Denne teksten er opprinnelig publisert i tidsskriftet Rødt! nr 2 2014.

Deskriptivt versus normativt?
Vitenskap og politikk er to områder som er ulike, men som likevel også har klare og tydelige koblingspunkter. Man kan forsøke å sette opp et enkelt skille om at vitenskap er deskriptivt – dvs. at det handler om å beskrive hvordan verden er, mens politikk er normativt – det handler om å beskrive hvordan man vil at verden skal bli.

Det er selvsagt ikke så enkelt. I en tid hvor alle politikere vil selge “et godt samfunn for alle grupper” og sjelden står åpent fram og jobber for en bestemt samfunnsgruppe, blir det troverdigheten i politikernes påstander og virkelighetsbeskrivelser som i økende grad bestemmer folks preferanser, heller enn tilhørighet til ulike klasser og grupper.

Det tilslører dermed skillet mellom vitenskap og politikk når politikere forsøker å selge sine egne verdensbilder, heller enn bare å skissere ulike mål. Hvordan verden faktisk ser ut, er i høyeste grad et vitenskapelig spørsmål.

Ny artikkel på Radikal Portal. Klikk på faksimilen for å gå dit.

En styrt avvikling av landbruket
Sammenbruddet i landbruksforhandlingene signaliserer en styrt avvikling av det norske landbruket, i regi av de blåeste i den blå regjeringen.

Kristian Meisingset fra Minerva beskriver i Dagbladet 9. mai Rødt som “Et parti som er fullt av gode verdier og ønsker for fremtiden” og som “ser på samfunnet med nytt blikk”. Det har han helt rett i. Rødt er et ungt parti som ikke frykter nytenking, og som gjennom det vil skape nettopp et bedre samfunn. Det tror vi det er ganske mange som vil.

For Meisingset blir dette derimot en “fantasi”. Det er ikke noe nytt fra høyresiden. Den klassiske liberalismens far John Locke anså slaveri som en naturlig del av et fungerende samfunn.

Først på 1800-tallet beskrev den tyske filosofen Georg W. F. Hegel den ganske autoritære og nasjonalistiske Prøyssiske embetsmannsstaten som han da levde i som den beste staten verden og historien kunne komme opp med, og i 1992 beskrev den konservative filosofen Francis Fukuyama den vestlige kapitalistiske verdensorden som “The End of History” - Historiens sluttpunkt.

De har alle selvsagt tatt feil.

For litt siden var jeg invitert til å holde et lite foredrag om Antonio Gramsci på NTNU Dragvoll. Det ble et hyggelig møte med både studenter og noen ansatte, hvor debatten gikk høyt.

Først - beklager overskriften - jeg klarte ikke la være. Den er selvsagt stjælt fra denne klassiske og episke sketsjen (og få med deg kommunisthat-parodien på slutten):

Som de fleste kanskje vet, har jeg forsøkt å lede Rødts forbredende prinsipprogramkomite fram mot landsmøtet som var helgen 9-11 mai. I forkant var det stor debatt både eksternt og internt.

SU-leder Andreas Halse harselerer i VG litt over Rødts programprosess, før han i realiteten vraker alle alternativer til kapitalismen i kronikken “Eierskap fra venstre” i VG 5.5.

Artikkel basert på den etter hvert kjente boken "Sosialisme på norsk" publisert hos Manifest Tidsskrift.

Radikal Portal trykker i dag et lett redigert utdrag fra boka "Sosialisme på norsk".

Den vanskelige planøkonomien

Planøkonomien har fått et ufortjent dårlig rykte. Når planøkonomien feilet brutalt, var det på grunn av autoritære strukturer og mangelen på demokrati.

Et lett redigert utdrag fra boka Sosialisme på norsk.

3. mai lot AUF-leder Eskil Pedersen seg intervjue av Klassekampen rundt Rødts programprosess. Det resulterte i et selsomt oppslag (Se faksimile).

Dersom Eskil Pedersen har fulgt debatten rundt Rødts prinsipprogram, har han fått med seg at all diskusjon om vold der har handlet nettopp om selvforsvar mot angrep på demokratiet, selv om enkelte har formulert seg svært klønete. De som har formulert seg dumt har da også innsett dette og signalisert støtte til endringsforslag.

I helga var jeg invitert til Rødt Ungdoms vårleir i Trondheim for å holde en liten innledning om landbrukspolitikk. Det var hyggelig.