Vitenskap

Kitchen Notebooks - Gramsci, common sense and the Norwegian right

Like Antonio Gramsci found himself confined to Mussolini's dungeons, having to jot down short lines of thought in small notebooks, I at times find myself confined to the kitchen table, by a laptop, forced by an uncontrollable impulse to comment on something I have seen or read, to write a few short lines about some subject.

I recently started reading Monthly Review Press’ edition of Antonio A. Santucci’s Antonio Gramsci. One of the best known concepts Gramsci developed is the concept of "common sense". Gramsci describes common sense as:

common sense identifies exact, simple, and practi­cal causes through a set of judgments, and it does not allow itself to be drawn into metaphysical, pseudo-profound, pseudo-scientific, etc., quibbles and absurdities” (Q, p. 1334) (quoted in Santucci p 139).

This is a description which I find quite precise to this date. The focus on exact and simple causalities makes it difficult to introduce more complex ideas (or ideas that seem more complex) when you have political opponents that counter your ideas with more simple concepts.

Realfagssatire og kunnskap

Frps Sivert Bjørnstad har i Adresseavisen 21/12 en kronikk på trykk som ved første øyekast ser ut som en satirisk tekst. Hvordan skal man ellers tolke det når en representant for det politiske partiet som har gått lengst i å fornekte naturvitenskapelig kunnskap (klimaendringer), gjør seg høy og mørk på bakgrunn av Pisa-resultatene.

La olja ligge

Rødt var eneste parti som stemte mot da Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag 26/11 avleverte et høringssvar som var positivt til mer oljeutvinning utenfor Trøndelag.

Det er et vitenskapelig faktum at dersom vi skal løse klimaproblemene må 2/3 av dagens kjente reserver av fossilt brensel bli liggende. Dersom vi i rike Norge, som har og kan skaffe oss andre bein å stå på enklere enn de aller fleste andre land ikke skal kunne la vår olje ligge, hvem skal da gjøre det? Og med hvilken tyngde kan vi da tale klimaets sak internasjonalt?

flaws in peer-review

Michael Eisen at it is NOT junk
http://www.michaeleisen.org/blog/?p=1439

KonspiraNorge – en kommentar

Siden jeg ble invitert til å sitte i en paneldebatt ved lanseringen av denne boka, forhåpentligvis på grunn av mitt langvarige arbeid mot konspirasjonstenkning i ulike former, ba jeg jo forlaget sende meg en kopi av boka så jeg kunne forberede meg. Siden de ikke hadde fått den fra trykken enda, sendte de meg en PDF. Det var enten veldig modig gjort, eller så visste de ikke at det er jeg som har ført i pennen det meste som står om fildeling i Rødts program. Jaja- den som intet vover, intet vinner.

Jeg har selvsagt gjort meg noen tanker rundt boka og temaet, og jeg har tenkt å dele noen av dem her. Det blir, må jeg advare om på forhånd, en noe springende tekst som mer eller mindre følger min tankestrøm etter lesningen, og hvor jeg bruker uforholdsmessig mye tid og plass på mindre detaljer enn de strengt tatt fortjener. Så vær advart.

Ansatte trenger frihet og tillit

Kronikk i NTL-magasinet 26/8 2013

Miljø og økonomi


FAKSIMILE: klikk på bildet for større versjon, eller les i ren tekst under.

Alternativ alternativ behandling

De siste par årene har det vært en del fokus på hvordan alternative behandlere krever svimlende summer av godtroende nordmenn med ymse vondter for behandlinger og medisiner fullstendig uten noen dokumentert effekt. Jeg synes det er dumt at helseplager skal måtte følges med dårlig økonomi, og vil derfor foreslå noen egne og helt gratis alternativer til den alternative behandlingen. For lesere som er skeptiske til vitenskap og den skumle “reduksjonismen”, kan jeg berolige med at jeg ikke har funnet noen fagfellevurderte artikler som bekrefter effekten av behandlingene under for noen spesifikke lidelser.

Du får det du måler

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.