Vitenskap

Du får det du måler

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Tre skritt fram - og to tilbake?

Det er flere positive elementer i regjeringens nylig framlagte forskningsmelding.

En evaluering av kvalitetsreformen er for eksempel på høy tid. Mange tilbakemeldinger, og en god del statistikk tyder på at den varslede tettere oppfølgingen av studentene har uteblitt. Når mange studier også er kortet ned, og man har innført insentivsystemer som belønner hurtig gjennomføring, er det etter hvert mye som tyder på at kvantitet har stått mer i førersetet enn kvalitet og at forskningsbasert undervisning kanskje dukker oftere opp i festtaler enn i hverdagen på universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis vil en gjennomgang avdekke virkeligheten for norske studenter, og det vil være mulig å rette opp kursen.

Et annet viktig grep regjeringen nå gjør er å foreslå Open Access som prinsipp for all offentlig finansiert forskning. Det er et langt steg i retning fri og åpen forskning, noe som er grunnlaget for solid vitenskap. Dette vil gjøre det enklere for alle å lete opp forskningsbasert kunnskap på de stadig flere områdene hvor det etterspørres, og det sikrer at vi i Norge vil bidra til den globale kunnskapsdugnaden som de internasjonale forskningsmiljøene skal utgjøre.

Myteknusing: Sekstiåttermyter

Det er på tide med en ny runde myteknusing. Denne gang om sekstiåtterbevegelsen. Jeg plukket nettopp ut en bok som hadde samlet støv i biblioteket siden jeg anskaffet den og skummet deler av den for noen år tilbake, og leste litt av den litt grundigere. Konklusjonene følger.

Få ting i nyere norsk historie er så myteomspunnet som den såkalte 68'er-generasjonen. Det finnes mange myter, og noen av dem har kanskje en del for seg. En del av dem er nok likevel rett og slett feil. Også i etterkant av 68 har selvsagt mange sterke politiske og ideologiske interesser av å spre ulike oppfatninger om denne generasjonen.

I 2008 kom Tor Egil Førland og Trine Rogg Korsvik med det som nok er den største kvantitative undersøkelsen av norske 68'ere- "Ekte sekstiåttere". Selv om den på tross av et stort datatilfang (1246 respondenter) selvsagt har de svakheter som følger med selvrapportering og en noe lav svarprosent, representerer nok undersøkelsen den til nå beste kunnskapen vi har om denne generasjonen. Jeg skal ikke ta for meg alle konklusjonene i boken, og heller ikke alt den ikke kan konkludere med, men jeg skal ta opp et par vanlige myter, som viser seg rett og slett å ikke stemme (de er jo som kjent de mest interessante), pluss et litt nerdete punkt. Siden studien ensidig tar for seg studenter ved Universitetet i Oslo, gjør selvsagt også dette at den får et noe snevert nedslagsfelt, men UiO var utvilsomt et radikalt kraftsentrum den gangen, så bildet derfra er absolutt interessant.

Rektorvalg!

rektorvalg
GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.

Teknologi og vitenskap: - Metode etikk og miljøpåvirkning

Jeg er helt enig med regjeringen som i Forskningsmeldinga slår fast at offentlig finansiert forskning bør gjøres fritt tilgjengelig for alle. Jeg vil også gjerne strekke det enda litt lenger og si at alt slags materiell som vitenskapelige ansatte på norske universiteter og høgskoler produserer - i hvertfall det som kan ha noen ekstern interesse - bør være fritt tilgjengelig for alle.

Når jeg skulle undervise et nytt kurs i fjor høst oppdaget jeg at det ikke fantes noen gode læremidler i faget, go jeg måtte dermed lage et kompendium sjøl. Det bestod både av å lete opp ting andre hadde skrevet, men også i å skrive noe sjøl. Jeg kan selvsagt ikke legge ut andres tekster på nett uten deres godkjennelse, men jeg kan legge ut mine egne, og jeg kan legge ut innholdsfortegnelsen slik at alle kan finne gode lesetips til temaene.

Vår tids viktigste debatt

Den viktigste problemstillingen vår verden står overfor i tiårene som kommer er hvor vidt og eventuelt hvordan, vi kan kombinere en økonomi som trenger kontinuerlig vekst for å ikke være i krise, med en natur som ikke tåler særlig mer utslipp og forbruk av ikke-fornybare ressurser.

Ingen av de største partiene ønsker å se grundig på denne problemstillingen. Jens Stoltenberg tok opp miljøproblemene i artikkelen “Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen” i Samtiden 3/2006, hvor han sammenligner dagens globale klimaproblemer med kampen mot KFK-gassene som svekket ozonlaget på 90-tallet. Han setter sin lit til teknologiutviklingen og politisk handlekraft for å forsterke denne.

Glad i fakta?

Solveig Mohr og Kate Feby fra Norske Homeopaters Landsforening etterspør i en kronikk i Klassekampen 14. mars blant annet mer informasjon om homeopati (se faksimile). Jeg vil gjerne bidra:

* Homeopati baserer seg på en teori fra 1700-tallet om at «likt kurerer likt» og at effekten av en medisin blir sterkere jo mer fortynnet den er. Den oppstod før man kjente til dagens strukturer på atomer og molekyler, og de fleste homeopatiske preparater er så fortynnet at de er fullstendig uten virkestoff.

* Homeopatimedisin er dermed kun rent vann, eller sukkerpiller. De er i det minste eksklusive: Dyrere drikke enn Voss, og dyrere snop enn Anton Berg.

Hvorfor stemmer ikke forskere Frp?

Civita-medarbedier, UiO-professor og Høyrekandidat Torkel Brekke, skriver på NTK Ytring at det er et demokratisk problem at forskere jevnt over stemmer til venstre for befolkningen forøvrig.

Jeg tror nok i så fall det er et vel så stort problem at høyresiden er overrepresentert andre steder, men det kan være interessant å se på årsakene til at det er slik, og om det er så skjevt som Brekke framstiller det.

Ting jeg burde skrevet om

I det siste har jeg hatt det litt travelt. Dessverre dukker det stadig opp ting som burde kommenteres, derfor en kjapp oppsummering av hva jeg burde skrevet om og utdypet om jeg hadde tid.

1. Vekst og miljø