Vitenskap

Ondskapen?

Jeg leste nylig Ida Jacksons "Morfar, Hitler og jeg". Dette er ingen bokanmeldelse, så jeg skal ikke bruke lang tid på å omtale selve boken annet enn å si at tempoet jeg fikk lest den i, selv midt i en travel hverdag, tyder på at den både var god, og ikke spesielt tunglest.

Innholdsmessig er den en blanding av biografi, selvbiografi, psykologi, idehistorie og ymse annet skrevet i en lett essayistisk og kanskje tidvis journalistisk stil, der vi delvis også får følge forfatteren gjennom utforskningen av problemstillingene boka handler om (litt som Jon Michelet i "Havets velde", om du vil...). Nå har jeg fulgt Jacksons skriverier over mange år, i hovedsak på nett, og vet både at hun skriver godt, og at hun kan være svært personlig (selv om vi får anta at hun også gjør en del strategiske valg rundt hva hun velger å være personlig om, er disse grensene på et helt annet sted enn mine, for å si det sånn). En liten frykt før jeg leste boka, var derfor at det til tider skulle bli litt vel intimt, og kanskje kleint, for en som er såpass proper og reservert som undertegnede. Det gikk heldigvis veldig bra.

Det jeg tenkte å skrive litt om var dette med hva er det som gjør mennesker til massemordere (og lignende)? Hva er det som skaper det mange i dagligtalen ofte tenker på som ondskap? Personlig har jeg alltid hatt liten tro på ondskap. Det er stort sett bare i Hollywoodfilmer at skurkene ser på seg selv som onde. I de fleste tilfeller tror mennesker som gjør grusomme (eller i og for seg mindre grusomme, men uetiske) ting, at de gjør det rette. Vi må f.eks. regne med at den jevne IS-kriger, eller nazist for den del, som er Jacksons hovedtema, ser på seg selv som god.

Taktisk retrett (og frekk løgn) fra Leirstein

I sommer satte Frps justispolitiske talsmann Ulf Leirstein ned en "rettssikkerhetsgruppe" dominert av barnevernshatere og konspirasjonsteoretikere. Etter at TV2 i går presenterte et knippe relativt ekstreme uttalelser fra noen av gruppas medlemmer, valgte Leirstein omsider å legge ned gruppa, direkte under intervjuet.

TV2: http://www.tv2.no/2014/10/18/nyheter/norsk-politikk/frp/solberg-regjerin...
Sak på venstresida.net fra juni: http://venstresida.net/?q=node/3619

Kreativ regnskapsføring i Statsbudsjettet

Et statsbudsjett kan være et vanskelig dokument å lese. Selve hoveddokumentet er såpass overordnet på statistikknivå, og preget av gladnyheter på tekstnivå, at de reelle konskevensene av budsjettet på et område kan være vanskelige å se.

Derfor må vi gå ned på de enkelte områdene for å finne ut noe vettugt. For eksempel på høyere utdanning. Her finner vi en oversikt på http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Statsbudsjettet/Orientering_...

Snarveier i strukturdebatt

Kunnskapsdepartementet har som kjent kommet med kraftige signaler om færre institusjoner innen høyere utdanning. Jeg skulle egentlig vært på møte med departementet i Molde 18.9 om framtidig struktur i Midt-Norge. Dessverre ble jeg, som mange andre, sittende fast på en flyplass pga. tåke. Strukturdebatten bør likevel ikke forsvinne i tåkela, og det er enkelte prinsipielle problemer med departementets utgangspunkt.

Institusjonsstørrelse er en av mange elementer som har betydning for hvordan universiteter og høgskoler skjøtter sitt brede samfunnsoppdrag. Det må med i diskusjonen, men dersom det blir hele diskusjonen, kan man risikere å kaste mange babyer ut med badevannet. For distriktshøgskoler - å utdanne kvalifisert arbeidskraft til sitt lokale næringsliv. For de større universitetene - å utdanne de kandidatene vi har et stort behov for noen få av.

Begrunnelsene for institusjonsendringer er i stor grad faglig kvalitet. Løsningene er derimot institusjonelle. Enhver ser verden fra sitt ståsted. Det er ikke rart om Departementet, og kanskje også ledelsene på institusjonene tenker organisatorisk. Er det mulig at det
faglige - som vi ansatte på institusjonene jobber med, og som er det det hele handler om her: utdanning, forskning og utvikling - blir litt neglisjert i diskusjonene?

Streik så lenge som trengs!

I dag var jeg invitert som politiker for å møte streikende lærere i parken bak Rådhuset i Trondheim. Jeg ble også bedt om å si noen ord, sikkert siden flere har fått med meg at jeg har engasjert meg en smule i streiken og saken.

Forskningsjuks fra KS

Feilaktige framstillinger av vitenskap, er noe av det jeg ved siden av politikken bruker mest tid på. Innimellom smelter de to temaene sammen.

KS-kritikk fra Sør-Trøndelag

Fylkesmøtet i KS-Sør-Trøndelag vedtok tirsdag en uttalelse som blant annet sier "Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag har tidligere advart KS sentralt mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene om lærernes arbeidstidsbestemmelser. Imidlertid viser det seg at det er nettopp det som har blitt resultatet av forhandlingene."

Bratt læringskurve for KS

Etter min kronikk om hvordan KS sprer svært vridd informasjon til landets lokalpolitikere, fikk jeg et (lite selvkritisk) svar fra KS.

For å få presset inn mitt svar igjen til normal spaltestørrelse, måtte jeg selvsagt skamskjære førsteutkastet litt, men det trenger jeg jo ikke å gjøre her på nett. For å lese avisinnlegget, klikk på faksimilen. Under følger en litt mer utfyllende tekst.

Bratt læringskurve for KS

Kommunikasjonsdirektør i KS, Jørn Ivar Baade, svarer 20.8 på min kritikk av KS ensidige og uryddige framstilling av den pågående konflikten i sin kommunikasjon til landets lokalpolitikere.

Hans innlegg har tittelen “Vi sprer fakta”. Hans problem er selvsagt at det ikke er noen som har påstått noe annet. Som kommunikasjonsdirektør vet Baade godt at man kan gi en svært skjev framstilling av en sak uten å bedrive løgn, gjennom å velge strategisk hvilken informasjon man videreformidler, og hvilken man forbigår i taushet. Det er en strategi KS, som jeg påpekte i min kronikk 16.8, har utnyttet på grensen til det parodiske i sine eposter til lokalpolitikere.

Dette gjør de bl.a. ved å fortie lærerorganisasjonene SL, NL og MFO, men bruke plass på skryt KS har fått fra Tekna som organiserer svært få lærere, og Skolelederforbundet (som ikke overraskende vil være fornøyde med at skoleledere får mer makt over lærernes arbeidstid).

Men dette helt sentrale poenget i min kritikk, forbigår Baade (strategisk nok) i taushet.

Propagandasentralen i KS

Som fylkestingsrepresentant og representant til KS fylkesårsmøte får jeg innimellom informasjon fra KS. I den pågående konflikten om lærernes arbeidstid har det dessverre innimellom vært nødvendig å sette anførselstegn rundt “informasjonen” jeg har fått.

Singulariteten og den frie viljen

På et lite semäster til Sverige i sommer, plukket jeg med meg et nummer av "Lesmagasinet för nyfikna" - Filter, nærmere bestemt et temanummer om Framtiden. (Morsomt nok illustrert på forsiden av en mammut på toppen av noen 1920-tallsfuturistiske blokker.)

En av artiklene i tidsskriftet var et intervju med Olle Häggstrøm, professor i matematisk statistikk om Singulariteten - her i betydningen situasjonen hvor vi har utviklet datamaskiner som har en intelligens som overgår vår egen - og som vi dermed kan risikere at etter hvert rett og slett tar over samfunnsmakten.

Dette er et tema som har vært gjenstand for mange spekulasjoner innen Science Fiction-sjangeren. Terminator-filmenes Skynet, 2001s HAL, eller vår mer hjemlige Blindpassasjer (Bing&Bringsværd) er nærliggende eksempler. Häggström har nok rett i at dette har bidratt til at temaet ikke har blitt behandlet med den seriøsitet det burde i forskerkretser, i tillegg til at det - som han sier "är en alldeles för radikal tanke".