Isolerte kuppmakere tyr til vold


MASSE POLITI OG MILITÆR': Kuppmakerne forsøker å holde tilbake den massive motstanden mot kuppet med brutal vold.

Kuppmakerne i Honduras er nå fullstendig isolert internasjonalt. Ingen land vil anerkjenne kupp-"presidenten", og stadig flere forlanger at president Zelaya får vende hjem og fullføre presidentperioden sin. OAS krever at Honduras gjeninnsetter den avsatte presidenten Manuel Zelaya innen 72 timer.

Her hjemme har Latin-Amerikagruppene i en pressemelding revet det juridiske påskuddet for kuppet i fillebiter, og avslører dermed kuppet for det det er: et udemokratisk middel i en brutal kamp om makt og ressurser i landet.

Les egen sak: - Feilaktige fremstillinger om kuppet i Honduras

Her skriver LAG blant annet:
1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i "Lov om folkelig deltakelse" fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.

2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.
...

5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke "Lov om folkelig deltakelse" som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.


INGEN NY PINOCHET: En av demokratidemonstrantene skriver slagord utenfor presidentpalasset.

Når det ikke er grunnloven som er bakgrunnen for kuppet, hva er det da?

For å finne svaret må vi gå litt mer i dybden, og se på det honduranske samfunnet. Honduras er et samfunn med stor fattigdom, og enorme sosiale forskjeller. I Honduras styrer 25 familier 80% av BNP. Det er åpenbart at disse ikke liker at en sosialt orientert reformist kommer til makten, attpåtil en alliert av Hugo Chávez.

Mel Zelaya har nemlig satt i gang flere prosjekter for de fattigste i Honduras, som alfabetiseringsprogrammet "Yes I can", med mål å gjøre landet fritt for analfabetisme. Når Zelaya tok over for fire år siden var analfabetismen på 18%. Tilsvarende har Zelaya satt i gang en kampanje for åpenhet i statsapparatet. En av prestisjesakene til Zelaya var at befolkningen skal ha innsyn i offentlige dokumenter for å kunne bekjempe korrupsjon og ha tilgang på relevant informasjon.

En mer selvsikker og kunnskapsrik stor underklasse i Honduras, ville selvsagt kunne true makthaverne og presse fram en omfordelingspolitikk. Det er sannsynligvis denne frykten som er den egentlige bakgrunnen for kuppet.


INDYMEDIA: Når offisielle media er blir sperret av kuppmakerne, er det slike bilder som kommer via amatørjournalister og på epost som dokumenterer grusomhetene.

Kuppmakerne møter nå demonstrantene med hard hånd. Stadig flere bilder av blodige og forslåtte tilhengere av Zelaya dukker opp, og korrespondenter forteller om brutale politistatmetoder. Dagens Nyheters Erik De La Reguera skriver blant annet følgende fra Honduras hovedstad Tegucigalpa :

Tungt bevæpnede militære dannet en jernring rundt byen for å hindre sympatisører av den nylig avsatte presidenten i å delta i protester, store medier ble tvunget til å spre kuppmakernes enøyde propaganda, og forfølgelse av opposisjonelle ble rapportert fra en rekke plasser i landet.

De La Reguera melder også om "forsvinninger", noe som gir gjenlyd fra kontinentets mørkeste epoker:

–Militæret pågriper folk, de bryter seg inn i deres hjem. Vi vet om minst fire personer i nærheten som har «forsvunnet» siden de ble ført bort av soldater. Mange ledere for sosiale bevegelser er nå etterlyst, sier Suyapa Martínez i et telefonintervju. Hun er leder for en kvinneorganisasjon som støtter den avsatte presidenten.

Samtidig tviholder kuppmakerne på makta, og Zelaya trues med arrest om han drar hjem. Argentinas president Cristina Fernandez og OAS-sjefen José Miguel Insulza sier samtidig at de torsdag vil reise til den honduranske hovedstaden Tegucigalpa sammen med Zelaya. OPPDATERT: Zelaya sier nå at han vil reise tilbake på Lørdag, etter at OAS tidsfrist er gått ut.

Reuters melder samtidig mer om mediablokaden, og bekrefter det som allerede er kommet ut:

Shortly after the Honduran military seized President Manuel Zelaya and flew him to Costa Rica on Sunday, soldiers stormed a popular radio station and cut off local broadcasts of international television networks CNN en Espanol and Venezuelan-based Telesur
[...]
The few television and radio stations still operating on Monday played tropical music or aired soap operas and cooking shows.
[...]
Others blasted the two main Honduran newspapers and said they were still online because they supported the coup.
[...]
El Heraldo's website ran one headline saying "Semblance of normality across Honduras."

Reportere uten grenser, går også hardt ut mot mediablokaden: "The suspension or closure of local and international broadcast media indicates that the coup leaders want to hide what is happening," sier organisasjonen i en pressemelding.

Her i Norge har det så langt vært støttemarkeringer for Honduras i Oslo og Bergen. For å holde deg oppdatert her hjemme, anbefaler vi http://www.latin-amerikagruppene.no/ (mens Nettavisen anbefaler venstresida.net...)

Fordømmelse av kuppmakerne i Honduras kan være vel og bra, men dersom det som har hendt kommer til å bli betraktet som en isolert episode kommer vi ikke nærmere en endring hverken i Amerika eller midtøsten.

Med støtte i Monroe-doktrinen er det etablert praksis i USA for direkte eller indirekte intervensjon i latinamerikanske land, dersom lokale myndigheter avviker fra Washingtons order. Denne snuskete praksisen er siden blitt videreført til midtøsten under den altfor lite omtalte Carter-doktrinen. Dette vil som regel si at ethvert regime av liberal-demokratisk-sosialistisk karakter blir byttet ut med en fascistisk variant som kan bestikkes og brukes som busemenn når befolkningen skal undertrykkes for å gi mer plass til United Fruit, Haliburton, Pepsi, eller et annet multinasjonalt selskap med skattefri base på Bahamas.

Å haste ivei med "fordømmelsene" av korrupte regimer blir meningsløst når disse kun er representanter for vestlig plyndringskapitalisme, uten den minste uavhengighet. En skulle tro at folk med røde aspirasjoner ville være interessert i å grave bak banale presseoppslag og i det minste forsøke å avdekke korporatist-forbryterne både i Europa og USA, men det er vel enklere å erklære seg som bitter fiende av en trent CIA -ape i Honduras enn det er å takle de virkelige bandittene.....

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering