Utdanning

Akademisk kapitalisme

Jeg har lenge jobbet med (eller rettere sagt mot) New Public Management på mange fronter. NTNU/HiST Attac har lenge hatt en gruppe som har jobbet med spørsmål rundt høyere utdanning, og har hatt særlig fokus på nyliberale reformer innen sektoren - deriblant også New Public Management. Etter at jeg i løpet av 00-tallet gikk fra å være student ved et universitet, til å bli ansatt ved en høgskole, har jeg i tillegg jobbet med saken som lokalt tillitsvalgt i NTL.

Etter at jeg nå også har blitt valgt inn i styret i NTLs landsforening for universiteter og høgskoler, er det selvsagt godt å se at det jobbes med saken også andre steder. Noe av det første jeg/vi tenkte på da vi startet arbeidet, var å forsøke å lage en mer helhetlig framstilling og analyse av problemene i sektoren gjennom en artikkelsamling e.l. Etter å ha jobbet med spørsmålet i ulike miljø en stund, fikk vi koblet på forlaget ResPublica, og jeg er nå redaktør for en bokserie/pamflettserie som omhandler utviklingen i sektoren. Med meg har jeg et redaksjonsråd som er rimelig bredt sammensatt fra ulike miljø, men med tyngde nettopp fra NTL og Attac.

Betraktninger i anledning NTNUs 14 års-jubileum

Jeg har lenge gått og småmurret over at den gamle utdanningen min (cand.scient) som jeg begynte på ved NTNU på Lade i 1996 blir oversett eller i det minste svært stefaderlig behandlet i alle historiske beretninger om NTNU - inkludert den nye jubileumsboken. Det kan jeg i og for seg leve med, selv om det altså ikke er bare gamle NTH'ere som kan være sure og nostalgiske over utviklinga. Jeg vil vel påstå at NTH-miljøet har minst å klage over.

5 dager i Europa - komplett

Er du en av de mange som med spenning fulgte artikkelserien fra fjorårets Europa-turné, og som spent har ventet på en samlet framstilling i et hendig format? Vent ikke lenger. Les på nett, eller last ned pdf i dag!

Et lite økonomisk grep, et stort steg for fagopplæringen

På Nasjonal opplæringskonferanses 3. dag har det vært mye snakk om fagopplæringen. Mange snakker om problemet med formidling, og om hvordan mange faller fra i overgangen fra opplæring på skole til en lærlingeplass på en bedrift. Her har vi et problem. Som jeg har skrevet tidligere starter problemene mye tidligere, og har bl.a. mye med sosial skiller å gjøre. Norge er et klassesamfunn, og skillene har økt de siste 20 årene. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke må forsøke å gjøre noe for de elevene som sliter litt med å komme inn i en lærlingeplass her og nå.

Karakterer

I politikerdebatten under Nasjonal opplæringskonferanse 2010 dukket den gamle debatten om karakterer opp igjen. Høyre og Frp ivrer etter å få karakterer lengre ned i skolen, og mener dette vil ha en positiv effekt på å øke læringstrykket. Venstresiden mener det som kjent ikke. Hvem har rett?

Som kjent jobber jeg etter credo som "Å fortelle sannheten er revolusjonært" og "Du må ikke prate tull, du må undersøke", så spørsmålet blir som så ofte ellers: hva sier så forskningen?

Hvordan gjøre læreryrket attraktivt?

Jeg fortsetter livebloggingen fra Nasjonal Opplæringskonferanse 2010. Nå om rekruttering av lærere.

I debatten om norsk skole er det mange som snakker om viktigheten av å gjøre læreryrket mer attraktivt slik at de flinkeste fagfolkene vil begynne å jobbe i skolen. Det kan det jo være noe i. Problemet er bare at "status" behandles som noe som er løsrevet fra konkrete fakta rundt lærernes arbeidssituasjon. Av og til får til og med lærerne skylden for yrkets lave status når de gjør allmennheten oppmerksom på problematiske sider ved lærernes arbeidshverdag.

Skole, konkurranse og sosial ulikhet

Jeg liveblogger fra Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim. Her en hofteskuddskommentar til Kristin Halvorsens innledning.

Innledningen handler mye om denne meldinga: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/ut...

Stikk hull på boligbobla

Boligbobler, som har vært sentrale elementer i den økonomiske krisa i mange land, har vi opplevd også i Norge. Mange klager over økte priser på mat, eller bensin, men mens vi bruker mye mindre andel av inntekten vår på dette i Norge enn i andre europeiske land forholder det seg omvendt med boliger.