Jeg er egentlig motstander av å behandle politikk som en sportsbegivenhet der hvem som går opp og ned og målinger i hytt og vær får mer oppmerksomhet enn de politiske sakene. Hvem som får rett blir viktigere enn hvem som har rett.

Jeg håper likevel på forståelse for at en som har vært med i et lite parti i mange år og nå opplever en enorm (relativt sett) vekst blir litt nysgjerrig på hvordan det går.

Vi fortsetter tradisjonen med noen kjappe utspill på slutten av uka.

1. Smarte strømmålere:
Leger i Vesterålen har sendt ut et brev. De er lei av å bli plaget av folk som ikke vil ha smarte strømmålere og er redde for stråling. Jeg siterer fra brevet:

El-sensitivitet/el-overfølsomhet er en tilstand som aldri har latt seg påvise, tross grundige og omfattende studier internasjonalt gjennom mange år. Det er derfor ikke mulig å utstede en legeattest på at noen har en slik tilstand.

Som presentert her har jeg nylig kommet ut med en bok. I den forbindelse gikk jeg inn i en diskusjon om hvordan man best underviser tema rundt teknologi- og vitenskapshistorie, etikk mm. i de kortere profesjonsutdanningene, med en kritikk av NTNUs planer om å gjøre ex.phil. felles for alle.

Klikk på Faksimiler for å komme til oppslag i Universitetsavisa:

All was dark around the world. Nuclear terror threathened the planet like it had not done in decades. Two overgrown babies seemd ready to bring the world to the brink of cathatstrophy.

Then came Jeremy Corbyn:

And suddenly:

Den populære lokalavisa Fjell-Ljom på Røros (som tidvis også har fått nasjonal oppmerksomhet) tok seg tid til en liten prat med undertegnede her om dagen.

Resultatet ser du i faksimilen under:

På trykk i Fjell-Ljom 10.8.2017

Arbeidets Rett har den 10.8.2017 et flott oppslag om min nye bok - Teknologi og vitenskap (Les mer om den her: http://venstresida.net/?q=node/3874 ). Fokuset i saken ligger på den tverrfaglige kompetansen som er nødvendig for å løse framtidas utfordringer.

Se faksimile under:

Eller les nettversjonen her: https://www.retten.no/teknologi/vitenskap/samfunn/setter-dagsorden-med-n...

Forskerforum har tatt på seg å intervjue alle partiene om politikken de har for forskning pg høyere utdanning.

...nasjon, kultur, natur, jord, blod, ætt og generelt alt annet enn klassekamp.

I dag er jeg intervjuet i forbindelse med en sak i Vårt Land som bla. omhandler antisemittisme i miljø med utspring fra venstresiden, blant annet sentrert i den tidligere så omdiskuterte gruppen "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen". Alt man sier blir jo svært kort i en slik sak, så under følger noen korte punkter i den forbindelse.

1. Det er liten grunn lenger til å vurdere disse miljøene som venstreside. De gir i stor grad uttrykk for høyrekonservative ståsteder sånn generelt, med et intenst romantisk forhold til nasjonalstaten, motstand mot innvandring og mot muslimer og tildels jøder i særdeleshet. Det eneste ståstedet de virker å ha igjen til felles med venstresida er en motstand mot en del frihandelsavtaler og norsk EU-medlemskap, men det er en motstand man også finner på ytre høyre og det passer dermed bedre som en beskrivelse på deres nåværende ståsted. Aktører som Trond Andresen og Hans Olav Brendberg har jo også gitt uttrykk for sympati for partier som Sp og KrF på et nasjonalkonservativt grunnlag.

I likhet med forfatteren av denne boken er jeg født i 1977. Det betyr at jeg var 12 år da Berlinmuren falt, og 14 år da Sovjetunionen kollapset. Jeg vokste opp under den kalde krigen, og er dermed preget av den på samme måte som alt annet som preget barndommen - det framstår som naturlig, og er den standarden endringer blir målt opp mot.