Et par svar i Klassekampen etter mitt innlegg om konspirasjonstenking og kildekritikk lørdag 23.4, viser tydelig behovet for nettopp en slik kritikk. Begge gir inntrykk av at det at USAs regjering stod bak 11. septemberangrepene er noe vi burde bruke tid og krefter på å diskutere. Jeg svarte ett av dem, gjengitt under her.

Innlegg i Klassekampen 28.4.2016

Flere falske flagg

Jan Herdal kommenterer i Klassekampen 26.4 et par detaljer i artikkelen jeg hadde om Pål Steigans blogg 23.4. Som jeg skrev i artikkelen var det ikke primært påstanden om at det malaysiske passasjerflyet over Ukraina ble skutt ned av et jagerfly folk reagerte på, selv om jeg vil påpeke at begrepet "falsk flagg" innebærer en intensjonalitet. Om man skal tro Herdal hadde altså at et ukrainsk jagerfly med vilje skutt ned et passasjerfly og drept 300 sivile for å kunne skylde på Russland eller opprørerne. Det framstår verken sannsynlig eller rimelig, og Herdal framstår betydelig mindre sikker i sitt innlegg enn han gjorde i sin "gjesteblogg". Det er i det minste en positiv utvikling.

Det folk reagerte mest på var derimot kommentaren om at 9/11-angrepene var en "falsk flagg"-operasjon. Det vil si at Bush-administrasjonen med vilje drepte tusenvis av egne sivile borgere. Som jeg skrev mangler både bevis og motiv. Også her begrenser Herdal seg i Klassekampen til å "bare stille spørsmål". AE9/11Truth som Herdal nevner har lange navnelister som krever gransking, akkurat som det finnes navnelister med akademikere som krever at kreasjonisme blir undervist i amerikanske skoler og som avviser globale klimaendringer. Dette er altså verken noe bevis eller indikasjon på at man har rett. De har forøvrig benyttet seg av teknikken jeg nevnte i artikkelen om å lete etter hull og feil i den offisielle teorien, uten å kunne dokumentere sitt alternativ, og ekstraordinære påstander krever som kjent ekstraordinære bevis.

Jaja, Steigan. Dersom målet var å tilbakevise et bilde av nettsiden din som en "konspirasjonsblogg", var kanskje ikke det å poste en kommentar hvor min artikkel ble presentert som et planlagt og koordinert svar fra "konsensuskreftene" det smarteste valget. Det hjelper heller ikke at den er skrevet av H. O. Brendberg som ble ekskludert fra daværende RV for å spre antisemittiske konspirasjonsteorier (noe som også er direkte relevant for noe av innholdet, som vi skal komme tilbake til).

Innholdet i bloggposten tyder vel også på at det har vært vanskelig å finne noen feil i artikkelen min. Han argumenterer kanskje først og fremst med at jeg "ikke vet hva en kilde er" og mener det bør være helt uproblematisk å lenke til nettsteder hvor det også spres ville 9/11-konspirasjonsteorier og alt det andre jeg har påpekt, så lenge dette ikke preger de tekstene eller forfatterne Steigan lenker til. Men det gjør det som jeg har vist også, f.eks. med Thierry Meyssan, noe Brendberg forbigår med allra största tysstnad. Jeg mener likevel det er svært problematisk, selv om man ikke gjør det, noe jeg har argumentert presist for i den opprinnelige artikkelen, en argumentasjon Brendberg også hopper glatt over.

MAKTEN BAK MAKTEN: Helt ordinær liten eller stor korrupsjon mellom verdens rike og mektige er aldri nok for konspirasjonsteoretikere. Det må alltid være en makt bak makten. "New World Order" eller "Illuminati" får innimellom skylda, jøder og muslimer er vanlige mål når høyreekstreme leter etter skjulte agendaer, eller også får vestlige myndigheter skylda for ting de tross alt neppe har gjort.

Klikk på faksimilen for å komme til Universitetsavisa.

I disse dager lanserer NTL en rapport om forsknings- og utdanningspolitikk, skrevet av en arbeidsgruppe hvor jeg har vært medlem sammen med mange både profilerte og dyktige akademikere fra rundt om i hele landet.

Den kan lastes ned her: https://www.ntl.no/nyheter?p_document_id=133809

Arbeidet var lærerikt. En av de tingene jeg lærte av det var: Ikke kast noe, du får nok bruk for det en vakker dag.

Ser du den lille flekken som er Jorden? Bildet er tatt av Voyager 1 i 1990 på initiativ fra Carl Sagan.

Det er vanskelig, som astrofysiker, å være nasjonalist.

PANEL: Fra paneldebatt i regi av ProtestPub/New University Norway. (Foto: S. Heidari/Sosiologisk Poliklinikk)

Nylig kom jeg over et nummer av det konservative tidsskriftet Minerva. Der tok en interessant artikkel for seg flyktningekrisen. Jeg bringer noen små korte utdrag:

Flyktningene holder på å bli et problem også for vårt land. Vi har ligget i periferien lenge, men spørsmålet trenger seg mere og mere inn på oss - hvad skal vi gjøre med de ulykksalige flyktninger som søker tilflukt hos oss?
...

I de siste par årene har jeg i enkelte norske subkulturer registrert en betydelig frykt for noe som kanskje kan beskrives som en “følsomhetskultur” i deler av angloamerikansk åndsliv, og kanskje særlig akademia. Her flettes gjerne ulike fenomener sammen, som det ikke uten videre er gitt at har så mye med hverandre å gjøre, og det pekes på en negativ trend når det gjelder toleranse for ytringer som oppleves ubehagelige eller støtende på ulike vis.

I forbindelse med at jeg skal sitte i en paneldebatt på Samfundet 9.3 ble jeg utfordret av Under Dusken til å skrive et kort leserinnlegg til nummeret som skulle komme ut rett før debatten. Det kunne jeg ikke takke nei til, og selv om det ble gjort på kort tid, fikk jeg forhåpentligvis fram et par

Et dyrere og dårligere universitet
Den økonomiske modellen til Christopher Hood passer stadig bedre på norske universitet. Det er problematisk

De reformene vi når ser akademia gjennomgå skjer ikke uavhengig av resten av samfunnet. De er en integrert del av den trenden vi har sett i flere tiår hvor offentlig sektor styres etter en nyliberal økonomisk modell. Denne modellen har gjerne blitt kalt New Public Management (NPM).

Begrepet ble først tatt i bruk av Christopher Hood i 1991, om en rekke omorganiseringer han så, som med utgangspunkt i Thatchers Storbritannia har spredt seg også til Norge. Hood gir en beskrivelse av NPM bestående av sju doktriner. En nøktern gjennomgang vil vise at mye av nyere tids universitetsreformer passer svært godt inn i Hoods skjema: