Mer teknologisk tullprat

Jeg hadde tidligere på forumet et innlegg kalt ”Teknologisk tullprat”, hvor jeg kritiserte aspekter ved forslaget til ny åndsverkslov (den såkalte mp3-loven). Nå virker det ikke som loven går gjennom i stortinget i sin nåværende form, og det er bra, men man kan frykte at den snart kommer tilbake i en lettere modifisert utgave.

I mitt forrige innlegg kritiserte jeg de mye debatterte problemstillingene omkring et forbud mot å kopiere filer beskyttet av et såkalt ”teknisk beskyttelsessystem”. Jeg vil nå forsøke å fokusere på en problemstilling som er forbigått i merkelig stillhet, nemlig kriminaliseringen av de som laster ned kopibeskyttet materiale. I utgangspunktet høres kanskje dette uproblematisk ut, men dersom man ser på de tekniske konsekvensene av lovforslaget, vil en slik lov medføre en potensiell kriminalisering av så godt som alle som bruker internett. Jeg mistenker nemlig at det er en grunn til at dagens lovgivning på området er formulert slik som den er.

Det er problematisk å kriminalisere nedlasteren av datafiler på generelt grunnlag. Når man laster ned en fil har man kun kunnskap om filnavn og størrelse, og ingen opplysninger verken om innhold eller om copyrightforhold. For enkelte filer virker det kanskje åpenbart, og lovgiverene tenker nok ganske ensidig på nedlasting av popmusikk og spillefilmer. Problemet er bare at stadig mer materiale som IKKE er kopibeskyttet etterhvert dukker opp. Forskjellige Indymedia-senter jorden rundt lager dokumentarfilmer som GNU-lisensieres (kan spres fritt), og mange artister, både amatører og andre, oppfordrer til fildeling og spredning av deres materiale. For en vanlig internettbruker vil det være en umulig oppgave å sjekke dette på bakgrunn av et filnavn/størrelse.

Et annet aspekt er at nedlasting, teknologisk sett, må defineres som det som blir lagret på din lokale harddisk. Dette er ikke bare ting som du selv aktivt laster ned. Alt du surfer gjennom på nettet blir lagret i en folder lokalt, og en ny åndsverkslov vil ikke bare gjelde musikk og film, men også bilder og tekst. Med en ny åndsverkslov som kriminaliserer nedlasting av kopibeskyttede filer blir du derfor en lovbryter dersom du surfer innom en nettside som ulovlig har lagt ut en kopibeskyttet tekst, eller et bilde. Ennå mer komplisert blir dette når man vet at foreldelsestiden for kopibeskyttelse varierer fra land til land. Noe en australier lovlig har lagt ut på sin nettside, kan du altså bli forbryter dersom du leser.

Nå vil man selvsagt argumentere med at dette ikke er formålet med forslaget til åndsverkslov, den skal ikke brukes på en slik måte. Men en slik argumentasjon holder ikke. Man kan uansett ikke lage lovtekster som kriminaliserer halve befolkningen, og hvor den eneste måten å reservere seg mot å bli kriminell er å holde seg unna hele internett. En slik lov bryter med helt grunnleggende rettsstatlige prinsipper. Jeg ønsker å kunne surfe på nettet uten å risikere å gjøre meg til kriminell.

Dersom målet med åndsverksloven er å stanse fildeling av kopibeskyttede filer, har man full hjemmel for dette i dagens lovverk gjennom å straffe den som deler ut filene. Denne har både mulighet og ansvar for å sjekke at det han deler ut gjennom nettverk lokalt og globalt er lovlig å dele ut. Nedlasteren har som vist ingen slike muligheter. En endring av dagens åndsverkslov er lobbyert igjennom av en desperat medieindustri som vil kremme forbrukerene til lydighet. Vil vi ha amerikansk tilstander hvor 14-åringer blir saksøkt for hundretusenvis av kroner for å ha lastet ned favorittartisten? Stortingspolitikere er ellers flinke til å snakke varmt om forbrukerene; var det bare prat?

Publisert i Adresseavisen 7/6 2005 og i Friheten 3/6 2005.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering