Feilaktige fremstillinger om kuppet i Honduras

Norske aviser gir feilaktig og unyanserte fremstillinger av kuppet i Honduras. Den demokratisk valgte presidenten Zelaya blir beskyldt for grunnlovstridighet. Feil mener LAG som sendte ut følgende pressemelding.
http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/10685.html

President Zelaya har ikke brutt grunnloven

Flere norske medier meldte mandag at presidenten i Honduras ble bortført av militæret, etter at han angivelig skal ha forsøkt å gjennomføre en folkeavstemning for å endre den honduranske grunnloven for å kunne forlenge sin presidentperiode. Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG Norge) mener at dette er en grov forenkling og feilaktig informasjon, som er med på å støtte argumentene som kuppregjeringen bruker for å rettferdiggjøre statskuppet mot regjeringen til Manuel Zelaya. LAG vil her gi en grundig forklaring av det som har skjedd i Honduras og håper at norske media vil presentere en mer balansert fremstilling av situasjonen.

1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i "Lov om folkelig deltakelse" fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.

2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.

3) Artikkel 5 og 374 i den gjeldende grunnloven fra 1982 (med reformene fra 2005) spesifiserer at det ikke er mulig å reformere artikler i grunnloven som omhandler styresett, presidentperioder, honduransk territorium eller muligheter til gjenvalg, som beskrevet i grunnloven. Det er heller ikke mulig å gjennomføre bindende folkeavstemninger med dette formålet. Det skilles altså her mellom å reformere artikler til den gjeldende grunnloven, og det å gjennomgå en demokratisk prosess for å lage en ny grunnlov med en folkevalgt grunnlovgivende forsamling.

4) Grunnloven forbyr ikke dannelsen av en folkevalgt grunnlovgivende forsamling, med mandat til å skrive en ny grunnlov.

5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke "Lov om folkelig deltakelse" som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.

6) Når det gjelder en eventuell forlengelse av presidentens periode er dette noe en eventuell grunnlovgivende forsamling måtte tatt stilling til. I den gjeldende grunnloven kan presidenten kun sitte en periode. Zelaya kan ikke stille til gjenvalg november 2009. Han kunne eventuelt ha stilt igjen etter en ny grunnlov var på plass , som kan ta et eller to år alt ettersom hvor raskt den grunnlovgivende forsamling jobber. Det nye grunnlovsforslaget må også vedtas av folket i en folkeavstemming før den kan tre i kraft.

7) Grunnlovsartikkel 205 paragraf 22 spesifiserer at Kongressen kan tiltale embetsmenn som bryter grunnloven. Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.

8) Alt tyder på at kuppmakerne innså at de ikke hadde en sak mot president Manuel Zelaya og har derfor bestemt seg for å overkjøre Grunnloven og de demokratiske institusjonene som de påstår å forsvare.

En misvisende fremstilling av intensjonene til Manuel Zelaya er ikke en nøtral handling. Den er med på å støtte propagandaen som kuppmakerne trenger for å manipulere internasjonale og honduranske meninger om situasjonen, noe som kan være med på å anerkjenne og opprettholde deres maktposisjon. Det samme skjer hvis denne rettsmessige diskusjonen blir bagatallisert. Derfor ber LAG norske medier om en mer balansert språkbruk.

Hvor er kilde for "Lov om folkelige deltakelse"? Den artikkel 5 jeg har lest sier ikke noe om ikke-bindende avstemninger.

"Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle."

Men er det ikke nettopp denne som høyesterett har brukt som grunnlag til å erkjenne at Zelaya brøt grunnloven, som da førte til at kongressen vedtok å avsette han?

George: Kanskje du kan komme med en henvisning til den artikkel 5 du har lest da? LAG er en såpass seriøs organisasjon, at de ikke vil komme med feilaktige opplysninger som er så lette å sjekke i en pressemelding, så fram til du eller noen anne viser meg noe annet, velger jeg å stole på LAG.

Forøvrig: "er det ikke nettopp denne som høyesterett har brukt som grunnlag til å erkjenne at Zelaya brøt grunnloven, som da førte til at kongressen vedtok å avsette han"

Så du påstår at riktig og legal framgangsmåte i Honduras når presidenten har gjort noe ulovlig, er å sende _militæret_, til å hente ham midt på natta i nattøyet, sende ham ut av landet, hvorpå kongressen presenteres for et falskt resignasjonsbrev (som det deretter ties om), og deretter arrestere andre regjeringsmedlemmer og venstrepolitikere, før man topper det hele med å blokkere all presse som ikke ensidig sprer kuppmakernes propaganda, og setter igang brutale angrep på demokratidemonstrantene som forsøker å stoppe kuppet.

Dersom grunnloven sier det. Ja, da vil jeg ha kilde.

Alle Chavez-haterne som klaget slik om sensur da RCTV ikke fikk fornyet konsesjon (de sender fremdeles, sjekk http://www.rctv.net/), og som nå tydeligvis synes det er helt i orden når kuppmakerne i Honduras har stengt all presse som ikke godtar deres sendeskjemaer. - De har mistet absolutt all legitimitet, spør du meg.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering