Ymse

Red Heifer vs DEATH COW

Religous extremists can be dangerous. But they can also be silly. Recently while looking for some other dairy-related information, I came across this video from the extreme jewish group "The Temple Institute".

The Red Heifer refers to some Biblical profecy, and thus crazy jews and christians are searcing for red cattle all across the world. The Temple Institute now thought they had found one:

Klipp-og-lim og klipp-og-lim, fru Blom

Copying is not theft, har jeg jo alltid ment. Men jeg har ment at når man siterer noen, bør man anføre det, og når man parafraserer noen, må man anføre det også.

I den kommersielle verden hvor pengene flyr er slik folkeskikk selvsagt relativt fjern. Og når overbetalte reklametekstforfattere har det travelt, er det fort gjort å bare stjele noe fra det første eller andre treffet de finner på Google.

I dag kom jeg over dette i en NetCom-reklame i siste Morgenbladet:

Konspirasjon og strategi

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.

Gode kilder til skandinaviske serieutgivelser

For den som i likhet med undertegnede er en tilhenger av den 9. kunstart, og ikke kan fransk oppstår det stadig vekk et problem: Hvordan få tilgang til alle de fantastiske franskspråklige tegneseriene som ikke blir utgitt på norsk?

I de siste årene har riktignok enkelte serier blitt utgitt i engelsk språkdrakt, særlig av forlagene Cinebook og Fantagraphics, men det holder jo ikke. Løsningen for både meg og mange andre har ofte blitt å tråle ulike bruktbutikker etter svenske og danske utgivelser for å spe på de norske med. Alle nordmenn leser jo stort sett dansk og svensk helt greit.

Men det er heller ikke alltid så enkelt den samme serien kan være utgitt over fleretiår i mange ulike publikasjoner og det kan være vanskelig å få oversikt etter hva man kan lete etter. Heldigvis lever vi i internettets tidsalder, og det begynner å komme en del oversikter. Men ofte må man lete litt. Det har jeg gjort, og jeg deler gjerne mine funn med allmennheten.

Nyfascistisk unnvikelsestrategi

I dag var jeg i en liten nettdebatt om det nyfascistiske tidsskriftet Målmannen.

Det startet med at en debattant ble gjort oppmerksom på denne grundige og opplysende avsløringen om personene bak nettstedet av Researchgruppen INFO:
http://radikalportal.no/2014/02/27/malmannen-fascisme-under-hognorsk-dek...

Voksenopplæring

Det er ikke så greit for alle alltid. Det kom fram i en del debatter jeg nylig var i på det beryktede Sosiale Nettverket du vet, med utgangspunkt i en viss plakat som en enkeltperson som strengt tatt får mer oppmerksomhet enn han fortjener, ønsket å ha med i LOs 1. maitog.

(Se forøvrig forrige post om saken: http://venstresida.net/?q=node/3711 )
Derfor noen enkle punkter for oppklaring:

1. Hva er ytringsfrihet?

Kollektiv skyld

Det har vært flere tiltak den siste tiden for å stoppe hatsprederne og ekstremistene som gjør sitt beste for å bygge opp en sivilisasjonskonflikt.

Den mest kjente er kanskje fredsringen rundt synagogen i Oslo, hvor en gruppe muslimske ungdommer tok initiativ til å vise motstand mot antisemittisme og jobbe for samhold og motstand mot ekstremisme uavhengig av religiøs bakgrunn.

Det er når man ser på mottakelsen av slike initiativ, at vi kan identifisere hvem som jobber for mer hat, i stedet for mindre.

Historier om uryddig organisasjonspraksis


DET ER PROBLEMER INNAD I HØYRE: Artikkelforfatteren tror det bunner i manglende forståelse for hva som er god organisasjonspraksis.

Det har den siste tiden vakt ikke så lite oppsikt hvordan Høyres ordfører i Tromsø har opptrådt i nominasjonsprosessen i byen.

nominasjonsmøtet i Tromsø Høyre kom Hjort med et benkeforslag hvor finansbyråd Anne-Berit Figenschau ble satt inn som ny toppkandidat, med Hjort selv på andreplass på lista.

Konsekvensen av forslaget var åpenbart at nåværende Høyre-byråd Øyvind Hilmarsen ville mistet den posisjonen. Tromsø Høyre hadde tydeligvis ikke så mye til overs for taktikken, og Hjort ble nedstemt, noe som førte til at både han og Figenschau trakk seg fra lista.

Krudtaa tapte på alle punkter

Mannen bak retoriske perler som “denne lektoren, som gir et visst inntrykk av å ha stappet i seg for mye aspartam (med påfølgende plakk på hjernen)”, har anmeldt en saklig meningsmotstander for ærekrenkelser. Ja, du hørte rett.

Det gikk ikke så bra: http://www.fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9668

Anmeldelser: Årets julehefter 2014

Som før anmelder venstresida.net også i år et knippe av juleheftene. I år tror jeg faktisk vi er først ute. I dag er første offisielle salgsdag, og den eneste grunnen til at de kommer allerede, er at en her ikke navngitt dagligvarebutikk satte de ut på fredag. Les anmeldelsen først, så slipper du å gjøre bomkjøp!

Generelt. Det vi har skrevet tidligere år om den politiske økonomien i juleheftene holder fremdeles. Du får jevt over mindre tegneserier for pengene når du kjøper julehefter enn når du kjøper vanlige tegneseriehefter. Fordelen med juleheftemarkedet er at det gir deg tilgang til en del serier som du ellers ikke ville hatt tilgang til. Slik sett er desember for meg blitt en gledens måned, da jeg fråtser i serier som det resten av året er tørke i. Juleheftetradisjonen muliggjør også utgivelser av norske serier det ellers neppe ville vært marked for - både gamle og nye. Etter at jeg ble voksen og kunne bestemme sjøl, har jeg nemlig konsekvent brutt regelen om "ikke å lese julehefter før julaften". Det er en tulleregel. I jula er det så mye annet som skjer, og jeg har gjerne fått ei bok eller fem jeg må få begynt på før hverdagen tar meg. Jeg rekker ikke lese julehefter da.