Vitenskap

DAB-sirkuset

Nå, like før overgangen til DAB+ og slukkingen av FM-nettet begynner det å bli en smule debatt. Det finnes både gode og dårlige argumenter for å komme med kritikk. Jeg har tidligere ikke giddet å bry meg om en tross alt ikke så stor og viktig sak, men nå - endelig kom ånden over meg. Jeg har i det kommende tenkt å kritisere noen av de dårlige argumentene før jeg rir egne kjepphester rundt digitalisering.

Enkelte slåss hardnakket mot slukkingen av FM-nettet. Kvaliteten på argumentene mot varierer nok. Et spørsmål om dekningen er god nok overalt etc. vil selvsagt være et gradsspørsmål og er ikke et argument mot overgangen, men bare mot at vi skal gå over i 2018 f.eks. og ikke i 2017. Her kan jo folk ha litt ulike vurderinger. Enkelte stiller likevel et rungende spørsmål om "hvorfor", og mener man kan avblåse hele overgangen - dagens FM-nett fungerer jo godt nok. Det synes jeg er et dårlig argument, for her ligger svarene fram i dagen.

En ting er at hele landet, så framt man får tilstrekkelig dekning etter hvert selvsagt, vil få tilgang til NRK Alltid Nyheter og alle de andre nisjekanalene som så langt bare storbyer og større tettsteder har kunnet lytte på på noe annet enn internett. Det viktigste er nok likevel båndbredde. Digital radio krever mye mindre båndbredde enn FM-nettet, og båndbredde er et knapphetsgode i vårt samfunn. En overgang til digital radio vil dermed kunne bety mange frigjorte bølgelengder som kan bidra til å dekke inn et stadig økende behov for trådløs overføring av datatrafikk av ulike slag.

En Clinton-supporters bekjennelser...

Pål Steigan er nok fortsatt litt bitter og sår etter at jeg pekte på hans mange koblinger til høyreradikale konspirasjonsnettsider og konspirasjonstenking for noen måneder tilbake.

Kildekritikk-hjelp


Internett kan, som vi alle vet, være frustrerende. Internett har gjort ytringsmulighetene for alle mye større. Det er i utgangspunktet et gode.

Kunnskapsløs kunnskapsinstitusjon?

Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på dette fra NTNUs innkjøpsreglement av en kollega:

En ting er at det kan oppleves som stivbeint regelrytteri. Det verste for meg er likevel noe annet.

Det er ikke så rart...

En tekst hvor jeg tar for meg hvordan grunnlaget for deler av den rasismen vi ser i dag, er å finne i tidligere tiders skolepensum og populærvitenskap.

Kakhi-folket
"Innvandringsdebatten" tar fortsatt mye plass i offentligheten. Jeg har få virkelig høyreekstreme blant de jeg følger i sosiale (og andre) medier, men jeg registrerer at enkelte klager over at debatten har blitt så polarisert. Det er jo forståelig. På den ene siden har du de høyreekstreme som har begått drap, tent på asylmottak, stadig begår ulike andre voldsepisoder og som kontinuerlig overstrømmer alle som ytrer seg mot dem (men særlig unge kvinner som måtte slumpe til å være noe mørkere i huden enn dem) med trusler om vold og grov hets. På den andre siden har du "såkalte antirasister" som på grovt vis stempler motdebattanter ved å karakterisere enkle gruppekarakteristikker av ulike etniske eller religiøse grupper som "rasistiske". Det er jo åpenbart at denne type godhetstyrannisk og snillistisk stempling og slike personangrep (det er jo tross alt en persons meninger de angriper, så da er det per definisjon personangrep!) er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.

Israelbesøk med etiske problemer


Oppslag i klassekampen 8.9.2016

De siste månedene har det vært en del debatt om NTNUs planlagte deltagelse på en reise til Israel for å etablere forskningssamarbeid med Israelske forskningsmiljø. I den forbindelse var jeg, på vegne av NTL i Klassekampen den 8.9, hvor jeg i hovedsak kritiserte NTNUs manglende vilje til å overhode gjøre en etisk vurdering av saken før de drar i vei, noe som fikk støtte fra den forskningsetiske komiteen (se faksimile i bunnen av saken). I det følgende vil jeg begrunne litt mer, både hvorfor en slik vurdering er nødvendig, samt hvorfor den bør ende opp med at man bør avstå fra dette samarbeidet.

En bedre religionskritikk

I dagens Fokus-tekst i Klassekampen fortsetter jeg den stolte tradisjonen "selvpisking". Denne gang på vegne av oss ateister.

Klikk på faksimilen for å lese den i større versjon, eller lest teksten under.

En bedre religionskritikk

Ikke så rent sjelden kommer det påstander om at venstresiden ikke tør eller vil kritisere religion. Dette blir innimellom fulgt av anklager om at religionskritikk fort møtes med rasismeanklager. Som religionskritisk ateist føler jeg selv sjelden på det problemet, men innimellom føler jeg et ubehag med en del argumenter som framstilles som religionskritikk. Den kan nemlig også være rasistisk.

De genetiske ulikhetene mellom mennesker er så små at det ikke gir mening å snakke om "raser" (underarter) i noen biologisk forstand. Det betyr selvsagt ikke at rasisme ikke finnes. De fleste moderne rasismedefinisjoner knytter ikke rasisme opp til biologi, men til en oppdeling av mennesker i grupper som gis negative essensielle trekk (se. f.eks. Bangstad&Døving "Hva er rasisme?"). Disse gruppene kan gjerne være religiøse eller kulturelle så lenge religionen eller kulturen gis like entydig definisjonsmakt som "rase" tidligere gjorde. Et godt eksempel på dette er når demografi dras inn i debatter rundt innvandring og religion og selv ufødte barn dermed tillegges bestemte holdninger og egenskaper. Undersøkelser viser dessverre at rasistiske oppfatninger fortsatt er ganske utbredt i Norge (se f.eks. HL-senterets "Antisemittisme i Norge").

Et lite innsmett om ingeniørflytting

Jeg har tidligere uttalt meg kritisk om de mulige konsekvensene NTNU-fusjonen får for de treårige ingeniørutdanningene.
Les her: http://venstresida.net/?q=node/3807

Nå kjører Universitetsavisa en oppdatering etter det er bestemt at de aktuelle fagmiljøene i første omgang skal flytte inn i det nybygde teknologibygget: http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/08/11/Teknologimilj%C3%B8er-...

Når teknologien bryter ned fellesskapet

Informasjonen vi får gjennom sosiale medier baseres ofte på tidligere klikk. Da er vi på vei inn i en verden hvor vi strykes medhårs, og får bekreftet våre verdensbilder og fordommer.

Nylig kom meldingen om at noen aviser planlegger å levere skreddersydde nyhetssider tilpasset individuelle lesere ved hjelp av ulike data-algoritmer. Der følger de en vei som både bl.a. Google og Facebook har gått opp før.

Blir ingeniørutdanningen fusjonstaper?

Jepp, jeg har vært ute og slengt med leppa igjen. Denne gang er bekymringen at NTNU ikke tar godt nok hensyn til suksessfaktorene bak ingeniørutdanningene i fusjonsprosessen.

Til Adresseavisen 14/6, uttalte jeg blant annet:

Vi organiserer oss bort fra tverrfaglighet. Dette skjer til tross for at NTNU-ledelsen hyller tverrfagligheten. Bovim har en rekke ganger også understreket at universitetet har mye å lære om utdanning av høyskolemiljøene. Jeg ser ikke det i praksis.

Les hele saken bak Adresseavisas betalingsmur: http://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/06/13/NTNU-fusjonen-%C3%B8deleg...
Universitetsavisa plukket også opp saken: http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/13/Fusjonen-%C3%B8delegge...

Flere andre ansatte på fakultetet har også gått ut og uttrykt sin bekymring: http://www.universitetsavisa.no/ytring/2016/06/10/Kalvskinnet-i-d%C3%B8d...
http://www.universitetsavisa.no/ytring/2016/06/14/Mangel-p%C3%A5-kunnska...