Ymse

Juleheftene 2016 - del 1

Julehefter er tradisjon. Det begynner det å bli at jeg anmelder dem også. En utfordring med det er at juleheftene ofte ligner forårets variant ganske mye. Det vil gjerne gjøre at min vurdering ligner også, kanskje blir jeg sittende og spikke fliser på de samme kjepphestene år etter år.

5 kjappe på fredag: Palestina, Melk, PK-sensur, Trondheim Ap og LoVeSe

Vi fortsetter vår innimellom-fredagsspalte med kjappe kommentarer til aktuelle saker fra den siste tiden.

Trondheim kommune har vedtatt å boikotte varer produsert på okkupert palestinsk grunn.

Det er ingenting sjokkerende med dette vedtaket. Det sjokkerende er at noen kan være imot det. Dette handler ikke en gang om Israelboikott, men konkret om boikott av varer produsert på folkerettsstridig okkupert område.

En Clinton-supporters bekjennelser...

Pål Steigan er nok fortsatt litt bitter og sår etter at jeg pekte på hans mange koblinger til høyreradikale konspirasjonsnettsider og konspirasjonstenking for noen måneder tilbake.

Kildekritikk-hjelp


Internett kan, som vi alle vet, være frustrerende. Internett har gjort ytringsmulighetene for alle mye større. Det er i utgangspunktet et gode.

5 kjappe på fredag: Trump, skatt, forskning, krenking og skepsis

Velkommen til denne nye spalten hvor jeg oppsummerer tilfeldige ting fra nyhetsbildet i sånn ca. uka som har gått, og kommer med noen lenker til videre lesning. Vi får se om det blir flere eller om dette blir en engangsforeteelse. (I praksis handler jo denne spalten om å lime inn mer eller mindre tilfeldige ting fra facebookfeeden min de siste dagene, så det burde jo være overkommelig...)

Trumps supportere:

11 ting jeg lærte av å lese Dag Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896


Fra Dag Solstad-utstillingen som i dag pågår på Sandefjord Bibliotek.

Siden alle driver og feirer Dag Solstads 75-årsdag, kan jeg (noget forsinket til å gå inn i den den gang løpende debatten om boken må innrømmes) presentere 11 lærdommer fra Solstads siste roman.

Sommerlektyre: Badly Drawn Silly Wordplay #92-144

I stedet for å legge ut striper enkeltvis - noe som er gudsjammerlig arbeidsomt og tidkrevende - tar vi et oppsamlingsheat. Masse mer #BDSW - alt på ett sted!

Ikke noe Jack London i år. Dette får bli årets sommerlesning til våre faste lesere.

Tupacs siste kamp (the soundtrack)

Jeg har en artikkel om kampen rundt konspirasjonstenking i hiphop-miljøet i siste nummer av tidsskriftet Humanist (2/2016). Den artikkelen kan du lese her: https://humanist.no/2016/06/tupacs-siste-kamp/

Konspirasjonsoppsummering

Det er kanskje på tide med en liten oppsummeringspost om den "konspirasjonsdebatten" jeg har deltatt i - primært her på dette nettstedet og i Klassekampen i store deler av mai.

Så søte når de er sinte...
Reaksjonene har ikke vært helt uventede. Jeg har diskutert denne tenkingen tidligere, og vet at folk blir veeldig sinte, mye sintere enn i vanlige politiske diskusjoner, når dette spørsmålet kommer opp.

Det handler vel kanskje mye om at du ikke bare påstår de tar feil - du påstår i stor grad at de er "not even wrong" - at tenkingen deres faller utenfor det området du anser som grunnlag for saklig og rasjonell debatt.

Derfor sikret jeg meg også at artikkelen jeg startet debatten med var grundig og veldokumentert. Her ville man selvsagt lete med lys og lykt etter noe som var feil. Det har derimot mine motdebattanter slitt med å finne. Derfor har de i overveldende grad diskutert andre ting i stedet, med anklager om personangrep, stempling, knebling etc. Det minner faktisk i stor grad om ytre høyres klassiske forsvar de siste årene: Når de møter motargumenter blir ytringsfriheten deres angrepet. Det er en rimelig pinlig øvelse å være vitne til.

Hogarth!


KLASSISK: En klassisk actionsekvens fra Burne Hogarths Tarzan-søndagssider.

Ja, det er ofte ganske rasistisk (som mesterlig parodiert av Steffen Kverneland på 90-tallet), og historiene er rett som det er forutsigbare og platte, men jeg har likevel alltid hatt litt sansen for Tarzan. I tegneserieform vel å merke.

Det er nok en kombinasjon av en lengsel etter en verden med hvite flekker på kartet. En verden hvor neste dal kunne inneholde en tapt romersk sivilisasjon, eller en skjult verden med dinosaurer. Sikkert mye av det samme som gjør at jeg liker Star Trek.

Og så har jo også Tarzan blitt tegnet av noen av seriekunstens ypperste utøvere. Blant mine personlige favoritter er nok i likhet med mange andre Russ Manning og Joe Kubert, men jeg glemmer heller ikke jugoslaven Branislav Kerac. Og selvsagt Burne Hogarth.