Zelaya besøker Honduras - kuppmakernes massive overgrep avslørt

Som lovet har presidenten i Honduras, Manuel Zelaya, som ble avsatt i et kupp for en tid siden, nå returnert til Honduras. Han krysset grensen fra Nicaragua, og holdt en appell for alle støttespillerne som hadde møtt opp for å ta imot ham. Deretter returnerte han til Nicaragua for å unngå blodbad og gi forhandlinger en ny sjanse.

Kuppmakerne har truet Zelaya med fengsel dersom han kommer tilbake, og de har vist liten vilje til å imøtekomme et unisont krav fra det internasjonale samfunnet om å gjeninnsette Zelaya. Zelaya viser seg svært tålmodig når han nå gir forhandlinger en ny sjanse, men med tanke på hvor brutalt kuppmakerne har opptrådt til nå, er det liten tvil om at de ville kunne skape et blodbad dersom Zelaya setter hardt mot hardt. Rå militær makt er dessverre det sterkeste forhandlingskortet kuppmakerne har.

NTB melder nemlig om massive overgrep begått av kuppmakerne, og henviser til en rapport fra en gruppe utsendinger fra menneskerettighetsorganisasjoner i flere land:

"Lederen for partiet Union Democrática, Ramón García, ble halt ut av en buss og skutt på åpen gate, fagforeningslederen Roger Ivan Bados led samme skjebne etter å ha blitt hentet i sitt hjem og aktivisten Vicky Hernández Castillo fikk en kule i øyet før han ble kvalt til døde.

Dette er bare noen av utallige overgrep mot kuppmotstandere og kritiske medier som har funnet sted siden president Manuel Zelaya ble styrtet 28. juni, heter det i rapporten."

Rapporten forteller videre om "alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene", og om dødsskvadroner som opererer i tett samarbeid med kuppakerne. I det hele tatt ligner situasjonen på den som har preget bl.a. Colombia i mange tiår, og er generelt et stygt speilbilde av de autoritære høyrediktaturene som lenge dominerte i Latin-Amerika.

I etterkant av Zelayas besøk kan NTB også melde at en Zelaya-tilhenger er drept av politiet i forbindelse med besøket.

Rettferdiggjøringen til kuppmakerne begynner nå å bli rimelig tynn. Påskuddet om at de bare "beskytter grunnloven", har blitt grundig tilbakevist, selv om vestlige media til kuppmakernes glede gjentar og gjentar at Zelaya brøt grunnloven og ville innsette seg selv som president på livstid.

Det andre viktige påskuddet til kuppmakerne og deres medløpere har vært at de har stor støtte i folket. At de har støtte i deler av folket er åpenbart - mange i over- og middelklassen fryktet Zelayas omfordelingspolitikk. En meningsmåling foretatt få dager etter statskuppet av CID Gallup, viser at Zelaya hadde støtte fra 46% av befolkningen mens kupp-president Micheletti bare har 30%. Dette er bare en måling selvsagt, men den viser at det langt fra er sikkert at flerallet i Honduras støtter kuppmakernes versjon.

Jeg har tidligere spurt de såkalte "liberale" stemmene som har støttet kuppet, om ikke det er på tide å revurdere støtten. Den gangen fikk jeg stort sett negative svar. Denne rapporten gjør det absolutt legitimt å spørre igjen.

De på høyresiden som støtter regimet i Honduras nå, har i alle fall liten tyngde når de i framtida raljerer over naive venstreradikale som støttet ymse regimer på 70-tallet. (Ikke det at høyresida ikke hadde sine diktatorer den gangen også - hele Latin-Amerika var jo fullt av dem, og mange av de verste regimene andre steder i den 3. verden (f.eks. Zaire og Indonesia) ble også manøvrert til makten av Vesten - merkelig nok hører vi lite om disse regimene i dag i forhold til det stadige maset om Pol Pot et.al.)

Les også:
Frp-koden: Hondurasovergrep med liberalerforståelse
Thomas L.Gjeseth: Høyresidens hat mot demokrati

For det første så vil jeg si at den nevnte rapporten i artikkelen er i høyeste grad urovekkende og hvis det skulle vise seg at interimregjeringen står bak dette så fordømmer jeg det i høyeste grad.

Samtidig, vet vi med sikkerhet at de nevnte personene som ble drept, faktisk var drept av "kuppregimet"? Honduras er et samfunn med store utfordringer hva angår kriminalitet, og i et land hvor det blir drept mennesker i gjennomsnitt hver andre time i helgene og hvor organisert kriminalitet har et sterkt fotfeste. Burde man da kanskje ikke utelukke at andre utnytter den uoversiktlige og kritiske politiske situasjonen med å "gjøre opp" uoppgjorte ting.

Hva med overgrepene før 28.06.09? hva med de drepte og dødstruslene Zelaya motstandere var utsatt for i anledning å ikke støtte Zelaya regjeringen og folkeavstemningen? En Zelaya kritisk journalist ble først kidnappet og drept (Bernardo Rivera Paz). Er det noen som har undersøkt eller nevnt dette?

Mitt spm blir hva gjør man med en president som ikke adlyder høyesterett og kongress i et land?
Hva gjør man når grunnloven i et land ikke sier noe om "å reise anklage for høyforræderi" mot en president?
Hva gjør man når en President stormer en av sine egne militærbaser (25.06.09) med sine tilhengere?
Hvilke alternativ hadde Honduras? Hvis politiet hadde arrestert Don Manuel Zelaya så ville dette også ha blitt møtt med fordømmelse fra verdenssamfunnet, samtidig som at de ikke kunne garantere for hans sikkerhet (Dette sett i lys av at Don Manuel Zelaya hadde som vane å mobilisere sine tilhengere til å lage bråk og skape konfrontasjoner slik at han som regel fikk det som han ville.).
Hvem er ansvarlig for at denne politiske krisen oppstod? Er ikke det forhenværende president som konsekvent ignorerte høyesterett, kongress og andre politiske institusjoner i Honduras. Er det demokrati?
Er ikke Don Manuel Zelaya også i form av sin tidligere funksjon som statsadministrator, leder av den utøvende enhet i Honduras, som statsleder også ansvarlig for å løse og mekle oppståtte politiske kriser på en fredelig og løsningsorientert måte innenfor honduransk lov og rett?

Man kan kritisere på måten Don Manuel Zelaya ble avsatt på. Men, det man må spørre seg om er hva som ligger bak denne politiske krisen?
Denne folkeavstemningen var ikke det eneste som førte til avsettelsen. Det var utallige situasjoner og politiske konfrontasjoner som bygde seg opp over tid.

Tidligere i år ble journalist Rafael Munguía Ortiz skutt og drept i Honduras.

I oktober 2007 ble en annen journalist Carlos Salgado skutt og drept i Honduras.

http://cpj.org/2009/04/radio-journalist-killed-in-honduras.php

Disse ble drept på bakgrunn av at de stilte store spoersmål angående korrupsjon i regjeringen. Mel Zelaya var under begge disse drapene president i Honduras.

Hvor var disse menneskerettighetsorganisasjonene da disse journalistene ble drept? Og hvor var engasjementet?

Når kuppmakerne står bak massive overgrep, da er det ikke måte på hvor mye tvil som skal komme anklagede til gode, men dersom man kan sverte Zelaya, da er det tydeligvis ikke så nøye med kildekritikken, merkelig det der...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering