Det siste nyhetsdøgnet har vært preget av at Knut Arild Hareide har foreslått å åpne opp for en regjering bestående av KrF, Ap og Sp. Det er et resultat av en vanskelig situasjon for KrF over mange år.

KrF er i villrede. Å stå utenfor regjering som støtteparti gjorde at partiet falt kraftig i forrige periode. Å stå utenfor i en friere rolle har ikke snudd trenden i denne. Om man ser til Venstre som valgte å gå i regjering, virker det ikke som det er noen suksessoppskrift heller. De sliter enda mer på målingene (men er jo mer vant til det).

Jeg må si jeg bare er sånn måtelig interessert i kontroversene rundt den foreslåtte amerikanske høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh.

Når den nå likevel preger alle nyhetskanaler og jeg ikke kan unngå å få den med meg (siden jeg f.eks. hører rimelig fast på NRK Alltid nyheter på tur til jobb på morgenen), kan jeg kjenne igjen et par mekanismer som opptrer som jeg tror er mer allmenne og som kan være verdt en kommentar.

Det flere nå peker på er nemlig hvordan Kavanaugh har gått mer agressivt til verks etter et vitnemål fra Christine Blasey Ford som beskrives som "sterkt", og hvor det er svært vanskelig å se hvorfor hun skulle ha utsatt seg for en sånn høring for å berette en løgn (og i så fall hvor hun har fått skuespillerprestasjonene fra).

Det er på tide med en ny runde med oppsummeringer, med noen lenker. Hva har skjedd siden sist?

1. Rødts eminente første nestleder har vært på Dagsnytt atten og diskutert økende ulikheter med Siv Jensen:

Se debatten her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56092018/20-09-2018#t=30m5...

Det har vært en travel uke - ikke bare med jobb og slikt, men også med politisk arbeid.

På mandag signerte jeg på vegne av Rødt Trøndelag en formell samarbeidsavtale med FO. Vi har mye felles tankegods, og felles interesser i politikken, så dette tror jeg blir bra!

Se Facebookpost:

OPPDATERT: Også publisert her, hos Radikal Portal: https://radikalportal.no/2018/08/31/hvorfor-jeg-ikke-tar-civitas-oppgjor...

Når Civita skal kritisere høyrepopulisme skjer det hele tida gjennom å forsøke å koble ytre høyre til ytre venstre, og samtidig renvaske sentrum-høyre. Samtidig vet vi at det er nettopp sentrum-høyre som slipper til ytre høyre og gir dem makt.

Jeg ser ingen grunn til å kaste bort tid på å krangle med MDG, men når de kommer med uprovoserte angrep hvor de sprer feilaktige påstander om Rødts politikk, og misrepresenterer ting jeg har sagt, må jeg nesten svare det ut. Men jeg håper dette blir siste runde:

Les tidligere innlegg i debatten her: http://venstresida.net/?q=node/3924

Innlegg i Adresseavisen 24.8.2018

MDGs stråmenn

For litt siden holdt jeg et skriverkurs for et lokallag i Utdanningsforbundet. I lys av barnehageopprøret og Malkenessaken, ønsket de å bli mer aktive. Jeg legger ved powerpointslidene fra hele kurset her, men vil i tillegg skrive litt om ett av temaene som var oppe - kildekritikk. Det kan nemlig ikke gjentas for ofte synes jeg.

En lokal fylkestingsrepresentant fra MDG angrep Rødt i kronikkform i sommer i omtrent identisk stil med det Civita gjorde, og gav mulighet for flere tilsvar.

Svar fra undertegnede og gruppelederen i bystyret følger under, eller hos Adressa (28.7.18), her: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2018/07/26/Takk-for-tydeliggj...

Takk for tydeliggjøring av hvor langt til høyre MDG har beveget seg

Rødt går frem på meningsmålingene og har stor vekst i medlemstall. Samtidig er MDG i tilbakegang. Kanskje er det dette som skaper frustrasjon hos Tommy Reinås når han angriper Rødt i Adressa 23.

juli, heller enn å bruke tiden sin på partiene som ikke tar klimaendringer på alvor.
Reinås framstiller det som skrekkelig at vi vil ha et annet samfunn. Det stemmer - særlig innenfor økonomien mener vi at den må demokratiseres og jobbe etter andre mål enn i dag.
Men dette er ikke ukjente tanker for MDG. Et eksempel på det er en kronikk Rasmus Hanson hadde i valgkampen 2013 (Klassekampen 22.7), hvor han skrev om hvordan veksttvangen i økonomien måtte avvikles, hvordan vi måtte ha storstilt sosial utjevning og avsluttet med at «en slik økonomi kan knapt kalles kapitalisme».

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

With the sorry state of current Superman-actors, let us share the following exerpt from an interview with the classic Superman-actor, the late, great Christopher Reeve.

In a 1984 interview about a non-Superman film he was starring in, he amongst other things talks on how the film comments om feminism.

Read the entire interview here: https://www.csmonitor.com/1984/0927/092708.html