Innlegg hos Adresseavisen. Klikk på faksimile for å komme dit, eller les teksten under.

EU kan ikke redde planeten

Fagforeninga ba om å få noen tanker om arbeidet under dagens koronasituasjon til bruk på sosiale medier, og det måtte jeg forsøke å få til selv om jeg er i permisjon akkurat nå.

Les saken på Facebook her: https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727

Jeg legger uansett ut teksten under:

Den pågående pandemien har vært en utfordring for både ansatte og studenter. Selv har jeg nok vært relativt heldig i jobbsammenheng. Høsten 2020 underviste jeg et emne hvor jeg allerede hadde gjort en jobb med å lage undervisningsvideoer, og jeg hadde allerede brukt digitale quiz-verktøy til tilbakemeldinger.

Jeg husker hvor mye arbeid det var å utvikle det emnet, jeg forsøkte å lage gode undervisningsvideoer og digitalt opplegg, og selvsagt oppstod det noen tekniske utfordringer underveis. Jeg misunner ingen av kollegene mine som ble nødt til å gjøre alt dette på svært kort varsel.

Jeg har plutselig fått tid til å se en og annen film igjen, og selvsagt går interessene også her i retning av det politiske, slik som denne filmen hvor en arbeidsgiver forsøker å snyte ansatte for pensjonsrettighetene, men møtes av en direkte aksjon/ tvers gjennom lov til seier-strategi som er både inspirerende og motiverende.

Av all søppelpost man kan få i postkassa er dette den mest søplete.

Storbritannia ligger på coronatoppen globalt. Landet har nå bikket 100 000 døde. Mye av skylden må nok sies å ligge hos statsminister Boris Johnson.

Faksimile fra Klassekampen 12.01.2021.

Det virker som mange synes at utestengingen av Trump fra en rekke sosiale medier er et godt utgangspunkt for å starte en kritisk diskusjon om makten til sosiale medie-giganter. Jeg er uenig. Jeg kan knappest tenke meg et dårligere utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg skriver litt om det i dagens Klassekampen.

Det har blitt en favorittsport for aktivister på ytterste høyre å bortforklare og rettferdiggjøre sin og sine meningsfellers voldsbruk i USA ved å komme med kjappe sammenligninger med Black Lives Matter-demonstrasjonene som ifølge dem har vært et månedslangt vedvarende voldelig kaos.

Artikkel opprinnelig publisert i Tidsskriftet Gnist nr. 3 2020

Tidene forandrer seg og nye radikale generasjoner vokser opp. Samtidig vokser ytre høyre. Hvordan møter vi denne utfordringen og bygger varige flertallsallianser for et mer solidarisk samfunn?

Et nytt fellesskap

Jeg har engentlig ikke tid, men skal jeg legge ut et par gamle Facebookposter som bloggposter for det? Selvsagt.

Mange har reagert med (tilsynelatende) sjokk og vantro over at Frp har ekskludert fylkeslederen i Oslo, og lagt ned hele lokalpartiet. Selv klarer jeg ikke å la meg sjokkere noe videre.

Selvsagt er dette udemokratisk, men slik har jo Frp holdt på hele veien. De ekskluderer over en lav sko. Muligens er det nødvendig for å klare å opprettholde et parti som tiltrekker seg såpass mye grums, at man kjører jevnlige utrenskinger? Det sier i så fall litt om hvordan stoda er på ytterfløyen på høyresiden.

Den siste som har noen grunn til å bli "sjokkert" er Carl I Hagen. Det var jo han som skrev læreboka som Siv Jensen nå jobber etter. Jeg har aldri hatt noen ide om at Frp er noe annet enn et ekstremt sentralstyrt parti, med vedtekter som gir svært mye makt til sentralleddet, og dermed ikke har noe særlig fungerende interndemokrati. Og om de har lyst til å kjøre en leninistisk partimodell, må del selvsagt ha lov til det - det er da organisasjonsfrihet her i landet. Så får alle vi som misliker manglende demokrati rett og slett la være å være medlemmer, eller forsåvidt også la være å stemme på partiet. For meg har uansett ingen av delene noen gang vært et alternativ.