YS – en gul fagforening?

Først for å forklare overskriften. En ”gul” fagforening er tradisjonelt betegnelsen på en fagforening som blir startet av ledelsen i en bedrift, for å tjene deres interesser heller enn arbeidernes interesser. Disse ble startet for å hindre oppveksten av arbeiderinitierte fagforeninger som kunne utfordre eiernes totale makt på arbeidsplassen (lua i hånda etc.).

I Norge har vi vært forskånet for slike i nyere tid, selv om vi tidligere hadde ”arbeiderforeninger” og lignende spredd utover landet som hadde et slikt utgangspunkt. I mange andre land, særlig i den 3. verden har dette likevel vært et fenomen som har hatt stort omfang. Når jeg nå stiller spørsmålet om YS har utviklet seg til å bli nettopp det, er det selvsagt med bakgrunn i YS-leder Tore Eugen Kvalheims infamøse uttalelser i forhold til debatten om sykelønnsordningen.

De fleste har sikkert fått med seg den ganske enorme mediekampanjen som har blitt kjørt den siste tiden, med oppslag etter oppslag om en enorm økning i sykefraværet, vanvittige utgiftsøkninger som er en ”gjøkunge” i velferdsstaten, og om nordmenn som er blitt late og udugelige.

I den forbindelse har jeg tidligere ettersøkt journalister som er i stand til å foreta et enkelt søk på ssb.no, framskaffe relevant statistikk, og stille kritiske spørsmål på bakgrunn av denne. Selv om flere har påpekt at sykefraværet i dag er omtrent det samme som på 70-tallet, og at det var større fravær midt på 2000-tallet enn det er i dag, viser det seg at norske journalister har vondt for det (eller en alt for travel hverdag). I stor grad slipper i alle fall ferdiglagede ”drittpakker” om unnasluntrende nordmenn, ekstreme sykefraværsøkninger og det ene med det andre igjennom, selv om påstandene er beviselig feil (a.k.a. løgn) for den som gidder å undersøke.

Manifest analyse har gjort en ganske grei sammenfatning hvor de måler propagandautspill opp mot forskning og fakta her: http://manifestanalyse.no/-/bulletin/show/538335_myter-og-fakta-om-sykef...

Den er enkel nok til at til og med en politisk journalist burde kunne skjønne den.

Så tilbake til YS. En leder for en fagorganisasjon bør ikke la seg forblinde av denne type propaganda og løgn fra arbeidsgiversida/den politiske høyresida. En fagforeningsleder burde sette seg inn i fakta, og jobbe for et bedre arbeidsliv for alle sine medlemmer. Likevel går altså Kvalheim ut og støtter kutt i sykelønna, noe som vil føre til økte klasseskiller i norsk arbeidsliv, hvor ledere, mellomledere og funksjonærer vil beholde full lønn under sykdom siden de har det avtalefestet, mens de som jobber på gølvet, som trenger det mest, og også har lavest lønn, vil få kutt. Er det dét Kvalheims medlemmer vil?

Det siste utspillet er like sjokkerende. Kvalheim beskylder LO for å syte om ”brutalt arbeidsliv”, og henviser til en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet hvor ansatte er blitt spurt om hvordan de opplever arbeidshverdagen, noe som viser en forsiktig bedring fra 1989 til 2009.

Her er det to ting å bemerke. Med tanke på hvor stor veksten i produktiviteten har vært de siste tjue årene er det direkte skremmende at ikke dette også har ført til en betydelig større bedring i arbeidsforholdene til en gjennomsnittsansatt enn det undersøkelsen viser.

Det andre er at vi selvsagt ikke har hatt en brutalisering på alle områder og i alle sektorer i arbeidslivet de siste 20 årene. Det er for enkelte arbeidstakere, og enkelte grupper at vi har hatt en brutalisering, og dette kan godt være en årsak til at gjennomsnittstallene (”hodet i ovnen og beina i fryseren”) ikke er bedre enn de er, selv om mange altså har fått en bedre hverdag.

Hvordan dette henger sammen med sykefraværet ser vi tydelig av disse tallene fra Dagens Medisin, som viser antallet sykepengetilfeller har gått ned kraftig - med 40 prosent - de siste årene.

Samtidig har vi altså ikke hatt en tilsvarende nedgang i sykefraværet som har vært ganske stabilt. Dette betyr at det er færre ansatte som er lenger syke. Det kan selvsagt ha sammenheng med økt deltagelse i arbeidslivet, men det kan også bety at en del grupper har fått en tyngre arbeidshverdag (f.eks. i pleie- og omsorgssektoren hos kronisk underfinansierte kommuner).

Lederen for en (heldigvis ganske liten og med begrenset innflytelse) hovedsammenslutning bør vite sånt. Han bør ha såpass kunnskap, ellers har han ingenting i en slik stilling å gjøre. Jeg har sjelden sett en leder jobbe så aktivt mot sine medlemmers (og alle norske arbeidsfolks) interesser som det Kvalheim gjør nå. Jeg håper at medlemmer og tillitsvalgte lokalt i YS nå tar et oppgjør med Kvalheim, og viser at YS ikke er den gule fagforeningen den nå ligner på.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering