skrekkhistorier fra Australia.
ET PAR TIMER X-FILES: Marsdal er kanskje ikke akademiker sjøl, men har tydeligvis klart å lese seg opp på egen hånd.
I debatten etter at Stjernø-utvalget la fram sin innstilling har dessverre mye av innholdet havnet i skyggen av debatten om hvorvidt norsk høyere utdanning bør organiseres gjennom store regionale universiteter eller ikke.
DEBATT: Stjernø-utvalget har avstedkommet heftig debatt i universitets- og høgskolesektoren. Her Paul Bjerke fra et NTL-seminar, februar 2008.
I den siste tiden har skolepolitikken vært svært mye diskutert i norske media. Skole kom også opp på Trondheimskonferansen gjennom dette betimelige innlegget fra 2. nestleder i Skolenes Landsforbund, Else Hostvedt.
Dene Gemini-artikkelen forteller om den økte byråkratiseringa av samfunnet:
http://www.ntnu.no/gemini/2007-03/16-17.htm
På vegne av (vanvittig) mange ansatte og studenter ved HiST og NTNU, vil jeg rette en takk til Tora Aasland for å poengtere det jeg og mange andre har forsøkt å kommunisere til ledelsene ved disse institusjonene i flere år nå.
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1008048.ece
Ingen private partnere betyr ingen privatisering og outsourcing av ansatte. Det betyr trygge og forutsigbare rammevillkår for de som skal jobbe på NTNU og HiST. Det er en lang og hard kamp for mange tillitsvalgte som nå er kronet med seier.
Takk!
