Faksimile fra Klassekampen 12.01.2021.
Det virker som mange synes at utestengingen av Trump fra en rekke sosiale medier er et godt utgangspunkt for å starte en kritisk diskusjon om makten til sosiale medie-giganter. Jeg er uenig. Jeg kan knappest tenke meg et dårligere utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg skriver litt om det i dagens Klassekampen.
Det har blitt en favorittsport for aktivister på ytterste høyre å bortforklare og rettferdiggjøre sin og sine meningsfellers voldsbruk i USA ved å komme med kjappe sammenligninger med Black Lives Matter-demonstrasjonene som ifølge dem har vært et månedslangt vedvarende voldelig kaos.
Artikkel opprinnelig publisert i Tidsskriftet Gnist nr. 3 2020
Tidene forandrer seg og nye radikale generasjoner vokser opp. Samtidig vokser ytre høyre. Hvordan møter vi denne utfordringen og bygger varige flertallsallianser for et mer solidarisk samfunn?
Et nytt fellesskap
Jeg har engentlig ikke tid, men skal jeg legge ut et par gamle Facebookposter som bloggposter for det? Selvsagt.
Mange har reagert med (tilsynelatende) sjokk og vantro over at Frp har ekskludert fylkeslederen i Oslo, og lagt ned hele lokalpartiet. Selv klarer jeg ikke å la meg sjokkere noe videre.
Selvsagt er dette udemokratisk, men slik har jo Frp holdt på hele veien. De ekskluderer over en lav sko. Muligens er det nødvendig for å klare å opprettholde et parti som tiltrekker seg såpass mye grums, at man kjører jevnlige utrenskinger? Det sier i så fall litt om hvordan stoda er på ytterfløyen på høyresiden.
Den siste som har noen grunn til å bli "sjokkert" er Carl I Hagen. Det var jo han som skrev læreboka som Siv Jensen nå jobber etter. Jeg har aldri hatt noen ide om at Frp er noe annet enn et ekstremt sentralstyrt parti, med vedtekter som gir svært mye makt til sentralleddet, og dermed ikke har noe særlig fungerende interndemokrati. Og om de har lyst til å kjøre en leninistisk partimodell, må del selvsagt ha lov til det - det er da organisasjonsfrihet her i landet. Så får alle vi som misliker manglende demokrati rett og slett la være å være medlemmer, eller forsåvidt også la være å stemme på partiet. For meg har uansett ingen av delene noen gang vært et alternativ.
Som i andre år har vi (jeg) på venstresida.net anmeldt årets julehefter (Det skal jo være et nettsted for politisk, vitenskapelig og kulturell debatt, tross alt.) I år har vi gjort ting litt annerledes, og delt opp anmeldelsene i kategorier. Under får du kategorivinneren for hver kategori og en lenke til den enkelte kategori for kjapp og enkel navigasjon. Men vi må vel kåre året beste julehefte for det, må vi ikke?
Det å benytte et retteskjema - å forhåndsdefinere en rekke kriterier som det enkelte heftet skal vurderes etter, gi et terningkast for hvert kriterium, og så regne ut en gjennomsnittsskår, har utvilsomt gjort vurderingen både lettere og mer gjennomsiktig. Samtidig har det gjort at terningkastene har klumpet seg litt i midten, siden det er svært vanskelig å få full pott på alt, og de fleste hefter har noen positive sider. Dermed er det ingen seksere, og ingen enere blant årets samleterningkast. Og det er jo litt synd - man burde jo utnytte karakterskalaen. Samtidig er det flere seksere på delkarakterer, så det er fullt mulig å legge vekt på det du selv bryr deg mest om.
Men jeg vil likevel forsøke å kåre årets beste julehefte - det får du lenger ned. I tillegg er det kommet noen etternølere blant juleheftene som jeg anmelder helt til slutt i denne posten.
Det er dessverre bare kommet ut ett julehefte i sjangeren venstreradikal propaganda i år, men det er tross alt ett mer enn i fjor, så vi skal vel ikke klage. Vi legger selvsagt de samme kriteriene til grunn i anmeldelsen av dette heftet som av de andre, så først en repetisjon på kriteriene:
I går - 3.12.2020 - ble den viktige boka Kampen om campus Nesna lansert gjennom flere ulike arrangementer. Som mange kanskje skjønner omhandler den hvordan den hundre år gamle Høgskolen på Nesna først ble presset inn i en fusjon med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag av den blåblå regjeringen. Deretter - på tvers av løfter i fusjonsavtalen hvor det stod erklært at alle campi skulle satses på og videreutvikles - ble hele campusen vedtatt nedlagt av rektor og styret i Nord Universitet. Dermed mistet en region som allerede sliter med mangel på kvalifisert arbeidskraft sin sentrale høyere utdanningsinstitusjon.
Men kampen var ikke over. Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland har ført en utrettelig og imponerende kamp for å få omgjort nedleggingen, og de er nære ved å lykkes. Samtlige opposisjonspartier, som ligger an til å få et solid flertall etter valget neste år, har erklært at de vil gjenopprette Nesna som campus for høyere utdanning. Alle sammen kom de med hilsninger ved lansering av boka i går.
Nesna er selvsagt viktig for Helgeland, men både det som ahr skjedd med HiNesna, og boka, er viktig også langs to andre akser. Nesna er nemlig et symptom på dypere utviklingstrekk i samfunnet vårt. Det ene er den gradvise nedbyggingen av felles, offentlig infrastruktur over hele landet, som i tillegg til nedbygging og delprivatisering av alt fra postombæring til veiveldikehold til jernbane, har gitt nedlegging av lensmannskontorer, (trussel om) domstoler, trafikkstasjoner og altså høyere utdanningsinstitusjoner, har avfødt distriktsopprør over hele landet.
Innlegg i Adresseavisen 23.11.2020.
På vei til jobb på morgenen sykler jeg forbi flere bussholdeplasser, med fine nye busskur. De har til og med store lysende skilt på toppen, slik at de er enkle å se på avstand i høst- og vintermørket. Det er jo fint.
