Diskusjonene har gått høyt etter at førsteamanuensis Øyvind Eikrem lot seg bruke av Resett i deres forsøk på å ramme inn det tragiske dobbeltdrapet i Trondheim nylig inn i et fremmedfiendtlig narrativ med hensikt å spre frykt. (Sorry, jeg lenker ikke dit, jeg mener det er uetisk å hjelpe denne sida høyere opp på Google-rankingen.)

Etter dette fikk han åpen kritikk av et par stipendiater i fagtidsskriftet Fontene.

Jepp folkens. Nå kan dere lese meg også på pensum i Examen philosophicum. I hvert fall hvis du tar enkelte bestemte studieretninger ved Universitetet i Stavanger.

Hvordan bidrar nå det å få nok en middelaldrende hvit mann på exphilpensum til noen avkolonisering av akademia, kan du jo spørre? Og jeg må nok istemme. Det hjelper neppe mye på det, men jeg er i det minste rød på innsida.

For litt siden holdt jeg et skriverkurs for et lokallag i Utdanningsforbundet. I lys av barnehageopprøret og Malkenessaken, ønsket de å bli mer aktive. Jeg legger ved powerpointslidene fra hele kurset her, men vil i tillegg skrive litt om ett av temaene som var oppe - kildekritikk. Det kan nemlig ikke gjentas for ofte synes jeg.

I forbindelse med å ha sett på en del kognitive skjevheter har jeg sett at mange av dem, som f.eks. Dunning Kruger-effkten delvis handler om at vi har et overdrevent selvbilde - vi tror vi er bedre og flinkere til det meste enn det vi faktisk er (med unntak av ting vi faktisk er veldig flinke til).

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

I dag har jeg et innlegg sammen med Arve Hjelseth om omdømmeundersøkelser i akademia og hva de ikke kan si oss. Les det i universitetsavisa her: https://www.universitetsavisa.no/ytring/2018/06/26/NTNU-sett-fra-inn-og-...

Eller i Khrono, her: https://khrono.no/omdomme-bovim-gjovik/sprikende-omdomme-hos-ntnu/228432

Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

De siste par ukene har jeg holdt et par foredrag med delvis overlapp. Det finnes ikke noe opptak, men jeg kan dele et par bilder og den mest komplette versjonen av powerpointpresentajsonen. Nå gjør jeg et bevisst valg med å ikke ha masse tekst på slidene mine, så bruk fantasien.

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger

I kveld skal jeg delta i en paneldebatt på Studentersamfundet i Trondheim, om kommersialiseringa av akademia.

Les mer om debatten her: https://www.samfundet.no/arrangement/1516-onsdagsdebatten-kunnskap-til-s...