Vitenskap

Xocai - dobbelt svindel og mafiametoder

Som den observante leser av denne bloggen kanskje har fått med seg, har venstresida.net i dag publisert to blogposter av eksterne gjesteskribenter. Dette er en del av en internettkampanje mot de som står bak Xocai-sjokoladen. Mannen bak bloggen som opprinnelig hadde publisert disse kommentarene ble truet med rettssak kombinert med svært dårlig skjulte trusler mot ham selv og familien.

Hans arbeidsgiver ble også truet (selv om det var en privat blogg), og til syvende og sist endte det med at han fjernet innleggene for å slippe denne belastningen. Gunnar Tjomlid har skrevet utførlig om denne prosessen her: http://tjomlid.com/?p=6650 (På grunn av stor pågang har siden innimellom vært nede, du finner kommentaren speilet her: http://t.co/Od3yk038 )

Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai-distributør

Denne artikkelen av en anonymisert gjesteskribent er republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Revet sjokolade 300x225Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Hva er det NOKUT driver med?



Som fylkestingsrepresentant i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag blir du innimellom satt i ymse styrer, utvalg og arbeidsgrupper. En av de arbeidsgruppene jeg har havnet i skal utvikle en strategi for Fagskolen i Sør-Trøndelag.

Det er sikkert mange som ikke vet helt hva fagskolen er (og det er vel også noe av problemet til fagskolen). Fagskolen er en to-årig profesjonsrettet yrkesutdanning, som bygger på fagbrev fra VGS. Forenklet kan man kanskje si at fagskolen er for yrkesfag det universiteter og høgskoler er for studiespesialisering. Fagskolen kan være et viktig alternativt kompetansehevningsløp til høyere utdanning.

Hovedtale til de humanistiske konfirmantene på Røros

I år ble jeg bedt om å holde hovedtalen til de humanistiske konfirmantene på Røros i Storstuggu 26/5 2012, noe jeg selvsagt gjerne ville. Talen hadde fokus på vitenskapelighet og kritisk tenking, og du kan lese den under:

Konfirmanter, foreldre, besteforeldre, slekt, venner, og eventuelle andre som måtte være glemt: Gratulerer med dagen!

Forskningens veier etter 22. juli

Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving skriver i Dagbladet http://www.dagbladet.no/2012/05/15/kultur/debatt/kronikk/terror/forsknin...

Ny finansieringsmodell


Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

Konsensus og vitenskap

Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemminger. De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?

Vitenskap eller ideologi

Etter min kronikk i Adresseavisen rett før påske hvor jeg gikk rimelig hardt ut mot klimafornektere, var jeg spent på om det kom til å avstedkomme de samme ekstreme reaksjonene som da jeg gikk ut mot homeopati i 2010. Konspirative grupper preget av irrasjonelt tankesett har det med å være de kjappeste på hugget, det være seg kilmafornektere, 9-11-konspiratorikere, islamofober (hvori opptatt de mest ekstreme israelvennene) eller alternativmedisinere.

Gratisarbeid!

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nylig gitt ut en rapport som undersøker arbeidstid hos ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Der fant de ut at gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid hos vitenskapelig ansatte er på 47,6 timer i uken.

Det er over 10 timer mer i uken enn det normal arbeidstid tilsier. Lite av denne arbeidstiden er selvsagt (for de som kjenner sektoren) betalt. Lite av den er også direkte pålagt av arbeidsgiver. Indirekte er situasjonen annerledes. Rapporten viser at det stort sett er forskningsarbeidet det ikke er rom for i løpet av arbeidsdagen, og som dermed pågår på kveldstid.