Fagforeninga ba om å få noen tanker om arbeidet under dagens koronasituasjon til bruk på sosiale medier, og det måtte jeg forsøke å få til selv om jeg er i permisjon akkurat nå.

Les saken på Facebook her: https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727

Jeg legger uansett ut teksten under:

Den pågående pandemien har vært en utfordring for både ansatte og studenter. Selv har jeg nok vært relativt heldig i jobbsammenheng. Høsten 2020 underviste jeg et emne hvor jeg allerede hadde gjort en jobb med å lage undervisningsvideoer, og jeg hadde allerede brukt digitale quiz-verktøy til tilbakemeldinger.

Jeg husker hvor mye arbeid det var å utvikle det emnet, jeg forsøkte å lage gode undervisningsvideoer og digitalt opplegg, og selvsagt oppstod det noen tekniske utfordringer underveis. Jeg misunner ingen av kollegene mine som ble nødt til å gjøre alt dette på svært kort varsel.

Jeg har plutselig fått tid til å se en og annen film igjen, og selvsagt går interessene også her i retning av det politiske, slik som denne filmen hvor en arbeidsgiver forsøker å snyte ansatte for pensjonsrettighetene, men møtes av en direkte aksjon/ tvers gjennom lov til seier-strategi som er både inspirerende og motiverende.

Av all søppelpost man kan få i postkassa er dette den mest søplete.

Storbritannia ligger på coronatoppen globalt. Landet har nå bikket 100 000 døde. Mye av skylden må nok sies å ligge hos statsminister Boris Johnson.

Faksimile fra Klassekampen 12.01.2021.

Det virker som mange synes at utestengingen av Trump fra en rekke sosiale medier er et godt utgangspunkt for å starte en kritisk diskusjon om makten til sosiale medie-giganter. Jeg er uenig. Jeg kan knappest tenke meg et dårligere utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg skriver litt om det i dagens Klassekampen.

Det har blitt en favorittsport for aktivister på ytterste høyre å bortforklare og rettferdiggjøre sin og sine meningsfellers voldsbruk i USA ved å komme med kjappe sammenligninger med Black Lives Matter-demonstrasjonene som ifølge dem har vært et månedslangt vedvarende voldelig kaos.

Artikkel opprinnelig publisert i Tidsskriftet Gnist nr. 3 2020

Tidene forandrer seg og nye radikale generasjoner vokser opp. Samtidig vokser ytre høyre. Hvordan møter vi denne utfordringen og bygger varige flertallsallianser for et mer solidarisk samfunn?

Et nytt fellesskap

Jeg har engentlig ikke tid, men skal jeg legge ut et par gamle Facebookposter som bloggposter for det? Selvsagt.

Mange har reagert med (tilsynelatende) sjokk og vantro over at Frp har ekskludert fylkeslederen i Oslo, og lagt ned hele lokalpartiet. Selv klarer jeg ikke å la meg sjokkere noe videre.

Selvsagt er dette udemokratisk, men slik har jo Frp holdt på hele veien. De ekskluderer over en lav sko. Muligens er det nødvendig for å klare å opprettholde et parti som tiltrekker seg såpass mye grums, at man kjører jevnlige utrenskinger? Det sier i så fall litt om hvordan stoda er på ytterfløyen på høyresiden.

Den siste som har noen grunn til å bli "sjokkert" er Carl I Hagen. Det var jo han som skrev læreboka som Siv Jensen nå jobber etter. Jeg har aldri hatt noen ide om at Frp er noe annet enn et ekstremt sentralstyrt parti, med vedtekter som gir svært mye makt til sentralleddet, og dermed ikke har noe særlig fungerende interndemokrati. Og om de har lyst til å kjøre en leninistisk partimodell, må del selvsagt ha lov til det - det er da organisasjonsfrihet her i landet. Så får alle vi som misliker manglende demokrati rett og slett la være å være medlemmer, eller forsåvidt også la være å stemme på partiet. For meg har uansett ingen av delene noen gang vært et alternativ.

Som i andre år har vi (jeg) på venstresida.net anmeldt årets julehefter (Det skal jo være et nettsted for politisk, vitenskapelig og kulturell debatt, tross alt.) I år har vi gjort ting litt annerledes, og delt opp anmeldelsene i kategorier. Under får du kategorivinneren for hver kategori og en lenke til den enkelte kategori for kjapp og enkel navigasjon. Men vi må vel kåre året beste julehefte for det, må vi ikke?

Det å benytte et retteskjema - å forhåndsdefinere en rekke kriterier som det enkelte heftet skal vurderes etter, gi et terningkast for hvert kriterium, og så regne ut en gjennomsnittsskår, har utvilsomt gjort vurderingen både lettere og mer gjennomsiktig. Samtidig har det gjort at terningkastene har klumpet seg litt i midten, siden det er svært vanskelig å få full pott på alt, og de fleste hefter har noen positive sider. Dermed er det ingen seksere, og ingen enere blant årets samleterningkast. Og det er jo litt synd - man burde jo utnytte karakterskalaen. Samtidig er det flere seksere på delkarakterer, så det er fullt mulig å legge vekt på det du selv bryr deg mest om.

Men jeg vil likevel forsøke å kåre årets beste julehefte - det får du lenger ned. I tillegg er det kommet noen etternølere blant juleheftene som jeg anmelder helt til slutt i denne posten.

	Norske klassikere
Disney	Gammel amerikaner	Mest for barn
Europeere!	Nye humorserier	Venstreradikal propaganda!