Vitenskap

flaws in peer-review

Michael Eisen at it is NOT junk
http://www.michaeleisen.org/blog/?p=1439

KonspiraNorge – en kommentar

Siden jeg ble invitert til å sitte i en paneldebatt ved lanseringen av denne boka, forhåpentligvis på grunn av mitt langvarige arbeid mot konspirasjonstenkning i ulike former, ba jeg jo forlaget sende meg en kopi av boka så jeg kunne forberede meg. Siden de ikke hadde fått den fra trykken enda, sendte de meg en PDF. Det var enten veldig modig gjort, eller så visste de ikke at det er jeg som har ført i pennen det meste som står om fildeling i Rødts program. Jaja- den som intet vover, intet vinner.

Jeg har selvsagt gjort meg noen tanker rundt boka og temaet, og jeg har tenkt å dele noen av dem her. Det blir, må jeg advare om på forhånd, en noe springende tekst som mer eller mindre følger min tankestrøm etter lesningen, og hvor jeg bruker uforholdsmessig mye tid og plass på mindre detaljer enn de strengt tatt fortjener. Så vær advart.

Ansatte trenger frihet og tillit

Kronikk i NTL-magasinet 26/8 2013

Miljø og økonomi


FAKSIMILE: klikk på bildet for større versjon, eller les i ren tekst under.

Alternativ alternativ behandling

De siste par årene har det vært en del fokus på hvordan alternative behandlere krever svimlende summer av godtroende nordmenn med ymse vondter for behandlinger og medisiner fullstendig uten noen dokumentert effekt. Jeg synes det er dumt at helseplager skal måtte følges med dårlig økonomi, og vil derfor foreslå noen egne og helt gratis alternativer til den alternative behandlingen. For lesere som er skeptiske til vitenskap og den skumle “reduksjonismen”, kan jeg berolige med at jeg ikke har funnet noen fagfellevurderte artikler som bekrefter effekten av behandlingene under for noen spesifikke lidelser.

Du får det du måler

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Tre skritt fram - og to tilbake?

Det er flere positive elementer i regjeringens nylig framlagte forskningsmelding.

En evaluering av kvalitetsreformen er for eksempel på høy tid. Mange tilbakemeldinger, og en god del statistikk tyder på at den varslede tettere oppfølgingen av studentene har uteblitt. Når mange studier også er kortet ned, og man har innført insentivsystemer som belønner hurtig gjennomføring, er det etter hvert mye som tyder på at kvantitet har stått mer i førersetet enn kvalitet og at forskningsbasert undervisning kanskje dukker oftere opp i festtaler enn i hverdagen på universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis vil en gjennomgang avdekke virkeligheten for norske studenter, og det vil være mulig å rette opp kursen.

Et annet viktig grep regjeringen nå gjør er å foreslå Open Access som prinsipp for all offentlig finansiert forskning. Det er et langt steg i retning fri og åpen forskning, noe som er grunnlaget for solid vitenskap. Dette vil gjøre det enklere for alle å lete opp forskningsbasert kunnskap på de stadig flere områdene hvor det etterspørres, og det sikrer at vi i Norge vil bidra til den globale kunnskapsdugnaden som de internasjonale forskningsmiljøene skal utgjøre.

Myteknusing: Sekstiåttermyter

Det er på tide med en ny runde myteknusing. Denne gang om sekstiåtterbevegelsen. Jeg plukket nettopp ut en bok som hadde samlet støv i biblioteket siden jeg anskaffet den og skummet deler av den for noen år tilbake, og leste litt av den litt grundigere. Konklusjonene følger.

Få ting i nyere norsk historie er så myteomspunnet som den såkalte 68'er-generasjonen. Det finnes mange myter, og noen av dem har kanskje en del for seg. En del av dem er nok likevel rett og slett feil. Også i etterkant av 68 har selvsagt mange sterke politiske og ideologiske interesser av å spre ulike oppfatninger om denne generasjonen.

I 2008 kom Tor Egil Førland og Trine Rogg Korsvik med det som nok er den største kvantitative undersøkelsen av norske 68'ere- "Ekte sekstiåttere". Selv om den på tross av et stort datatilfang (1246 respondenter) selvsagt har de svakheter som følger med selvrapportering og en noe lav svarprosent, representerer nok undersøkelsen den til nå beste kunnskapen vi har om denne generasjonen. Jeg skal ikke ta for meg alle konklusjonene i boken, og heller ikke alt den ikke kan konkludere med, men jeg skal ta opp et par vanlige myter, som viser seg rett og slett å ikke stemme (de er jo som kjent de mest interessante), pluss et litt nerdete punkt. Siden studien ensidig tar for seg studenter ved Universitetet i Oslo, gjør selvsagt også dette at den får et noe snevert nedslagsfelt, men UiO var utvilsomt et radikalt kraftsentrum den gangen, så bildet derfra er absolutt interessant.