Humor

Fem kjappe på fredag: Insentiver, Landbruk, "Høyreorientert" presse, Tegneserie og Corbyn!

Vi tar opp igjen tradisjonen med å innimellom poste en oppsummering av et lite knippe kjappe hofteskudd før helga.

(Nå også med innovativ (og arbeidsbesparende) bruk av Facebooks embed-funksjon.)

KUF-komiteen har kommet med en innstilling om Kultur for kvalitet i høyere utdanning
Dessverre, men ikke overraskende, ser det ut som de har lært lite, eller ingenting om måten insentivsystemer faktisk fungerer på.

En kort historie om kilten


Baksidetekst i Klassekampen 15.5.2017.

Mange går sikkert rundt med oppfattelsen av at kilten er et tradisjonsrikt skotsk klesplagg som har dype røtter i hundrevis av år med skotsk nasjonal kultur. I likhet med svært mange andre ideer om nasjonal kultur og historie er nok det feil.

Justisministerens favorittinnvandrer

I et portrettintervju i Dagbladet for litt siden presenterte justisminister Amundsen sin favorittinnvandrer - Supermann (se faksimile).

"Svakt argument, hev stemmen", Nygaard?

Innlegg i Klassekampen 27.1.2017

Johan Nygaard kommenterer 26.1 i likhet med flere andre min kronikk om nyfascistiske bevegelser og venstresiden fra 28.12, nesten en måned på overtid.

Med så lang tid til rådighet hadde jeg forventet noe mer substansielle kommentarer. Mye av innlegget hans består av ulike karakteristikker om hvor "forvirret" undertegnede er, min "primitive" tenkning og mitt "personlige problem". Mest av alt synes innlegget dermed å være preget av den gamle tesen "svakt argument, hev stemmen". Slike karakteristikker er neppe spesielt interessante for Klassekampens lesere.

Dagens rant: Dobbeltbeskatning

I dag kom nyheten om at Arbeiderpartiet ikke vil gjeninnføre arveavgiften.

Det betyr at de som arver eiendom, verdipapirer og aksjer, bedrifter osv. for titalls, endog hundretalls millioner eller flere milliarder av kroner, skal betalle null - 0 - i skatt. Mens de som jobber og sliter for å *tjene* pengene, kanskje en 400 000 i året fort betaler langt over en tredjedel av disse i skatt.

Det har fått Rødt til å gå ut med et par betimelige utspill:

Rød Jul 2016: Årets i siste liten-julegavetips fra alle oss til alle dere

Julegaver kan være slitsomme greier. Derfor bidrar vi på venstresida.net gjerne med å hjelpe til.

Hvis du bor i Trøndelag er selvsagt denne bokbomba en åpenbar julegave til alle politikkinteresserte. Den finnes på bokhandelen:

Juleheftene 2016 - del 2

Nå har de resterende juleheftene kommet i hylla, og det betyr at sentkommere som Varg Veum og Knut Berg kan anmeldes sammen med et knippe andre serier.

Les del 1 av årets julehefteanmeldelser her: http://venstresida.net/?q=node/3830

Jeg gidder som sagt verken kjøpe eller lese heftene som jeg antar er kjappe opptrykk av middelmådige serier, gjort for en kjapp penge. (Hadde jeg gjort det, hadde det nok vært atskillig mer terningkast 1, 2 og 3 her.) Som vanlig i helt tilfeldig rekkefølge:

Juleheftene 2016 - del 1

Julehefter er tradisjon. Det begynner det å bli at jeg anmelder dem også. En utfordring med det er at juleheftene ofte ligner forårets variant ganske mye. Det vil gjerne gjøre at min vurdering ligner også, kanskje blir jeg sittende og spikke fliser på de samme kjepphestene år etter år.

Lese først, skrive etterpå

Heidi Stakset kommenterer i Adresseavisen 19.10 en bok jeg har bidratt til ("Røde Ritas Regime") under overskriften "Menn i allianse mot vår kvinnelige ordfører". Kritikk med et feministisk utgangspunkt er ofte både riktig og nødvendig i dagens samfunn. Staksets tekst gir meg derimot inntrykket av at hun ikke faktisk har lest boken før hun skrev innlegget sitt, men kun basert seg på medieomtalen.

I motsetning til hva enkelte avisoppslag har gitt inntrykk av, er dette nemlig ikke en bok om Rita Ottervik, men om det politiske flertallet, systemet, eller som boktittelen antyder - regimet - hun har ledet siden 2003. To av bidragene, Marvin Wiseths om ordførerrollen og Knut Fagerbakkes om sine erfaringer med samarbeidet, kommer naturlig nok en del innpå Ottervik (hvor Stakset forøvrig også gjengir en feilsitering). Disse har også ikke overraskende fått mest oppmerksomhet i media, men utgjør altså bare en del av boken.

Mitt eget bidrag som omhandler forholdet mellom bystyreflertallet, og her særlig Arbeiderpartiet, og fagbevegelsen i Trondheim nevner Ottervik kun kort på ett punkt. Det er i en analyse av at partiet med frontfiguren (her ordføreren) ofte vil høste æren for positive tiltak, selv om det i realiteten kan være helt andre krefter i en allianse som har jobbet dem fram.

Heller ikke de øvrige bidragene omhandler Ottervik i noen stor grad. Jeg står selvsagt kun inne for mitt eget bidrag i boken, og jeg er f.eks. ofte sterkt uenig i en del av bidragene fra politikere på høyresiden (bl.a. om privatisering etc.).

Jeg mener i sum at Staksets kritikk bommer i svært stor grad. Et tips fra meg til fremtidige analyser av bøker, vil være å lese bøkene først, og skrive kommentarer etterpå.