Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

With the sorry state of current Superman-actors, let us share the following exerpt from an interview with the classic Superman-actor, the late, great Christopher Reeve.

In a 1984 interview about a non-Superman film he was starring in, he amongst other things talks on how the film comments om feminism.

Read the entire interview here: https://www.csmonitor.com/1984/0927/092708.html

OPPDATERT: Teksten ble bearbeidet videre til et innlegg hos Radikal Portal. Klikk på faksimilen under for å komme dit

---------

I dag har jeg et innlegg sammen med Arve Hjelseth om omdømmeundersøkelser i akademia og hva de ikke kan si oss. Les det i universitetsavisa her: https://www.universitetsavisa.no/ytring/2018/06/26/NTNU-sett-fra-inn-og-...

Eller i Khrono, her: https://khrono.no/omdomme-bovim-gjovik/sprikende-omdomme-hos-ntnu/228432

Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

I siste nummer av tidsskriftet Gnist har jeg en artikkel om teknologiutvikling og dens politiske konsekvenser.

Er det en sammenheng mellom teknologiutvikling og framveksten av høyrepopulisme? Jeg lanserer til slutt i teksten en mulig hypotese også til det. Du får en smakebit fra artikkelen under her, men vil du lese resten, må du nesten skaffe deg Gnist sitt spesialnummer om teknologi som er ute i disse dager.

Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Det er et problem for den som forsøker å ta et oppgjør med antisemittisme på venstresida, at en del ytterliggående israelvenner har en tendens til å kalle alle som kritiserer landets politikk for antisemitter.

Det bør likevel ikke hindre oss fra å faktisk ta et oppgjør med den antisemittismen som eksisterer. Heller tvert imot, bør det gjøre oss mer bevisste på å trekke opp tydelige grenser for hva vi mener er akseptabelt, når andre gjør sitt beste for å kludre dem til.

Ofte leser man "norsk sykefravær på verdenstoppen", og i forlengelsen kommer det vanlige kravet om karensdager (at man ikke skal få full lønn de første dagene) fra høyresida. Man kan gjerne argumentere for det om man vil, men da må man ikke gjøre det fordummende.

Alle som har jobbet litt med sykefravær vet at det består av to svært ulike ting. Korttidsfraværet (du er borte fra jobb et par dager på grunn av f.eks. influensa eller andre kortvarige plager) og langtidsfraværet (du har en lang fraværsperiode pga. mer alvorlig langvarig sykdom eller lidelse).

De siste par ukene har jeg holdt et par foredrag med delvis overlapp. Det finnes ikke noe opptak, men jeg kan dele et par bilder og den mest komplette versjonen av powerpointpresentajsonen. Nå gjør jeg et bevisst valg med å ikke ha masse tekst på slidene mine, så bruk fantasien.