Vitenskap

Når religionen du kritiserer ikke eksisterer

Som skeptiker og ateist har jeg til tider irritert meg en del over enkelte av mine med-skeptikere. Dette gjelder kanskje særlig en del av de såkalte "nyateistene". Jeg har funnet mye av religionskritikken deres ganske så utvitenskapelig og drevet av alt annet enn kritisk tenking.

Publisering, telling og forskningsformidling

Det har alltid vært et fokus på å publisere i vitenskapen. Dette har derimot blitt forsterket etter at stadig flere forskningsmiljøer er omfattet av ulike typer av målstyringsregimer. Når man belønner på bakgrunn av antall publiserte artikler, vil man naturligvis få publisert stadig flere artikler. Spørsmålet er om mengden artikler er et godt mål for mengden forskning, eller mengden utviklet kunnskap, slik Erik Boye problematiserer i Morgenbladet 20. mars.

To intervjuer

Nylig har jeg blitt intervjuet i to ulike situasjoner. Begge legges selvsagt ut til fri beskuelse på dette eminente nettsted.

I forbindelse med den pågående fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ har jeg etter lang tids kamp fra NTL blitt kjempet inn i en halvveis møtende varaplass i den prosjektgruppen som skal se på "faglig organisering" (på vanlig norsk: fakultetsstruktur). Teknalederen på NTNU har nå utfordret folk til å sette i gang debatten for å få fagmiljøene på banen.

En klargjøring fra Palestinakomiteen om Atzmon

Det er viktig for alle organisasjoner og miljø som ønsker å bli tatt på alvor å gjøre noen klare grenseoppdragninger mot ekstremister og konspirasjonsteoretikere som forsøker å fiske i deres nærmiljø. Derfor er det en svært ryddig og god markering Palestinakomiteen gjør her:

http://palestinakomiteen.no/en-klargjoring-fra-palestinakomiteen-om-atzm...

Rett og plikt til forskning og undervisning


Innlegg i Universitetsavisa sammen med Sturla Søpstad 6.3.2015:
http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article49131.ece

I et intervju i Forskerforum 3. mars, med tittelen “Meir forskingstid til dei beste”, uttaler prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby at “i lengden ser vi det ikke som rimelig at de som yter lite eller ingenting med hensyn til dokumenterte forskningsresultat, skal ha en like raus forskningsressurs som de som drar det tyngste lasset”

Vaksiner og barns rettigheter

Vaksiner har blitt heftig debattert den siste tiden, etter flere meslingeutbrudd både i USA og Tyskland.

Dagbladet har i dag en sak om hvordan relativt mange tyske barn som har fått meslinger som spedbarn har fått en ellers relativt sjelden dødelig følgesykdom. (http://www.dagbladet.no/2015/03/03/nyheter/utenriks/meslinger/vaksine/he... )

Farlig medisin

Thore K. Aalberg har et farlig innlegg i Adresseavisen 5.2 (se faksimile). Han åpner med å glede seg over økt bevissthet rundt antibiotikaresistens. Det er det liten grunn til ikke å være enig med ham i.

Krudtaa tapte på alle punkter

Mannen bak retoriske perler som “denne lektoren, som gir et visst inntrykk av å ha stappet i seg for mye aspartam (med påfølgende plakk på hjernen)”, har anmeldt en saklig meningsmotstander for ærekrenkelser. Ja, du hørte rett.

Det gikk ikke så bra: http://www.fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9668

Muligheter og farer med et gigant-NTNU


I lys av strukturendringene som departementet har satt i gang innen høyere utdanning, ligger det kanskje an til en større omkalfatring av utdanningsinstitusjonene i landet.

I Trondheim diskuteres fusjon mellom HiST og NTNU, og kanskje også høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. Hovedbegrunnelsen har vært å få større fagmiljø (formidlet gjennom moteordet «robuste»). Med de geografiske avstandene vi snakker om i en «satelittmodell» som nå debatteres blir det vanskelig å si at fagmiljøene blir mer «robuste» i noen konkret betydning av ordet. (Jeg kan for eksempel ikke hoppe inn og undervise på ingeniørutdanningen i Narvik på kort varsel ved sykdom.) Faglig samarbeid betinger på den andre siden ikke organisasjonsmessig sammenslåing. Slikt samarbeid oppstår gjerne i fagmiljøene, uavhengig av institusjonstilknytning.

Det er også noen faglige farer ved en sammenslåing. Vi har i dag en bredde i sektoren - både når det gjelder utdanning/pedagogikk, samarbeid med arbeidslivet og forskning, som man kan risikere å miste ved en fusjon, hvis ikke bevisstheten rundt verdien av denne bredden er svært stor.

Studenter er ulike, og dersom vi skal ha en høyere utdanning som kan ta opp i seg den fortsatt økende andelen av ungdomskullene som tar høyere utdanning, er det viktig at studiene også er ulike - ikke bare i fag, men også i pedagogisk tilnærming. Vi trenger både universitetenes tradisjonelt mer teoretiske innretning, og den mer praksis- og profesjonsnære innretningen man har hatt på høgskolene. På samme måte har høgskolene kontakter mot andre deler av arbeidslivet enn universitetene, basert på sine profesjonsutdanninger, og driver en praksisnær forskning som er tett på arbeidslivet. Dette bidrar også til et mangfold det er svært viktig å bevare dersom vi skal være rustet for framtida.