Utdanning

Blir det bedre forskning og utdanning etter reformen? (kronikk)

Det var spørsmålet som ble stilt i en paneldebatt jeg deltok i på Strukturkonferansen 11. februar.

Svaret mitt er at spørsmålet er feil stilt. Spørsmålet er om det blir bedre forskning og utdanning på grunn av reformen. Det er selvsagt også vanskelig å svare på, siden det vil innebære en grad av kontrafaktisk historieskriving, hvor alternativet til reformen er uvisst.

Man valgte organisatoriske løsninger for å løse det som i hvert fall ble presentert som faglige problemer. Spørsmålet er om det ikke fra departementet sin del ble opplevd som organisatoriske problemer - mange institusjoner av varierende størrelse og med varierende interesser å forholde seg til. Hadde det vært enklere å ha litt færre?

Faglige samarbeid på tvers av institusjonsgrenser har man hatt så lenge forskning og høyere utdanning har eksistert. For mange finnes de viktigste samarbeidspartnerne på forskningssida langt utenfor landets grenser, og det er ikke vanskelig å se for seg flere og mer organiserte faglige samarbeid på tvers i Norge uten den fusjonsrunden vi hadde for et par år siden.

Her kommer forvarslet om høgskolenedleggelser...

Sentrale politikere sniker seg unna ansvaret for at vi får utdannet kompetanse over hele landet.

I forkant av fusjonsbølgen som har rast over høyere utdanning i Norge, skrev jeg i 2015 blant annet følgende i en kronikk i Adresseavisen:

Hvor ble du av, Jules Verne

Som en kommentar til den pågående debatten om hvorfor unge menn blir hengende etter i utdanningssystemet har jeg denne kronikken i dagens utgave av Morgenbladet.

Les den her: https://morgenbladet.no/ideer/2018/10/hvor-ble-du-av-jules-verne

Akademisk frihet vs. dårlig dømmekraft

Diskusjonene har gått høyt etter at førsteamanuensis Øyvind Eikrem lot seg bruke av Resett i deres forsøk på å ramme inn det tragiske dobbeltdrapet i Trondheim nylig inn i et fremmedfiendtlig narrativ med hensikt å spre frykt. (Sorry, jeg lenker ikke dit, jeg mener det er uetisk å hjelpe denne sida høyere opp på Google-rankingen.)

Etter dette fikk han åpen kritikk av et par stipendiater i fagtidsskriftet Fontene.

På Ex. phil-pensum

Jepp folkens. Nå kan dere lese meg også på pensum i Examen philosophicum. I hvert fall hvis du tar enkelte bestemte studieretninger ved Universitetet i Stavanger.

Hvordan bidrar nå det å få nok en middelaldrende hvit mann på exphilpensum til noen avkolonisering av akademia, kan du jo spørre? Og jeg må nok istemme. Det hjelper neppe mye på det, men jeg er i det minste rød på innsida.

Skrivekurs og kildekritikk

For litt siden holdt jeg et skriverkurs for et lokallag i Utdanningsforbundet. I lys av barnehageopprøret og Malkenessaken, ønsket de å bli mer aktive. Jeg legger ved powerpointslidene fra hele kurset her, men vil i tillegg skrive litt om ett av temaene som var oppe - kildekritikk. Det kan nemlig ikke gjentas for ofte synes jeg.

Akademisk omdømme

I dag har jeg et innlegg sammen med Arve Hjelseth om omdømmeundersøkelser i akademia og hva de ikke kan si oss. Les det i universitetsavisa her: https://www.universitetsavisa.no/ytring/2018/06/26/NTNU-sett-fra-inn-og-...

Eller i Khrono, her: https://khrono.no/omdomme-bovim-gjovik/sprikende-omdomme-hos-ntnu/228432

Autonomien vi ikke trenger

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger

Og forøvrig mener jeg...

Skulle på budsjettseminar. Endte opp med å bli intervjua av en kis. Få med deg mitt Kartago-innspill på slutten.

Kunnskap til salgs

I kveld skal jeg delta i en paneldebatt på Studentersamfundet i Trondheim, om kommersialiseringa av akademia.

Les mer om debatten her: https://www.samfundet.no/arrangement/1516-onsdagsdebatten-kunnskap-til-s...