Ymse

5 kjappe på fredag: Trump, skatt, forskning, krenking og skepsis

Velkommen til denne nye spalten hvor jeg oppsummerer tilfeldige ting fra nyhetsbildet i sånn ca. uka som har gått, og kommer med noen lenker til videre lesning. Vi får se om det blir flere eller om dette blir en engangsforeteelse. (I praksis handler jo denne spalten om å lime inn mer eller mindre tilfeldige ting fra facebookfeeden min de siste dagene, så det burde jo være overkommelig...)

Trumps supportere:

11 ting jeg lærte av å lese Dag Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896


Fra Dag Solstad-utstillingen som i dag pågår på Sandefjord Bibliotek.

Siden alle driver og feirer Dag Solstads 75-årsdag, kan jeg (noget forsinket til å gå inn i den den gang løpende debatten om boken må innrømmes) presentere 11 lærdommer fra Solstads siste roman.

Sommerlektyre: Badly Drawn Silly Wordplay #92-144

I stedet for å legge ut striper enkeltvis - noe som er gudsjammerlig arbeidsomt og tidkrevende - tar vi et oppsamlingsheat. Masse mer #BDSW - alt på ett sted!

Ikke noe Jack London i år. Dette får bli årets sommerlesning til våre faste lesere.

Tupacs siste kamp (the soundtrack)

Jeg har en artikkel om kampen rundt konspirasjonstenking i hiphop-miljøet i siste nummer av tidsskriftet Humanist (2/2016). Den artikkelen kan du lese her: https://humanist.no/2016/06/tupacs-siste-kamp/

Konspirasjonsoppsummering

Det er kanskje på tide med en liten oppsummeringspost om den "konspirasjonsdebatten" jeg har deltatt i - primært her på dette nettstedet og i Klassekampen i store deler av mai.

Så søte når de er sinte...
Reaksjonene har ikke vært helt uventede. Jeg har diskutert denne tenkingen tidligere, og vet at folk blir veeldig sinte, mye sintere enn i vanlige politiske diskusjoner, når dette spørsmålet kommer opp.

Det handler vel kanskje mye om at du ikke bare påstår de tar feil - du påstår i stor grad at de er "not even wrong" - at tenkingen deres faller utenfor det området du anser som grunnlag for saklig og rasjonell debatt.

Derfor sikret jeg meg også at artikkelen jeg startet debatten med var grundig og veldokumentert. Her ville man selvsagt lete med lys og lykt etter noe som var feil. Det har derimot mine motdebattanter slitt med å finne. Derfor har de i overveldende grad diskutert andre ting i stedet, med anklager om personangrep, stempling, knebling etc. Det minner faktisk i stor grad om ytre høyres klassiske forsvar de siste årene: Når de møter motargumenter blir ytringsfriheten deres angrepet. Det er en rimelig pinlig øvelse å være vitne til.

Hogarth!


KLASSISK: En klassisk actionsekvens fra Burne Hogarths Tarzan-søndagssider.

Ja, det er ofte ganske rasistisk (som mesterlig parodiert av Steffen Kverneland på 90-tallet), og historiene er rett som det er forutsigbare og platte, men jeg har likevel alltid hatt litt sansen for Tarzan. I tegneserieform vel å merke.

Det er nok en kombinasjon av en lengsel etter en verden med hvite flekker på kartet. En verden hvor neste dal kunne inneholde en tapt romersk sivilisasjon, eller en skjult verden med dinosaurer. Sikkert mye av det samme som gjør at jeg liker Star Trek.

Og så har jo også Tarzan blitt tegnet av noen av seriekunstens ypperste utøvere. Blant mine personlige favoritter er nok i likhet med mange andre Russ Manning og Joe Kubert, men jeg glemmer heller ikke jugoslaven Branislav Kerac. Og selvsagt Burne Hogarth.

En trist sorti …


MAKTEN BAK MAKTEN: Helt ordinær liten eller stor korrupsjon mellom verdens rike og mektige er aldri nok for konspirasjonsteoretikere. Det må alltid være en makt bak makten. "New World Order" eller "Illuminati" får innimellom skylda, jøder og muslimer er vanlige mål når høyreekstreme leter etter skjulte agendaer, eller også får vestlige myndigheter skylda for ting de tross alt neppe har gjort.

Lite er nytt under solen

Nylig kom jeg over et nummer av det konservative tidsskriftet Minerva. Der tok en interessant artikkel for seg flyktningekrisen. Jeg bringer noen små korte utdrag:

Flyktningene holder på å bli et problem også for vårt land. Vi har ligget i periferien lenge, men spørsmålet trenger seg mere og mere inn på oss - hvad skal vi gjøre med de ulykksalige flyktninger som søker tilflukt hos oss?
...

Trigger happy?

I de siste par årene har jeg i enkelte norske subkulturer registrert en betydelig frykt for noe som kanskje kan beskrives som en “følsomhetskultur” i deler av angloamerikansk åndsliv, og kanskje særlig akademia. Her flettes gjerne ulike fenomener sammen, som det ikke uten videre er gitt at har så mye med hverandre å gjøre, og det pekes på en negativ trend når det gjelder toleranse for ytringer som oppleves ubehagelige eller støtende på ulike vis.

Rød jul 2015: Den virkelige grunnen til at vi feirer jul

Nå som julaften nærmer seg er det viktig å ikke glemme den virkelige grunnen til at vi feirer jul.

Vinteren er lang og mørk, og for å hjelpe oss gjennom den er det viktig at vi skaper oss en liten fest midtveis, slik at vi har noe å glede oss til i perioden hvor det bare blir mørkere.

Ulike kulturelle skikker og tradisjoner, religioner og dess like har skiftet på å være proxy-begrunnelse for feiringen, men den virkelige grunnen har alltid vært feiringen i seg selv.

Så hygg deg med god samvittighet, og gjør feiringen hyggelig for de omkring deg også.