Jeg er intervjuet i Universitetsavisa i dag, i en sak med tittelen "Frykt og uro på HiST". Det kunne jo vært verre- Fear and Loathing f.eks., men temaet er alvorlig nok.

I pamfletten "Sosialisme på norsk" har jeg et kort kapittel om hva som gikk galt med de "sosialistiske forsøkene" i det 20. århundre. Jeg bruker relativt liten tid på det. Hovedpoenget er jo å få fram mulige alternative måter å strukturere økonomien på, men det er viktig å få fram de ideologiske og systematiske feilene som førte til menneskelige katastrofer.

I går var jeg så heldig å få holde en innledning for Trondheim Polytekniske forening som en del av Forskningsdagene i Trondheim. Den handlet om framtiden for teknologiutdanningene sett i lys av den pågående fusjonen. Jeg legger selvsagt ut manuset mitt nedenunder. Den påfølgende debatten eller kaffen og kakene som ble servert, kan jeg dessverre ikke by på her.

Takk for invitasjonen.

Min rolle her må jo være å ivareta det viktige innenfra-blikket på de prosessene som foregår fra HiSTs ståsted, samt kanskje å si noe i lys av den fusjonsgruppen jeg sitter i - nemlig gruppen for faglig organisering.

Som enkelte har fått med seg er det igangsatt en fusjonsprosess innen høyere utdanning. Den kanskje største prosessen handler om sammenslåing av NTNU, HiST, HiG og HiÅ. I den forbindelse hander det jeg uttaler meg til media, og det er kanskje på tide med en liten oppsummering.

Adresseavisen 23.9:

Les nettsak (bak betalingsmuren): http://t.co/NHFHS8nXav

Debatten har gått høyt i grannlandet etter at journalister fra Expressen avslørte den høyreekstreme bloggeren Julia Caesar, bl.a. hyppig brukt av norske HRS og Document, som den tidligere DN-journalisten Barbro Jöberger.

To nye vitenskapelige studier gir på hver sin måte et avslørende bilde av hvordan klimafornekterne arbeider.

Den første er en vitenskapelig gjennomgang av publiserte fagfellevurderte artikler som benekter at det foregår betydelige menneskeskapte klimaendringer.
http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-015-1597-5

Fra oppsummeringen:

A gramscian prelude

In my critique of Anders Ehnmark’s Antonio Gramsci, one of the passages I criticize is where Ehnmark seems to disregard the influence class background has on peoples thoughts:

Det er jo hyggelig at Sylvi Listhaug tar seg litt tid fra sin travle statsrådshverdag og valgkamp for å svare på innlegget mitt om insentivordninger.

Kanskje særlig når innlegget er så fornøyelig som dette (klikk på faksimile):

Så gir det meg selvsagt også anledning til å skrive enda litt mer om dette temaet i et tilsvar. Svaret under stod i Klassekampen 15.8.2015.

Man kan selvsagt ikke forvente at alle som åpner munnen om et tema skal ha sett seg inn i forskningsfronten på nevnte emne. Jeg hadde likevel håpet at politikere på nasjonalt toppnivå i det minste hadde et grovt begrep om godt etablert kunnskap innen de områdene de uttaler seg. Dessverre blir man skuffet gang på gang.

Denne gangen er det Frp´s Sylvi Listhaug som har rotet seg ut på den tankemessige vidotta når hun som leder for et internt kunnskapsutvalg i Frp nå går inn for økonomiske belønningsmidler til elever som fullfører videregående skole på to år. Ideen er selvsagt basert på at økonomiske insentiver skal få flere til å gjøre et bedre arbeid og gjennomfører hurtigere, noe som igjen vil spare samfunnet for ressurser.

Hva er problemet med dette resonnementet? La meg referere et par studier og resultatene fra dem.

Økonomen Dan Ariely m. tre kolleger gjorde i 2005 en studie av en gruppe MIT-studenter. De ga studentene en mengde oppgaver som involverte både kreativitet, motorikk og konsentrasjon. De forsøkte også å innføre belønningssystemer av ulike slag. For rent motoriske oppgaver førte belønningene til bedre ytelse, men for oppgaver som krevde selv helt enkle kognitive ferdigheter ble resultatet omvendt. Studentene som ble tilbudt belønning løste oppgaven dårligere enn de som ikke ble det. Og jo større belønningen ble - jo dårligere ble resultatet.

I dag er det 70 år siden USA slapp den første av to atombomber over Japan. I den anledning deler vi et utdrag fra et intervju BBC gjorde med fysikeren Richard Feynman som var en del av Manhattan-prosjektet, hvor han blant annet diskuterer de etiske aspektene ved atombomben.