Kuppmakernes dekkhistorie rakner i Honduras


MASSIV MOTSTAND: Store folkemengder demonstrerer nå i Honduras mot kuppmakerne.

Uavhengige medier har nå store problemer med å få ut informasjon fra Honduras etter hvert som kuppmakerne forsøker å feste grepet, etter at president Zelaya ble tvunget i eksli i går. En nordmann Aftenposten intervjuer, melder om at internasjonale nyhetsstasjoner er blitt blokkert.

Vestlige medier har plukket opp at "noen hundre" tilhengere av president Zelaya nå er ute i gatene. Som bildene vi har fått tak i viser, er det virkelige tallet mye større. Kupp-president Michelettis første handling var å erklære portforbud. Demokratiforkjemperne i Honduras trosser nå dette forbudet.

Undertrykkingen skjerpes også i forhold til andre radikale politikere. Som Dagsavisen skriver:

Flere av regjeringsmedlemmene ble arrestert, og utenriksminister Patricia Rodas er forsvunnet. Det er også meldt at en venstreorientert parlamentariker, Cesar Ham, ble skutt og drept da han motsatte seg å bli pågrepet.

Etter hvert er det blitt klart at utenriksministeren er tvunget i eksil i Mexico.

Dekkhistorien om at kuppmakerne "beskyttet grunnloven" mot en maktgal president som ville gjøre seg selv til livstidspresident er noe bare de mest naive journalister kan gå på. En ting er at presidenten flere ganger, og sist bare dagen før kuppet, sa at han ikke hadde tenkt å stille til gjenvalg. Ideen om at å utvide fra en til to presidentperioder er et tegn på diktatur, burde uansett falle på sin egen urimelighet dersom man ser på hva som er situasjonen ellers i verden. Dette ville uansett ikke blitt avgjort gjennom avstemningen, som bare var rådgivende, og som presidenten selv omtalte som en "meningsmåling". Denne og andre grunnlovsendringer ville blitt gjort på fullstendig demokratisk vis gjennom valg på en grunnlovsendrende forsamling på et senere tidspunkt.

Som Michael Fox skriver:
Nevertheless, Sunday's non-binding referendum was simply meant to test the waters for the possibility for a referendum for a Venezuela-style Constitutional Assembly. Since the 1999 Constitution, Ecuador and Bolivia have followed, holding Constitutional Assemblies in each of their countries and passing democratically written constitutions with large participation. Zelaya's re-election was not on Sunday's ballot.

Argumentasjonen rundt gjenvalg er altså bare et påskudd - intet mer!

Kuppmakerne og deres medspilleres argumentasjon er også selvmotsigende. De argumenterer med at flertallet støtter kuppet, og at Zelaya er svært upopulær. Dersom Zelayas popularitet virkelig var så liten, ville et kupp selvsagt vært fullstendig unødvendig. Zelaya ville blitt nedstemt i folkeavstemningen, og en en kandidat som står for en annen politikk ville vinne neste valg.

Kuppmakerne dummet seg også ut med å først forsøke seg med et falskt resignasjonsbrev fra Zelaya. Dette sluttet de å bruke ganske tidlig da bløffen nok ble for åpenbar. Den type skifte i argumentasjon, og bruk av vikarierende påskudd for kuppet er ganske avslørende.

USA vil ha en nøkkelrolle i utviklingen internasjonalt. Hillary Clinton er nå uklar i sine uttalelser, om VG refererer henne rett:

"Clinton sa mandag at amerikanerne samarbeider med andre land for å hjelpe Honduras tilbake til et styresett som er i samsvar med landets egen grunnlov."

Dette er en mykere formulering enn den som kom fra en talsmann i UD i går om at "USA bare anerkjenner Zelaya som lovlig president", noe som kan være en åpning for en hestehandel med kuppmakerne.

Likeledes kaller Clinton det ikke for et kupp, men nøyer seg med å si at "situasjonen i Honduras har utviklet seg til noe som ligner stygt på et statskupp".

Det blir som sagt spennende å følge med på utviklingen iht. USA. Dette er svenneprøven for Obamas administrasjon. Vil USA følge sitt gamle mønster med å støtte høyreorienterte kuppmakere i Latin-Amerika ("our son of a bitch"), eller vil de støtte opp om demokratiet? Meldingene fra USA er motstridende, og Eva Golinger skriver at USA bådevisste om kuppet på forhånd, og at USAs representanter i Honduras har spilt en mer aktiv rolle.

En nokså skremmende utvikling her i Norge, er at flere såkalte "liberale" går ut og støtter kuppet. "Liberaleren" går svært langt i å svelge kuppmakernes versjon med sukker på, selv om så langt ingen lands utenriksdepartementer har gått i den fella. Det samme gjør Minervas Jan Arild Snoen og halvkjent nettkverulant og DLF'er Onar Åm. Sistnevnte har tidligere også gått ut med støtte til Pinochet i Chile, så det var kanskje en mindre overraskelse.

Det er likevel et urovekkende mønster her. Ligger det en autoritær lengsel i ekstremvarianten av liberalismen? Det høres kanskje selvmotsigende ut, men Ayn Rand-perversjonen som selvmotsigende kalles "objektivisme" har mer enn et snev av "den sterkestes rett" i seg, noe som også er selve grunnlaget for fascismen. Ultraliberalister er også ofte uttalte antidemokrater, da de ser på demokrati som et "flertallsdiktatur". Det ligger en fascistisk skygge bak enkelte ekstremvarianter av liberalismen, og den kommer fram i slike tilfeller som det vi ser i Honduras nå, og det vi så i Chile under Pinochet: Viljen til å akseptere overgrep for å få gjennom sin politikk.

For ingen bør ha illusjoner om at dette handler om forfatningsmessige formaliteter. Det er selvsagt politikk det handler om. Politikk. Makt. Penger. Latin-Amerika er nå i ferd med å gjennomgå en demokratisk revolusjon som har paralleller til arbeiderbevegelsens framvekst i Europa for 100 år siden. Radikale presidenter støttet av fagbevegelse og sosiale bevegelser har tatt over land etter land, og mange fattige på kontinentet har øynet nytt håp.

Samtidig har selvsagt de gamle makthaverne blitt skremt. Dette har ført til en polarisering i mange land. Over- og middelklassen frykter å miste sine privilegier (selv om dette ikke har skjedd i noe land enda), og med kontinentets tradisjon for militærkupp når radikale krefter nærmer seg makten, er det ikke rart om noen prøver seg på det igjen.

Jeg tror likevel dette er de siste krampetrekningene av en forgangen tid. Den kalde krigen er over, og selv om USA fremdeles kan tre støttende til innimellom (jf. Colombia), er engasjementet også der mindre i forhold til å styrte demokratisk valgte sosialdemokrater enn det var på 70-tallet. Det er mulig de kan styrte en president, men de kan ikke stoppe den flodbølgen av selvbevissthet og lengsel etter demokrati som nå strømmer gjennom hele Latin-Amerika. Til slutt taper de.

Jeg anbefaler følgende sider for å holde seg oppdatert:
http://www.venezuelanalysis.com/
http://www.chavezcode.com/
http://www.narconews.com/

Om kuppet i norsk tabloidpresse: VG, DB, TV2VG (hever seg litt) DB VG TV2

fascisme og komunisme er det samme. bare to ord for samme sak. husk at hitler også ble lovlig valgt. honduras bevevegde seg mot venezuela. høyeste rett der gjorde deg eneste riktige

Liberaleren har gitt et svar på påstandene i artikkelen over, her: http://www.liberaleren.no/2009/06/30/liberalisme-fascisme-et-svar-til-ve...

"Ideen om at å utvide fra en til to presidentperioder er et tegn på diktatur, burde uansett falle på sin egen urimelighet dersom man ser på hva som er situasjonen ellers i verden. Dette ville uansett ikke blitt avgjort gjennom avstemningen, som bare var rådgivende, og som presidenten selv omtalte som en "meningsmåling". Denne og andre grunnlovsendringer ville blitt gjort på fullstendig demokratisk vis gjennom valg på en grunnlovsendrende forsamling på et senere tidspunkt."

Har du satt deg inn i Honduras grunnlov før du kommer med disse uttalelsene?
Den ser ut til å være rimelig klar på dette punktet.

The Constitution of Honduras makes it very clear you can not stand for a second term - EVER. Article 239 says once you have been President you can never be President (or VP) again.

The constitution is so adamant about the one term limit, it says that if you promote a change to that clause, you lose your public office immediately and can not hold office again for ten years.

And Article 42 goes further and says anyone promoting the President staying in office beyond on term loses their Honduras citizenship.

Først og fremst må jeg si at det er bemerkelsesverdig at man gir uttrykk for følgende:

"Kuppmakerne og deres medspilleres argumentasjon er også selvmotsigende. De argumenterer med at flertallet støtter kuppet, og at Zelaya er svært upopulær. Dersom Zelayas popularitet virkelig var så liten, ville et kupp selvsagt vært fullstendig unødvendig. Zelaya ville blitt nedstemt i folkeavstemningen, og en en kandidat som står for en annen politikk ville vinne neste valg."

Her viser du manglende forståelse på hvordan samfunnet i Latin Amerika fungerer. Det er en kjent sak i Latin Amerika at de som sitter ved makten, de får det som de vil. Det er et enormt press som utøves fra flere hold. Ikke bare presidenten selv, men fra andre interesser i samfunnet også. Høyre vridde, næringslivet etc.... Man kan være uenig med grunnloven, men den står der likefullt og må følges. Det er en grunn til at grunnloven i Honduras sier at presidenten bare kan sitte i 1 periode.

Selv om man er demokratisk valgt, så vil det ikke si at du kan skyve grunnloven til sides. Zelaya sier at i hans øyne så er det ikke illegalt å gjennomføre folkeavstemning. Men problemet er jo høyesterett har uttalt at det er illegalt og i strid med grunnloven. Da kan ikke Zelaya bare gjøre som han vil?

Det er ingen helter i denne historien, og det er ingen tvil om at Zelaya har spilt et meget høyt politisk spill ved utøve et meget stort press på så og si alle politiske institusjoner i Honduras, med en kulminering i helgen. Spørsmålet er vel heller, hva skjer hvis høyesterett i et land går imot presidentens ønsker? Hvem skal tvinge presidenten til å følge dommen høyesterett har kommet fram til?

Noen vil si at høyesterett i Honduras er meget korrupt. Det kan så være, men ingen kan komme å si at Zelaya eller kongressen ikke er like korrupte. Hvem har da rett? Vanskelig å si. Enn så lenge så må man forholde seg til at Honduras er en demokratisk rettstat, som igjen betyr man må forholde seg til, og følge lover og regler.

Denne ulovlige folkeavstemningen som Zelaya promoterte var et påfunn av nettopp Zelaya, det skulle bli distribuert av militæret etter ordre fra Zelaya, Valgmateriellet ble sendt fra Venezuela. Selve valgresultatet i de forskjellige valgurnene skulle sendes med en tekstmelding til Hondutel (Statlig telefonselskap i Honduras), disse skulle selvfølgelig voktes av pro-Zelaya personer, og igjen, Zelaya skulle selv offentliggjøre resultatet av folkeavstemningen. Det er vel ikke hva man kan kalle transparent? Vanskelig å manipulere resultatet? Nei.

Det er også en velkjent sak i Honduras at Zelaya tilbød penger til de som støttet han i denne folkeavstemningen, i tillegg til å true med å si opp de offentlige ansatte som ikke støttet han.

Noen vil spørre seg, hvordan vet jeg dette? Vel, jeg har ikke følt dette på kroppen selv. Men jeg er født i Honduras, jeg har bodd i Honduras, og har besøkt landet i snitt 2 ganger per år de siste 5-6 årene. Jeg snakker flytende spansk muntlig og skriftlig og leser daglige nettaviser (Høyre og venstreorienterte medier), i tillegg til ukentlig kontakt med familie og venner. Det ovenstående er info som jeg har fått fra venner, familie og nettaviser.

For meg er det ikke viktig om Zelaya blir satt inn som president igjen. Hvis det skjer, så er det greit for meg. Det som er essensielt er at alt skjer fredelig for seg, og det viktigste er at valget går som normalt i november.

Nå har Zelaya uttalt at han vil returnere til Honduras på torsdag sammen med de andre presidentene i nærområdet og med OEA (Organisacion de Estados Americanos).

Det blir spennende å se hva som skjer videre. Anbefaler at dere ser på følgende blogg: http://lagringasblogicito.blogspot.com/

Jeg er ikke sikker på noe i denne saken men det er tydeligvis du, da du åpenbart har en ganske klar og detaljert forhåndsbestemt politisk agenda, om dette var et statskupp eller ei kommer helt an på hva som nå skjer videre.....

"Ideen om at å utvide fra en til to presidentperioder er et tegn på diktatur, burde uansett falle på sin egen urimelighet dersom man ser på hva som er situasjonen ellers i verden."

Billig argument! Dette er selvfølgelig ikke i seg selv et tegn på diktatur, men det er nok en grunn til at nettopp Honduras i nettopp Latin-amerika har denne begrensningen og håndhever den hardere enn for eksempel Norge ville gjort ,er det ikke? Noen land trenger beskyttelse mot diktatur og klare begrensninger på statsmakten mer enn andre av forskjellige årsaker.

En kort kommentar jeg la inn på Liberaleren.no som svar til deres artikkel:

Jeg har ikke tid til noe lengre svar nå, men jeg kan peke på et par punkter.

Jeg har aldri påstått at "liberalisme=fascisme", som overskriften her sier. Tvert om puttet jeg "liberalist" i anførselstegn i artikkelen min, siden jeg mener folk som kaller seg liberalister og støtter autoritære regimer ikke bør tas på ordet. Slik sett er jeg kanskje mer på linje med Konrad.

Det er selvsagt forskjell på "liberalister" også. Det mest "ideologiske" spørsmålet jeg stiller i artikkelen er kanskje:

"Ligger det en autoritær lengsel i ekstremvarianten av liberalismen? Det høres kanskje selvmotsigende ut, men Ayn Rand-perversjonen som selvmotsigende kalles "objektivisme" har mer enn et snev av "den sterkestes rett" i seg, noe som også er selve grunnlaget for fascismen."

Her kunne jeg kanskje også legge til en dyrkelse av "enere" som i sine verste eksempler kan tangere førerdyrkelsen i fascismen. Men jeg mener ikke at Randianere er spesielt liberale.

Jeg er forøvrig glad over å høre at du tar avstand fra Pinochet - det gjør f.eks. ikke Åm, som jeg nevnte i artikkelen, og kritikken treffer kanskje Åms politiske ståsted bedre enn den treffer ditt.

Til kuppet. Jeg mener absolutt ikke at en folkevalgt skal ha "alle fullmakter", men jeg mener altså at det påskuddet kuppmakerne har presentert for kuppet, er nettopp et påskudd, og en cover-story. Bak denne ligger det en kamp om makt, også med elementer av klassekamp i seg.

Jeg mener vi ser tydelige tegn på nettopp det:
- Det falske resignasjonsbrevet, som plutselig ble "glemt".
- Arrestasjon av mange andre venstreradikale politikere (hva er det grunnlovsmessige påskuddet for det?).
- Stenging av alle nasjonale medier som ikke følger kuppmakernes pålegg om bare å sende "ufarlig" informasjon (musikk/såpeserier).
- Blokkering av internasjnonale nyhetsmedier som CNN og TeleSUR

Et par sitater fra Dagens Nyheters Latin-Amerika-korrespondent:
"Tungt bevæpnede militære dannet en jernring rundt byen for å hindre sympatisører av den nylig avsatte presidenten i å delta i protester, store medier ble tvunget til å spre kuppmakernes enøyde propaganda, og forfølgelse av opposisjonelle ble rapportert fra en rekke plasser i landet."

Støtter Christensen dette? Er dette liberalt? Eller vil Liberaleren forhåpentligvis innse etterhvert at - ja - dette er et udemokratisk militærkupp, og ta klar avstand fra det?

I forhold til brudd på grunnloven etc., burde alle lese denne fra LAG:
http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/10685.html

Et kort utdrag om akkurat det som har vært diskutert mest her:

1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i "Lov om folkelig deltakelse" fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.

2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.

5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke "Lov om folkelig deltakelse" som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.

Først og fremst. Hva Latina-Amerika gruppen mener er lovlig eller ikke, er vel heller irrelevant da det er honduransk høyesterett med sine dommere som er den juridiske myndigheten i Honduras, og som da igjen har meddelt Zelaya at det han holder på med er ulovlig.

Det er også bemerkelsesverdig at Latina-Amerika gruppen skulle vite dette bedre enn honduransk høyesterett, honduransk kongress, Mel Zelayas eget politiske parti (Partido Liberal), Human Rights Watch Honduras, Riksadvokaten i Honduras, Valgkomiteen, Katolske kirke og andre kirkesamfunn.

Et annet spm som kommer opp i kjølvannet av dette er hvor Mel Zelaya har tatt pengene fra for å promotere denne folkeavstemningen. Han har brukt både radio og tv, til å promotere dette, samtidig som at det har blitt tilbudt et engangsbeløp for å delta på denne ulovlige folkeavstemningen. Hvor er pengene tatt fra? Fra et nasjonalbudsjett for 2009 som Zelaya enda ikke har brydd seg om å presentere?

Hvis Zelaya virkelig skulle være så redelig og demokratisk, hvorfor brukte ikke Zelaya den ikke-bindende konsultasjonen, og til en ikke-bindende folkeavstemning før Honduras ble medlem i ALBA 27 august, 2008? Det var svært delte meninger i befolkning om akkurat dette.

En av de som har fordømt dette såkalte militærkuppet sterkest er jo Hugo Chavez. Hvis jeg ikke husker feil så prøvde Chavez selv på et kupp i Venezuela i 1992? Han er jo klar å tydelig på at dette er et kupp, som er ulovlig sådan, hva med hva han selv har gjort?

Igjen, hvis et lands høyesterett med støtte fra kongress (med medlemmer fra Zelayas eget parti) finner at dette er ulovlig, da må Zelaya som president akseptere det. Han har rett til å være uenig, men han må forholde seg til kongress og høyesterett. Det er slik en rettstat fungerer.

Hugo Chavez har jo gått ut i media og truet med å bruke militærmakt for å igjeninnsette en president som ikke har mer enn 30% støtte av befolkningen. Er dette riktig? Vet Chavez og verdenssamfunnet bedre hva angår Honduransk grunnlov enn honduransk høyesterett og kongress?

Chavez selv er lite begeistret når noen ytrer meninger om hva som foregår i Venezuela. Men han selv har tydeligvis lov og rett til å stikke nesen sin inn i honduras, og true med militærmakt.

Ifølge artikkel 5, står det også at denne rådføringen med alle de forskjellige sektorene i Honduras skal være basert på politisk stabilitet og nasjonal enighet.

Ingen kan vel med hånden på hjertet påstå at denne prosessen hva angår denne folkeavstemning har vært basert på politisk stabilitet og nasjonal enighet, jeg referer da til høyesterett og kongress, i tillegg til de andre aktørene i det honduransk samfunn?

Samtidig i artikkel 374 står det klart og tydelig at det under ingen omstendigheter skal kunne forandre noe hva angår styresett, nasjonalterritoriet og presidentperiode. Det er tydelig AT det er i artikkel 5 og artikkel 374 Latin-Amerika gruppen og honduransk høyesterett er uenige, og tolker dette feil. Realiteten er at honduransk høyesterett har kommet fram til at dette er illegalt basert på deres kjennskap til det de faktiske forhold, og jeg tror nok honduransk høyesterett har bedre forutsetning til dette enn latin-amerika gruppen. Igjen, realiteten er også den at det er honduransk høyesterett som faktisk har mandat til å erklære dette illegalt.

Jeg ser at kuppmakernes fåtall tilhengere har hjemme er aktive i å støtte opp om de juridiske spissfindighetene som skal skape påskuddet for kuppet.

Det er en blindvei.

Hvor er påskuddet for arrestasjon av regjeringsmedlemmer og masser av andre venstreopposisjonelle som nå blir arrestert og som "forsvinner". Hvor er påskuddet for blokaden av alle media som ikke er regjeringstro? Hvor er påskuddet for volden mot de tusenvis av demonstranter som vil ha presidenten hjem? Har CNN, Telesur, Radiostasjoner, aviser, politikere og demonstranter i hopetall også forbrutt seg mot artikkel 374?

Dersom kuppmakerne så solkeklart som du forsøker å framstille det har retten på sin side - hvorfor i all verden har da ikke _en eneste_ annen stat i verden kjøpt påskuddet deres? Er det en stor global venstresosialistisk konspirasjon? En konspirasjon med Barac Obama, OAS og Alvaro Uribe som medspillere?

Skjønner du ikke Jan, at dette forsøket på en juridisk konstruksjon blir fullstendig latterlig når du ser hva som faktisk foregår i Honduras?

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering