Vitenskap

The many faces of Marxism

Originally published at https://thegramsciblog.wordpress.com/2015/07/07/the-many-faces-of-marxis...

I am currently working on a text on scientific method and have thus had the opportunity to read quite a bit of theory of science. I recently skimmed through parts of Per Arne Bjørkums “Annerledestenkerne” (Roughly translated: The alternative/different thinkers) (Universitetsforlaget 2009). Looking for a piece on the Norwegian philosopher Hans Skjervheim and the Norwegian debate on positivism, I discovered he had written a couple of pages on Marxism.

Klipp-og-lim og klipp-og-lim, fru Blom

Copying is not theft, har jeg jo alltid ment. Men jeg har ment at når man siterer noen, bør man anføre det, og når man parafraserer noen, må man anføre det også.

I den kommersielle verden hvor pengene flyr er slik folkeskikk selvsagt relativt fjern. Og når overbetalte reklametekstforfattere har det travelt, er det fort gjort å bare stjele noe fra det første eller andre treffet de finner på Google.

I dag kom jeg over dette i en NetCom-reklame i siste Morgenbladet:

Fylkespolitisk testament


Som vanlig når jeg nærmer meg å bli pompøs, bruker jeg å legge inn en passe dose selvironisk distanse for at det ikke skal tippe over. Jeg valgte likevel å bruke det siste lange innlegget mitt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag til å øse av min eldre statsmannsaktige visdom (her burde jeg kanskje egentlig skrevet “fylkesmann” i stedet for “statsmann”, men det begrepet brukes som kjent om noe litt annet) til resten av fylkestinget og de mange tusener som fulgte oss via nett-tv.

Fire tekster om forskning og styringen av den

Mens akademikere gjerne klipper opp ting de har skrevet for å få laget flest mulig artikler, tenkte jeg å forsøke noe annet. Jeg limer sammen. Her er fire ulike tekster om forskjellige problemer med forskningssystemet slik det fungerer i dag. Forsøkt limt sammen i en sammenheng og med en liten kildeliste til slutt.

Konspirasjon og strategi

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Jeg har fått den ære å være en av de opprinnelige signaturene til et opprop om temaet i tittlen. Det er en viktig kamp som nå pågår om akademias sjel (om jeg får lov å være litt pompøs.) Du MÅ også signere det her:

http://www.opprop.net/valgt_rektor


For ordens skyld gjengir jeg oppropsteksten også direkte under her:


Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?


Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

Når religionen du kritiserer ikke eksisterer

Som skeptiker og ateist har jeg til tider irritert meg en del over enkelte av mine med-skeptikere. Dette gjelder kanskje særlig en del av de såkalte "nyateistene". Jeg har funnet mye av religionskritikken deres ganske så utvitenskapelig og drevet av alt annet enn kritisk tenking.

Akademisk frihet - kun for festtaler?

Innlegg i Universitetsavisa 30.4.2015

Akademisk frihet - kun for festtaler eller også for hverdagen?

Universitetsavisas oppslag fra debatten mellom Aksel Tjora og Gunnar Bovim hadde overskriften “Ledere og ansatte i hver sin verden”. Dersom ledere ved universiteter og høgskoler virkelig lever i en helt annen verden enn sine ansatte er dette svært bekymringsfullt.