Vitenskap

Betraktninger i anledning NTNUs 14 års-jubileum

Jeg har lenge gått og småmurret over at den gamle utdanningen min (cand.scient) som jeg begynte på ved NTNU på Lade i 1996 blir oversett eller i det minste svært stefaderlig behandlet i alle historiske beretninger om NTNU - inkludert den nye jubileumsboken. Det kan jeg i og for seg leve med, selv om det altså ikke er bare gamle NTH'ere som kan være sure og nostalgiske over utviklinga. Jeg vil vel påstå at NTH-miljøet har minst å klage over.

The construction of reality

No, this is not some postmodern or post-structuralist article, all about how reality is an construction of whatever. It is rather an essay on how we all subconsciously construct our own internal image of reality. An image we rarely think of, but which form the basis of all most all our decisions.

In modern day we have a large variety of more or less scientifically validated sources of knowledge about the world around us - both nature and society. Everything from opinion polls to figure out what a population thinks, to double blind tests to see if a medical procedure has the desired effect, to a large amount of quantitative and qualitative research on a huge variety of issues.

However not many people go to scientific peer-review journals, statistical bureaus, and other sources of that kind to actively build a image of the world they inhabit. Rather the image builds itself as a result of a cumulative array of impressions and single pieces of information.

Homøopater omgår hovedpoenget

I likhet med virkestoffene i homøopatiske preparater, virker det som debatten i Adresseavisen nå er i ferd med å tynnes ut til intet. Det er kanskje greit nok, hadde det ikke vært for at det har drypper inn noen innlegg mot meg, samtidig som jeg har slitt med å få svar på trykk. Kan det være noen fra alternativmiljøet som har sommerjobb i Adresseavisens debattredaksjon?

The Spirit Level - slides

Til glede for alle statistikk-nerder, har mange av grafene og figurene fra den tidligere omtalte "The Spirit Level" (http://venstresida.net/?q=node/1010 ) nå blitt lagt ut på nett. Nyt dette viktige verktøyet, og bruk det:

Myteknusing: Galilei, Marx, Darwin og Einstein

Vi følger opp den tidligere sukseen med myteknusing, hvor vi tok for oss både rødvin, bilparken og den kinesiske mur med en mer personfokusert runde, hvor vi vil forsøke å avkrefte en del litt for vanlige myter som har latt seg bli spredd til dagens ungdom om fortidens store vitenskapsmenn.

Galilei beviste ikke at jorda var rund!
Denne begynner heldigvis en del å ha fått med seg, men jeg tar den med likevel siden jeg for ikke lenge siden hørte en prominent trondheimspolitiker (jeg skal ikke nevne navnet, iallfall ikke hvis ingen spør spesielt) gjenta denne myten i en tale i en større politisk forsamling i regionen. Mange går nemlig rundt og tror at det var italieneren Galileo Galilei som viste at jorden var rund, og at det var det som gjorde at han kom i klammeri med pavekirken.

Homøopati-debatt

Kortversjonen av denne teksten stod på trykk som kronikk i Adresseavisen 21/7 2010. Faksimile under:

Er homøopati bare svindel?

23/6 hadde Adresseavisen et helsides oppslag om en gutt som hadde blitt kvitt allergiplagene sine ved hjelp av homøopatimedisin (ikke på nett). Samtidig stod den kjente illusjonisten og skeptikeren James Randiscenen i Reykjavik. Her tyllet han i seg en flaske med arsenikk – og overlevde helt fint. Årsaken? Randi drakk "homøopat-varianten" av giften.

Adresseavisen forklarer i sin artikkel at homøopati baserer seg på å behandle "likt med likt". I utgangspunktet høres det kanskje litt rart ut å skulle behandle noen med mer av det som gjør dem syke. Det virker jo ikke bare uvitenskapelig, men også tvert mot all sunn fornuft. Det som likevel gjør at homøopatien ikke er direkte farlig er at homøopatimedisin også er basert på ekstrem uttynning av "virkestoffet".

Politikk og statistikk

Klassekampen hadde 25/5 et forsideoppslag om hvordan Rødt i valget tapte velgere til Ap og SV. Dette baserer de på tallene fra Bernt Aardals m.fl. sin valgundersøkelse for SSB.

Markedsmekanismer gir mindre handlingsrom

Vel, jeg er ikke snauere enn at jeg tar opp temaet fra Klassekampen-kronikken min også i Høgskoleavisa. (På grunn av HAs litt spesielle webløsning, vil teksten først ligge her: http://hit.hist.no/nr_06_29april_2010/kronikk_ronny.html
Men etter neste nummer er ute, vil den bli forvist hit:
http://hit.hist.no/arkiv_folder/nr_06_29april_2010/kronikk_ronny.html )

Innenfor høyere utdanning har det ikke manglet på utvalg og arbeidsgrupper, NOUer og andre offentlige rapporter og dokumenter om sektoren. Det hittil siste i rekken er rapporten fra det såkalte Handlingsromsutvalget, som nylig leverte rapporten «Hand-lingsrom for kvalitet». Arbeidsgruppen skulle se på – ja du gjettet det vel – handlingsrommet i sektoren.

Mer frihet til å forske

Resultatbasert finansiering gir mindre handlingsrom for universitetene.

Innenfor høyere utdanning har det ikke manglet på utvalg og arbeidsgrupper, NOUer og andre offentlige rapporter og dokumenter om sektoren. Det hittil siste i rekken er rapporten fra det såkalte Handlingsromsutvalget, som nylig leverte rapporten ”Handlingsrom for kvalitet”. Arbeidsgruppen skulle se på den tlisynelatende selvmotsigelsen i at sektoren på tross av økte bevilgninger opplever mindre muligheter til å ta strategiske valg på faglig grunnlag - dvs. mindre handlingsrom.