Vitenskap

The Killing of Frank Sulloways “Born to Rebel”

A gramscian prelude

In my critique of Anders Ehnmark’s Antonio Gramsci, one of the passages I criticize is where Ehnmark seems to disregard the influence class background has on peoples thoughts:

The Listhaug Files

Det er jo hyggelig at Sylvi Listhaug tar seg litt tid fra sin travle statsrådshverdag og valgkamp for å svare på innlegget mitt om insentivordninger.

Kanskje særlig når innlegget er så fornøyelig som dette (klikk på faksimile):

Så gir det meg selvsagt også anledning til å skrive enda litt mer om dette temaet i et tilsvar. Svaret under stod i Klassekampen 15.8.2015.

Kunnskapsløs kunnskapspolitikk

Man kan selvsagt ikke forvente at alle som åpner munnen om et tema skal ha sett seg inn i forskningsfronten på nevnte emne. Jeg hadde likevel håpet at politikere på nasjonalt toppnivå i det minste hadde et grovt begrep om godt etablert kunnskap innen de områdene de uttaler seg. Dessverre blir man skuffet gang på gang.

Denne gangen er det Frp´s Sylvi Listhaug som har rotet seg ut på den tankemessige vidotta når hun som leder for et internt kunnskapsutvalg i Frp nå går inn for økonomiske belønningsmidler til elever som fullfører videregående skole på to år. Ideen er selvsagt basert på at økonomiske insentiver skal få flere til å gjøre et bedre arbeid og gjennomfører hurtigere, noe som igjen vil spare samfunnet for ressurser.

Hva er problemet med dette resonnementet? La meg referere et par studier og resultatene fra dem.

Økonomen Dan Ariely m. tre kolleger gjorde i 2005 en studie av en gruppe MIT-studenter. De ga studentene en mengde oppgaver som involverte både kreativitet, motorikk og konsentrasjon. De forsøkte også å innføre belønningssystemer av ulike slag. For rent motoriske oppgaver førte belønningene til bedre ytelse, men for oppgaver som krevde selv helt enkle kognitive ferdigheter ble resultatet omvendt. Studentene som ble tilbudt belønning løste oppgaven dårligere enn de som ikke ble det. Og jo større belønningen ble - jo dårligere ble resultatet.

Glem ikke Enola Gay

I dag er det 70 år siden USA slapp den første av to atombomber over Japan. I den anledning deler vi et utdrag fra et intervju BBC gjorde med fysikeren Richard Feynman som var en del av Manhattan-prosjektet, hvor han blant annet diskuterer de etiske aspektene ved atombomben.

The many faces of Marxism

Originally published at https://thegramsciblog.wordpress.com/2015/07/07/the-many-faces-of-marxis...

I am currently working on a text on scientific method and have thus had the opportunity to read quite a bit of theory of science. I recently skimmed through parts of Per Arne Bjørkums “Annerledestenkerne” (Roughly translated: The alternative/different thinkers) (Universitetsforlaget 2009). Looking for a piece on the Norwegian philosopher Hans Skjervheim and the Norwegian debate on positivism, I discovered he had written a couple of pages on Marxism.

Klipp-og-lim og klipp-og-lim, fru Blom

Copying is not theft, har jeg jo alltid ment. Men jeg har ment at når man siterer noen, bør man anføre det, og når man parafraserer noen, må man anføre det også.

I den kommersielle verden hvor pengene flyr er slik folkeskikk selvsagt relativt fjern. Og når overbetalte reklametekstforfattere har det travelt, er det fort gjort å bare stjele noe fra det første eller andre treffet de finner på Google.

I dag kom jeg over dette i en NetCom-reklame i siste Morgenbladet:

Fylkespolitisk testament


Som vanlig når jeg nærmer meg å bli pompøs, bruker jeg å legge inn en passe dose selvironisk distanse for at det ikke skal tippe over. Jeg valgte likevel å bruke det siste lange innlegget mitt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag til å øse av min eldre statsmannsaktige visdom (her burde jeg kanskje egentlig skrevet “fylkesmann” i stedet for “statsmann”, men det begrepet brukes som kjent om noe litt annet) til resten av fylkestinget og de mange tusener som fulgte oss via nett-tv.

Fire tekster om forskning og styringen av den

Mens akademikere gjerne klipper opp ting de har skrevet for å få laget flest mulig artikler, tenkte jeg å forsøke noe annet. Jeg limer sammen. Her er fire ulike tekster om forskjellige problemer med forskningssystemet slik det fungerer i dag. Forsøkt limt sammen i en sammenheng og med en liten kildeliste til slutt.

Konspirasjon og strategi

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.