Ian Buruma gjør seg i Klassekampen 23.11 til talsmann for å diskutere med representanter for det nye ytre høyre, og slippe dem til på områder som tidligere kanskje ikke har sluppet dem til, som universiteter o.l.

Kronikk i Teknisk Ukeblad 21.11.2017. Klikk på faksimile for større versjon.

I de siste drøye hundre årene har hele verden vært i en hurtig akselererende utviklingsprossess hvor den har endret seg mer og hurtigere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Denne prossessen har i hovedsak vært teknologidrevet.

I dag er jeg medforfatter med en rekke flinke NTL-ere på dette innlegget i Universitetsavisa om midlertidighet i Akademia. Klikk på faksimilen for å lese saken.

Bloggen/facebookgruppen med det etter hvert sørgelig ironiske navnet "Rasjonalitet" har fått litt kritikk den siste tiden.

Artikkel hos Manifest tidsskrift - klikk på faksimile for å komme dit.

Nordmenn har en del systematiske skjeve oppfatninger om samfunnet vi lever i som også påvirker politikken - på en negativ måte. Men det er også langsiktige positive tendenser å se dersom man tilhører venstresida.

Vi fortsetter serien med kjappe klipp og saker fra sosiale media i en oppsummerende fredagspost.

1. Overbefolkning - miljøbevisste må slenge av seg det irrasjonelle befolkningsfokuset:

Som NTL-tillitsvalgt på NTNU sitter jeg i styringsgruppen for samlokalisering av teknologimiljøene på Gløshaugen. Det innebærer at ingeniørmiljøene fra gamle HiST som har vært på Kalvskinnet i nesten hundre år, skal flyttes til Gløshaugen. Det er dessverre lite som skal flyttes fra Gløshaugen, så resultatet vil fort bli trangboddhet - særlig for studenter antageligvis - og manglende samlokalisering av en del miljø som vil bli spredt på Gløshaugen i stedet for mellom Gløshaugen og Kalvskinnet. I den forbindelse ble jeg intervjuet til en sak i Adresseavisen 16.9.

Artikkel i Gnist 3/2017

I både naturvitenskapen, men i aller høyeste grad i samfunnsvitenskapen (jf. positivsmedebatten), er det erkjent at observatøren påvirker eksperimentet. I naturvitenskapen kan man f.eks. ikke observere en partikkel uten å bombardere den med et foton, noe som vil dramatisk endre dens bevegelse. I samfunnsvitenskapen vil en erkjennelse av ulike samfunnsmekanismer kunne endre selve samfunnet, da denne kunnskapen vil kunne spres til menneskene i samfunnet og dermed endre måten disse forholder seg til hverandre på - en samfunnsparallell til det som i psykologien kalles metakognisjon om du vil.

Magasinet Fri Tanke har nylig intervjuet meg om den seneste bokutgivelsen min, ut fra et perspektiv om kritisk tenking.

Klikk på faksimilen under for å komme til nettsiden.

Utdrag fra intervjuet: