I siste nummer av tidsskriftet Gnist har jeg en artikkel om teknologiutvikling og dens politiske konsekvenser.

Er det en sammenheng mellom teknologiutvikling og framveksten av høyrepopulisme? Jeg lanserer til slutt i teksten en mulig hypotese også til det. Du får en smakebit fra artikkelen under her, men vil du lese resten, må du nesten skaffe deg Gnist sitt spesialnummer om teknologi som er ute i disse dager.

Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Det er et problem for den som forsøker å ta et oppgjør med antisemittisme på venstresida, at en del ytterliggående israelvenner har en tendens til å kalle alle som kritiserer landets politikk for antisemitter.

Det bør likevel ikke hindre oss fra å faktisk ta et oppgjør med den antisemittismen som eksisterer. Heller tvert imot, bør det gjøre oss mer bevisste på å trekke opp tydelige grenser for hva vi mener er akseptabelt, når andre gjør sitt beste for å kludre dem til.

Ofte leser man "norsk sykefravær på verdenstoppen", og i forlengelsen kommer det vanlige kravet om karensdager (at man ikke skal få full lønn de første dagene) fra høyresida. Man kan gjerne argumentere for det om man vil, men da må man ikke gjøre det fordummende.

Alle som har jobbet litt med sykefravær vet at det består av to svært ulike ting. Korttidsfraværet (du er borte fra jobb et par dager på grunn av f.eks. influensa eller andre kortvarige plager) og langtidsfraværet (du har en lang fraværsperiode pga. mer alvorlig langvarig sykdom eller lidelse).

De siste par ukene har jeg holdt et par foredrag med delvis overlapp. Det finnes ikke noe opptak, men jeg kan dele et par bilder og den mest komplette versjonen av powerpointpresentajsonen. Nå gjør jeg et bevisst valg med å ikke ha masse tekst på slidene mine, så bruk fantasien.

Avisa Arbeidets Rett, sammen med en rekke andre A-presseaviser hadde 20.4 på trykk den samme lederen bl.a. med kritikk av Rødt. Jeg besvarer kritikken 27.4, gjengitt under:

Medaljens forside

Rødt gjør det svært bra om dagen. Nordmenn setter tydeligvis pris på politikere som gjør det samme etter valget som vi lovte før valget.

Rødt er et parti som jobber konsekvent for å minke de sosiale ulikhetene nasjonalt. At det gjør at Kristin Clemet, som leder den sterkt høyreorienterte tenketanken Civita angriper Rødt, er bare å forvente.

At Arbeidets Rett, som er en avis med røtter i arbeiderbevegelsen faller så lett for retorikken hennes i sin leder 20/4 er derimot mer skuffende. Det stemmer nemlig ikke som Clemet påstår, at vi nesten ikke får spørsmål om programmet vårt og samfunnssynet vårt. Det som irriterer Clemet er nok heller at vi har gode svar.

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger

Det er framforhandlet et forslag til nytt pensjonssystem for offentlig ansatte.

Min fagforening, NTL NTNU har nettopp oppfordret medlemmene til å stemme nei i uravstemmingen om nytt pensjonssystem i offentlig sektor. Jeg mener det er et riktig valg, og i det følgende vil jeg si litt om hvorfor.

NTLs prinsipp og handlingsprogram (PHP) sier om pensjon blant annet:

...NTL vil arbeide for at pensjonsreformen gjennomgås for å rette opp de skjevheter reformen medfører…

Skulle på budsjettseminar. Endte opp med å bli intervjua av en kis. Få med deg mitt Kartago-innspill på slutten.

Faksimile fra NRK.no

1. Sylvi Listhaug måtte dras slepende til beklagelse i Stortinget. Hun måtte dras slepende ut av statsrådskontorene. Gjennom år har hun gjort norsk politisk debatt til en barnehage. Når stortingsflertallet opptrer som voksne og sier at nok er nok, går hun rett i offerrollen og sutrer.

2. Hun legger ut en lang patosfylt oppdatering i samme stil som alltid, hvor hun nå ofrer seg av hensyn til partiet, regjeringen, nasjonen. Og ikke minst "ytringsfriheten".