Den siste uka har jeg vært fysisk fraværende fra den hjemlige politiske scenen, men jeg registrerer at man fremdeles synes hodeplagg er viktigere debattema enn framtidas pensjonsrettigheter. Det er trist.
Jeg har for min del vært på tur med opplæringskomiteen i fylkestinget til Brussel og Norwich. Ikke alt var kanskje like givende, men det var heller ikke en bortkastet tur.
EUs utdanningspolitikk
I Brussel besøkte vi selvsagt Trøndelags eget Europakontor. Ikke overraskende fylt med mennesker som er svært glade i EU på alle vis. Vi fikk en orientering om EUs utdanningspolitikk, som gjentok at "EU ikke har noen utdanningspolitikk", selv om alle som har hørt om Lisboa-avtalen vet at EU har en utdanningspolitikk hvor utdanning ganske ensidig ses på som et redskap for økonomisk vekst. Vi fikk også høre at Bologna-prosessen ikke er en EU-prosess, noe som jo formelt er riktig, men som i realiteten ikke stemmer. Bologna-avtalen henviser stadig vekk til Lisboa-prosessen (som er en EU-prosess), og blir dermed en integrert del av utdanningspolitikken som EU altså offisielt ikke har.