I forbindelse med å ha sett på en del kognitive skjevheter har jeg sett at mange av dem, som f.eks. Dunning Kruger-effkten delvis handler om at vi har et overdrevent selvbilde - vi tror vi er bedre og flinkere til det meste enn det vi faktisk er (med unntak av ting vi faktisk er veldig flinke til).

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

I dag har jeg et innlegg sammen med Arve Hjelseth om omdømmeundersøkelser i akademia og hva de ikke kan si oss. Les det i universitetsavisa her: https://www.universitetsavisa.no/ytring/2018/06/26/NTNU-sett-fra-inn-og-...

Eller i Khrono, her: https://khrono.no/omdomme-bovim-gjovik/sprikende-omdomme-hos-ntnu/228432

Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

De siste par ukene har jeg holdt et par foredrag med delvis overlapp. Det finnes ikke noe opptak, men jeg kan dele et par bilder og den mest komplette versjonen av powerpointpresentajsonen. Nå gjør jeg et bevisst valg med å ikke ha masse tekst på slidene mine, så bruk fantasien.

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger

I kveld skal jeg delta i en paneldebatt på Studentersamfundet i Trondheim, om kommersialiseringa av akademia.

Les mer om debatten her: https://www.samfundet.no/arrangement/1516-onsdagsdebatten-kunnskap-til-s...

I siste nummer av tidsskriftet Forskningspolitikk fra NIFU, har jeg en artikkel om publiseringssystemet i akademia, og om aktørene som i møte med dette tar i bruk arbeiderbevegelsens gamle slagord - tvers gjennom lov til seier.

Les teksten hos Forskningspolitikk: http://fpol.no/tidsskriftroverne/

Pdf-versjon av hele bladet: http://fpol.no/wp-content/uploads/2018/02/Forskningspolitikk-1-2018.pdf

Researchgate: https://www.researchgate.net/publication/323572483_Tidsskriftroverne

Kronikk i Adresseavisen 5.2.2018. I versjonen under har jeg beholdt et par avsnitt jeg måtte kutte for å komme under 5500 tegn, samt lagt ved kildeliste og lenker i form av sluttnoter.

Illusjonen om den gyldne fortiden

Innlegg i Morgenbladet 22.12.2017. Klikk på faksimile for større versjon.

På tampen av 2017 hadde jeg et innsmett i Morgenbladet om bruken av publikasjonspoeng i forbindelse med omorganiseringen (som nå er lagt på is) i Statistisk Sentralbyrå.

Innlegget er gjengitt under, men kan også leses hos Morgenbladet her: https://morgenbladet.no/ideer/2017/12/bruk-og-misbruk-av-forskningspubli...