Jula er jo - i hvert fall for oss som følger med på juleheftefronten - tiden for opptrykk. Så hvorfor ikke følge opp dette med et litte opptrykk også for egen del?

Jeg vil jo anta at den som går til det skritt å besøke denne bloggen har en slags interesse for undertegnedes skribentvirksomhet. Om ikke er du kanskje komme til feil plass. Men min virksomhet som forfatter startet selvsagt ikke her. Den startet selvsagt - som for så mange andre - i redaksjonen i russeavisa, hvor jeg bidro med flere tekster.

Jeg fikk blant annet ansvar for mye av kulturstoffet, hvor jeg bød på mine betraktninger rundt noe av det ypperste det brede lerett (eller i dette tilfelle, den lille kjellerstueskjerm) hadde å by på. Her kommer et par filmanbefalinger fra en 19 år gammel Ronny anno 1996:

I år som i fjor, ble jeg invitert av NRKs Studio 2 for å omtale årets julehefter. Så du skal slippe å lete deg fram i radiostrømmen, legger jeg også ut en variant her.

Dere kan også høre det på NRKs nettsider, fra 15 minutter ut i sendingen: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRD04023519/25-11-2019

Etter at venstresida.net har vært først i alle år, virker det som vi har lagt press på de store tabloidene, så selv om de siste juleheftene ikke formelt kom i butikk før på fredag, er opptil flere nå ute med anmeldelser - før oss. Fy for skam. Til neste år vil vi kontakte Snåsakallen for å få anmeldt juleheftene før de kommer ut. Men pulje én kom før noen andre tror jeg, og vi har nå avventet pulje to litt i påvente av en pakke anmeldereksemplarer, men jeg tror vi legger de til når de kommer, og får ut det som er anmeldt så fort som råd er. Det er tydeligvis nå det skjer. Så uten ytterligere soml: Her her del to av årets julehefteanmledelser:

Velferdsstaten
Et av de mest siterte utsagnene fra Einar Gerhardsen er det med at det viktigste arbeiderbevegelsen hadde oppnådd er at arbeidsfolk ikke lenger trenger å stå med lua i handa.

Det stemmer muligens fortsatt for en del, selv om vi vet mange jobber under svært kummelige forhold i dagens Norge (jf. de siste avsløringene i fiskeforedlingsindustrien).

Nok en gang vil dette eminente nettsted, venstresida.net, feire julens snarlige komme ved å anmelde årets julehefter. Til dere purister som mener julehefter ikke skal leses før julaften, har jeg to ting å si. Hva er poenget med å bli voksen om man ikke skal kunne bestemme slikt selv? Og hva i all verden er vitsen med å anmelde noe *etter* at alle har kjøpt det?

Den siste måneden har jeg vært omreisende foreleser i Teknologi- og vitenskapshistorie ved NTNU. I forrige uke var jeg på Gjøvik og der har de av hensyn til sine nettstudenter lagt til seg den gamle Haakon Lie-vanen å ta opp alt som blir sagt.

Dermed kan hele verden nå se min firetimersøkt kuttet ned til to og en halv time ved å redigere bort pauser, noen spørsmål etc. like under her. men i og med at det er i ultrawidescreen basert på to skjermbilder vil du sikkert ha det i fullskjerm.

Temaene er (sånn grovt):
Teknologi- og vitenskapshistorie

Fantomet er tilbake i bladhyllene etter et lengre fravær - nå som softcoverbok eller maxialbum alt etter hva man vil kalle det. Som mann i førtiårene, er jeg begredelig nok midt i målgruppa for utgivelsen, og jeg kjøpte den da selvsagt også. Og det var god underholdning - til og med en team-up med Varg Veum i Bergen av alle ting.

Hva? Tenker du sikkert hoderystende når du leser overskriften her. Enda et portrettintervju? Hvor selvsentrert skal denne karen bli, egentlig? Han har jo på kort tid latt seg intervjue av både Arbeidets Rett, LO Aktuelt og Rødt. Det må da holde?

Det kan du kanskje si, men som alle som kommer fra bygda vet - man sier ikke nei til lokalavisa. Men du har jo allerede blitt intervjua av lokalavisa, kan du jo også si - Arbeidets Rett. Men det finnes enda mer lokale publikasjoner, og denne gangen ble jeg kontaktet av "BIL-kontakt" som med utgangspunkt i idrettslaget fungerer som et bygdablad for Brekken og omegn. Så da er det bare å trå til.

I forbindelse med at jeg lager noen videoforelesninger til et emne jeg skal ha over sommeren, klarer jeg ikke helt å la være å trekke noen gamle kunster opp av hatten. Så kos dere med de tre innledende minuttene av forelesninga mi om studentrollen.

In the corner of an old harddrive these files, thought lost forever were found. From the pre-Gængsterr aera they give an unique insight into the developmentof the creative process of the artist. Musically they give you the raw unpolished energy only the tracks of a young hungry artist can give. To the music lover I say: enjoy. To the capitalist I say: Fuck all y'all!