Vitenskap

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Jeg har fått den ære å være en av de opprinnelige signaturene til et opprop om temaet i tittlen. Det er en viktig kamp som nå pågår om akademias sjel (om jeg får lov å være litt pompøs.) Du MÅ også signere det her:

http://www.opprop.net/valgt_rektor


For ordens skyld gjengir jeg oppropsteksten også direkte under her:


Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?


Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

Når religionen du kritiserer ikke eksisterer

Som skeptiker og ateist har jeg til tider irritert meg en del over enkelte av mine med-skeptikere. Dette gjelder kanskje særlig en del av de såkalte "nyateistene". Jeg har funnet mye av religionskritikken deres ganske så utvitenskapelig og drevet av alt annet enn kritisk tenking.

Akademisk frihet - kun for festtaler?

Innlegg i Universitetsavisa 30.4.2015

Akademisk frihet - kun for festtaler eller også for hverdagen?

Universitetsavisas oppslag fra debatten mellom Aksel Tjora og Gunnar Bovim hadde overskriften “Ledere og ansatte i hver sin verden”. Dersom ledere ved universiteter og høgskoler virkelig lever i en helt annen verden enn sine ansatte er dette svært bekymringsfullt.

Publisering, telling og forskningsformidling

Det har alltid vært et fokus på å publisere i vitenskapen. Dette har derimot blitt forsterket etter at stadig flere forskningsmiljøer er omfattet av ulike typer av målstyringsregimer. Når man belønner på bakgrunn av antall publiserte artikler, vil man naturligvis få publisert stadig flere artikler. Spørsmålet er om mengden artikler er et godt mål for mengden forskning, eller mengden utviklet kunnskap, slik Erik Boye problematiserer i Morgenbladet 20. mars.

To intervjuer

Nylig har jeg blitt intervjuet i to ulike situasjoner. Begge legges selvsagt ut til fri beskuelse på dette eminente nettsted.

I forbindelse med den pågående fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ har jeg etter lang tids kamp fra NTL blitt kjempet inn i en halvveis møtende varaplass i den prosjektgruppen som skal se på "faglig organisering" (på vanlig norsk: fakultetsstruktur). Teknalederen på NTNU har nå utfordret folk til å sette i gang debatten for å få fagmiljøene på banen.

En klargjøring fra Palestinakomiteen om Atzmon

Det er viktig for alle organisasjoner og miljø som ønsker å bli tatt på alvor å gjøre noen klare grenseoppdragninger mot ekstremister og konspirasjonsteoretikere som forsøker å fiske i deres nærmiljø. Derfor er det en svært ryddig og god markering Palestinakomiteen gjør her:

http://palestinakomiteen.no/en-klargjoring-fra-palestinakomiteen-om-atzm...

Rett og plikt til forskning og undervisning


Innlegg i Universitetsavisa sammen med Sturla Søpstad 6.3.2015:
http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article49131.ece

I et intervju i Forskerforum 3. mars, med tittelen “Meir forskingstid til dei beste”, uttaler prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby at “i lengden ser vi det ikke som rimelig at de som yter lite eller ingenting med hensyn til dokumenterte forskningsresultat, skal ha en like raus forskningsressurs som de som drar det tyngste lasset”

Vaksiner og barns rettigheter

Vaksiner har blitt heftig debattert den siste tiden, etter flere meslingeutbrudd både i USA og Tyskland.

Dagbladet har i dag en sak om hvordan relativt mange tyske barn som har fått meslinger som spedbarn har fått en ellers relativt sjelden dødelig følgesykdom. (http://www.dagbladet.no/2015/03/03/nyheter/utenriks/meslinger/vaksine/he... )

Farlig medisin

Thore K. Aalberg har et farlig innlegg i Adresseavisen 5.2 (se faksimile). Han åpner med å glede seg over økt bevissthet rundt antibiotikaresistens. Det er det liten grunn til ikke å være enig med ham i.