Vitenskap

Mangler vi kunnskap i skolen?

Erfaringsbasert kunnskap har sin plass og rolle i samfunnet. Også i skolen. Erfaringsbasert kunnskap har likevel sine store svakheter. Den er f.eks. sjelden i stand til å endre allerede etablerte oppfatninger. Derfor fortsatte f.eks. leger med massevis av erfaring i flere hundre år å årelate pasienter selv om det i realiteten gjorde dem svakere og drepte dem. Velkjente psykologiske mekanismer som “confirmation bias” gjorde at erfaringen bekreftet den allerede etablerte oppfatningen om at dette var en god behandlingsmåte.

Ulf Leirsteins galskap

Stortingsrepresentanter kommer i alle former og avskygninger, akkurat som oss andre. De kan finne på mye rart, som å ringe til spåkoner for tusenvis av kroner. Det Fremskrittspartiets Ulf Leirstein nå har gjort, er derimot et åpenbart lavmål.


Skjermbilde fra nettsiden i 90-tallslayout.

Han har samlet en gruppe av landets verste barnevernshatere og konspirasjonsteoretikere, og døpt dem "Stortingets Rettssikkerhetsgruppe".

Vitenskap og politikk

Denne teksten er opprinnelig publisert i tidsskriftet Rødt! nr 2 2014.

Deskriptivt versus normativt?
Vitenskap og politikk er to områder som er ulike, men som likevel også har klare og tydelige koblingspunkter. Man kan forsøke å sette opp et enkelt skille om at vitenskap er deskriptivt – dvs. at det handler om å beskrive hvordan verden er, mens politikk er normativt – det handler om å beskrive hvordan man vil at verden skal bli.

Det er selvsagt ikke så enkelt. I en tid hvor alle politikere vil selge “et godt samfunn for alle grupper” og sjelden står åpent fram og jobber for en bestemt samfunnsgruppe, blir det troverdigheten i politikernes påstander og virkelighetsbeskrivelser som i økende grad bestemmer folks preferanser, heller enn tilhørighet til ulike klasser og grupper.

Det tilslører dermed skillet mellom vitenskap og politikk når politikere forsøker å selge sine egne verdensbilder, heller enn bare å skissere ulike mål. Hvordan verden faktisk ser ut, er i høyeste grad et vitenskapelig spørsmål.

Gramsci-foredrag på Dragvoll

For litt siden var jeg invitert til å holde et lite foredrag om Antonio Gramsci på NTNU Dragvoll. Det ble et hyggelig møte med både studenter og noen ansatte, hvor debatten gikk høyt.

Kjønn, sex og makt

Etter at Senterpartiets Marte Løvik tok et betimelig oppgjør med en ukultur rundt behandling av kvinner i det politiske miljøet i Trondheim, har hun fått mange støtterklæringer og mye ros, både i avisen og på sosiale medier. Men rosen har stort sett kommet fra kvinner.

Dette er noe vi kjenner godt igjen fra andre ganger kvinner har forsøkt å ta lignende oppgjør. Responsen fra menn er ofte taushet eller bagatellisering. I noen tilfeller krasse motangrep, og ikke bare i avisenes kommentarfelt der dette er regelen heller enn unntaket. Flere ganger har kvinner som er synlige i offentligheten også meldt om betydelige mengder hets og trusler.

Den pressede, og den mektige konspiratoriker

I forbindelse med jobben min har jeg undervist en del i vitenskapelig metode. I den forbindelse har jeg også kikket litt på ulike former for pseudovitenskap. En av de mest interessante i så måte er konspirasjonsteorier.

For min egen del er mange av de konspirasjonsteoretikerne jeg har truffet på av typen nettroll, som i følge nyere forskning tydeligvis ofte har en del ulike personlighetsforstyrrelser. Ja de er “sadister, psykopater, narsissister og machiavellister” i følge Slate.com som igjen baserer seg på denne studien.

Kitchen Notebooks: Disproving Economic Determinism - The Chinese Connection

As the few determined readers of this off-and-on column probably have gathered by now, I believe that one of the most important contributions Antonio Gramsci has made to modern political thought, is his break with the economic determinism of many early Marxists.

It has been an ongoing debate, to which extent Marx himself can be blamed for the rather dogmatic and mechanistic turn historical materialism took around the turn of the 19th century. It can however hardly be contested that the major contributions to this ideological blind alley, came after Marx death, by other Marxists such as Karl Kautsky and Nikolai Bukharin.

All though it is uncontroversial that humans are formed by the material conditions under which they grow up, and their thoughts are thus to an extent shaped by social class. To go from this, to claim that all of human history by necessity goes through certain distinct phases, with revolutions in-between, is naturally to take a leap into a world where the human mind’s need to construct order and patterns overshadows what can be actually concluded from empirical data.

Kitchen Notebooks - Gramsci, common sense and the Norwegian right

Like Antonio Gramsci found himself confined to Mussolini's dungeons, having to jot down short lines of thought in small notebooks, I at times find myself confined to the kitchen table, by a laptop, forced by an uncontrollable impulse to comment on something I have seen or read, to write a few short lines about some subject.

I recently started reading Monthly Review Press’ edition of Antonio A. Santucci’s Antonio Gramsci. One of the best known concepts Gramsci developed is the concept of "common sense". Gramsci describes common sense as:

common sense identifies exact, simple, and practi­cal causes through a set of judgments, and it does not allow itself to be drawn into metaphysical, pseudo-profound, pseudo-scientific, etc., quibbles and absurdities” (Q, p. 1334) (quoted in Santucci p 139).

This is a description which I find quite precise to this date. The focus on exact and simple causalities makes it difficult to introduce more complex ideas (or ideas that seem more complex) when you have political opponents that counter your ideas with more simple concepts.