SÅNN KAN DET GJØRES: Artikkelforfatterens tips til deg som er sur for at du ikke lenger får lov til å stryke folk fra valglistene.

Valg handler jo først og fremst om politikk, eller det burde i hvert fall det. Men i lokalvalg handler det også mye om personer.

Rødt har nå (igjen) tatt til orde for å fjerne den offentlige støtten til Hatgruppen under det misvisende navnet "Human Rights Service".

A gramscian prelude

In my critique of Anders Ehnmark’s Antonio Gramsci, one of the passages I criticize is where Ehnmark seems to disregard the influence class background has on peoples thoughts:

Siv Jensens uttalelser, hvor hun ber norske kommuner ikke ta imot flyktninger fra Syria er hårreisende. På grunn av innholdet.

Vi har en betydelig humanitær katastrofe i Syria. USAs sine militære eventyr i nabolandet Irak, som ble helhjertet støttet av Jensens parti, er en betydelig del av bakteppet for kaoset.

Det er jo hyggelig at Sylvi Listhaug tar seg litt tid fra sin travle statsrådshverdag og valgkamp for å svare på innlegget mitt om insentivordninger.

Kanskje særlig når innlegget er så fornøyelig som dette (klikk på faksimile):

Så gir det meg selvsagt også anledning til å skrive enda litt mer om dette temaet i et tilsvar. Svaret under stod i Klassekampen 15.8.2015.

Norske medier rapporterte nylig på en enkeltmåling fra Spania og konkluderte med at Podemos fortsetter å falle på meningsmålingene. Det er ikke korrekt.

https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_Spanish_general_el...

Man kan selvsagt ikke forvente at alle som åpner munnen om et tema skal ha sett seg inn i forskningsfronten på nevnte emne. Jeg hadde likevel håpet at politikere på nasjonalt toppnivå i det minste hadde et grovt begrep om godt etablert kunnskap innen de områdene de uttaler seg. Dessverre blir man skuffet gang på gang.

Denne gangen er det Frp´s Sylvi Listhaug som har rotet seg ut på den tankemessige vidotta når hun som leder for et internt kunnskapsutvalg i Frp nå går inn for økonomiske belønningsmidler til elever som fullfører videregående skole på to år. Ideen er selvsagt basert på at økonomiske insentiver skal få flere til å gjøre et bedre arbeid og gjennomfører hurtigere, noe som igjen vil spare samfunnet for ressurser.

Hva er problemet med dette resonnementet? La meg referere et par studier og resultatene fra dem.

Økonomen Dan Ariely m. tre kolleger gjorde i 2005 en studie av en gruppe MIT-studenter. De ga studentene en mengde oppgaver som involverte både kreativitet, motorikk og konsentrasjon. De forsøkte også å innføre belønningssystemer av ulike slag. For rent motoriske oppgaver førte belønningene til bedre ytelse, men for oppgaver som krevde selv helt enkle kognitive ferdigheter ble resultatet omvendt. Studentene som ble tilbudt belønning løste oppgaven dårligere enn de som ikke ble det. Og jo større belønningen ble - jo dårligere ble resultatet.

I dag er det 70 år siden USA slapp den første av to atombomber over Japan. I den anledning deler vi et utdrag fra et intervju BBC gjorde med fysikeren Richard Feynman som var en del av Manhattan-prosjektet, hvor han blant annet diskuterer de etiske aspektene ved atombomben.

Jeg har registrert at de de siste dagene har foregått noe debatt om "hva som skjer i Malmø".

I den forbindelse skal jeg ikke si så mye utover at det er trist når folk som påstår seg å tilhøre venstresida ser bort fra lett tilgjengelig kunnskap om økonomi og sosiale forhold (samt kriminalitetstatistikk), for å male et bilde av (eller bare benytte antydingens kunst til det ytterste for å framstille) skumle muslimer som årsak til en kriminalitets- og voldsbølge. Et bilde som ellers er forsøkt malt til det kjedsommelige av ytre høyre.

Endelig har Klassekampens sommerportrettserie kommet fram til et tiår jeg kan si noe vettugt om.

Selv om jeg er et tiår yngre enn ham, er det ikke vanskelig å kjenne igjen Erlend Loes beskrivelse av 90-tallet i Klassekampen 3.8. Etter å ha vokst opp i et svært tydelig kald krigs-narrativ ble overgangen fra barndom til ungdom for meg kombinert med at hele verdensbildet tilsynelatende gikk i oppløsning.