Etter at Egmont begynte å utgi en ny serie med det tradisjonsrike navnet “Beste historier (fra Donald Duck & Co)” har de i motsetning til den opprinnelige serien fra 80-tallet ikke gitt ut Barks-serier, men heller de beste seriene fra de “nest mest kjente” nyere serieskaperne. De fleste relativt nylig utgitt i andre formater.

Den siste utgivelsen skiller seg derimot litt ut. Den har tittelen “Lær matte med Donald” og er i all hovedsak en reutgivelse av “Donald i matemagiland” (her med tittelen “Donald i det matemagiske landet”) sammen med noen oppgaver og kortere historier.

Over til det viktigste som har skjedd den siste uken: Dr Dre har sluppet ett nytt album - Compton.

Det er dermed gått 16 år siden han slapp det ikoniske 2001 i 1999. Men den gang var det likevel 17 år siden The Chronic kom i 1992, så han har økt tempoet, man kan ikke si annet. Kanskje kan vi kanskje dermed vente en oppfølger allerede i 2031?

Endelig har Klassekampens sommerportrettserie kommet fram til et tiår jeg kan si noe vettugt om.

Selv om jeg er et tiår yngre enn ham, er det ikke vanskelig å kjenne igjen Erlend Loes beskrivelse av 90-tallet i Klassekampen 3.8. Etter å ha vokst opp i et svært tydelig kald krigs-narrativ ble overgangen fra barndom til ungdom for meg kombinert med at hele verdensbildet tilsynelatende gikk i oppløsning.

Mange problemstillinger som alle berører forholdene mellom økonomi og ny teknologi er blitt debattert den siste tiden. Fra regjeringens stadige angrep på NRKs gratis tilbud på nett, til Klassekampens tilbakevendende debatter om aviser og inntjening på nett vs. papir, til den gamle debatten om piratvirksomhet og fildeling og hvorvidt løsninger av "Spotify"-typen gir artister og kunstnere tilstrekkelig inntjening.

For mange handler nok et ønske om å få tilgang til kunnskap gratis på nett rett og slett om å få enkel tilgang og spare penger på lett eller litt mindre lett underholdning, men det finnes mer substansielle argumenter for fri tilgang til kunnskap og kultur.

For den som i likhet med undertegnede er en tilhenger av den 9. kunstart, og ikke kan fransk oppstår det stadig vekk et problem: Hvordan få tilgang til alle de fantastiske franskspråklige tegneseriene som ikke blir utgitt på norsk?

I de siste årene har riktignok enkelte serier blitt utgitt i engelsk språkdrakt, særlig av forlagene Cinebook og Fantagraphics, men det holder jo ikke. Løsningen for både meg og mange andre har ofte blitt å tråle ulike bruktbutikker etter svenske og danske utgivelser for å spe på de norske med. Alle nordmenn leser jo stort sett dansk og svensk helt greit.

Men det er heller ikke alltid så enkelt den samme serien kan være utgitt over fleretiår i mange ulike publikasjoner og det kan være vanskelig å få oversikt etter hva man kan lete etter. Heldigvis lever vi i internettets tidsalder, og det begynner å komme en del oversikter. Men ofte må man lete litt. Det har jeg gjort, og jeg deler gjerne mine funn med allmennheten.

På forespørsel fra Radikal Portal, fikk jeg endelig en anledning til å oppdatere min gamle tegneserie-kanon over tidenes 10 beste tegneserier.

Det ble ikke den store omkalfatringen, men jeg kasta ut Frank Miller som har sklidd helt ut i fascistoid galskap de siste årene, og putta inn den stygge forglemmelsen Jaques Tardi i stedet. Synes nå det ble en riktig bra liste:
http://radikalportal.no/2015/05/05/ti-serier-for-den-intellektuelle-unge...

Read all about it: http://www.critical-theory.com/sam-harris-awkwardly-debates-with-noam-ch...

Finally - the X-mas album you have been looking for. Lots of leftist instant juletide classics.

This is a part of infamous Norwegian Marxist gangsta rapper Isfjells side project Less Hip Hop - More crooning. The bilingual EP contains songs on everything from unionizing, how it's "kicking off everywhere" to borrow a phrase from Paul Mason, and historical events like the cuban revolution and the ideas of Antonio Gramsci.

Som før anmelder venstresida.net også i år et knippe av juleheftene. I år tror jeg faktisk vi er først ute. I dag er første offisielle salgsdag, og den eneste grunnen til at de kommer allerede, er at en her ikke navngitt dagligvarebutikk satte de ut på fredag. Les anmeldelsen først, så slipper du å gjøre bomkjøp!

Generelt. Det vi har skrevet tidligere år om den politiske økonomien i juleheftene holder fremdeles. Du får jevt over mindre tegneserier for pengene når du kjøper julehefter enn når du kjøper vanlige tegneseriehefter. Fordelen med juleheftemarkedet er at det gir deg tilgang til en del serier som du ellers ikke ville hatt tilgang til. Slik sett er desember for meg blitt en gledens måned, da jeg fråtser i serier som det resten av året er tørke i. Juleheftetradisjonen muliggjør også utgivelser av norske serier det ellers neppe ville vært marked for - både gamle og nye. Etter at jeg ble voksen og kunne bestemme sjøl, har jeg nemlig konsekvent brutt regelen om "ikke å lese julehefter før julaften". Det er en tulleregel. I jula er det så mye annet som skjer, og jeg har gjerne fått ei bok eller fem jeg må få begynt på før hverdagen tar meg. Jeg rekker ikke lese julehefter da.