Leseliste til Carl Ivar

I Morgenbladet 14/7 er Carl Ivar Hagen sitert på at ”de aller fleste terrorister er muslimer”, og han impliserer dermed at det er noe galt med Islam som sådan (i motsetning til Kristendom, Jødedom og andre religioner). Dette er en relativt spesifikk påstand, så det går jo faktisk an å analysere sannhetsgehalten i den.

Det første vi må gjøre da, er selvsagt å forsøke å definere hva som er terrorisme. Dersom vi bruker definisjonen til det amerikanske militære, som oversatt blir noe slik som å ”bruke vold eller trusler om vold for å oppnå politiske eller religiøse ideologiske mål gjennom å true, overtale eller skremme” innser vi vel kanskje fort at terrorisme i denne definisjonen i og for seg er dagligdags i utenrikspolitikken til svært mange land, og kanskje ikke først og fremst muslimske. I den anledning er det kanskje verdt å minne om at USA er det eneste landet som er dømt for internasjonal terrorisme i en internasjonal domsstol (mot Nicaragua etter Sandinistene tok over). Deretter stemte USA ned en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som oppfordret alle medlemsland til å følge internasjonal lov. Men la oss til Carl I Hagens fordel anta at han (i likhet med mange andre vestlige politikere) bruker en annen terrorismedefinisjon, hvor terrorisme ikke er noe som blir utført av stater, men heller av små uavhengige grupper (a la Al Quaeda, IRA, ETA og lignende).

Dersom vi ser på terrorismens historie, blir det også fort klart at terrorisme utført av grupper som bruker den muslimske religionen som rettferdiggjøring blir en relativt kort parentes. Til og med PLO på 70-tallet var basert mer på en nasjonalistisk ideologi med marxistiske innslag, og hadde lite med Islam å gjøre [1]. La oss likevel ikke dvele heller ved dette punket, og anta, selv om Hagen ikke presiserte det, at han snakker om de siste årene, noe vi sikkert trygt kan gjøre. Det virker som Carl Ivar Hagen sitter trygt plassert innenfor et post-11/9-paradigme.

La oss da se litt på det som har foregått av terrorisme i de senere årene. Det kanskje mest oppsiktsvekkende vi kan se dersom vi går til statistikken, er at antall terrorhandlinger (iflg. USA) har vist en kontinuerlig nedgang gjennom hele 90-tallet og fram til i dag. I 1991 var det 565 terrorangrep, mens det i 2002 var 199. Det eneste som økte dramatisk i 2001 var antall ofre i Nord-Amerika. Dette går jo ikke direkte på spørsmålet, men det setter interessante rammer omkring det. Terrorisme var et større problem internasjonalt først på 90-tallet enn det er i dag [2].

La oss så se på spørsmålet omkring hvorvidt ”nesten alle terrorister er muslimer”. Nå har jeg ikke sett noen statistikk som oppgir andelen av forskjellige tankeretninger/religioner og ideologier som blir brukt for å legitimere forskjellige terrorhandlinger (historisk er det vel få om noen som ikke er blitt det). Omfanget av et ”nesten” i Carl I Hagens sitat er selvsagt også vanskelig å bedømme, så dersom vi skal nærme oss et svar på omkring andelen av ”muslimske” terrorister i forhold til terrorister ”at large”, får vi prøve om vi kan finne mange nok ”ikke-muslimer” til at det overstiger et ”nesten ingen” (som blir det som blir til overs etter Hagens ”nesten alle”).

Dersom vi begynner med en geografisk inndeling kan vi først begynne med å se på USA. Alle husker 11/9 2001, og lignende grupperinger hadde også tidligere prøvd å sprenge World Trade Center. USA har likevel også klart å produsere egne terrorister. De fleste husker sikkert Timothy McVeigh som bombet Oklahoma City-bygningen, og også de som skapte miltbrannfrykt over hele USA etter 11/9 ble etter hvert avslørt som høyreekstreme amerikanere. Vi kan altså ikke uten videre si at ”nesten alle” terrorhandlinger i USA er blitt utført av muslimer.

Ser vi på den sørlige delen av det amerikanske kontinentet finner vi masser av terror både fra høyre-milits og fra venstreradikale geriljagrupper. Det skulle ikke overraske om Latin-Amerika som kontinent er en av de største bidragsyterne når det gjelder terrorisme. Muslimer er det likevel svært dårlig med. De fleste latinamerikanere er katolikker, uten at man kan påstå at dette er årsaken til volden på kontinentet.

Går vi til Europa husker vi kanskje attentatene mot undergrunnsbanen i Madrid, og nå sist i London, som helt riktig var utført av grupperinger som brukte Islam som rettferdiggjøring, men Europa har også sin andel hjemavlede terroristgrupper. De fleste husker sikkert bokstavkombinasjoner som IRA og ETA, som det riktignok har vært noe roligere rundt de aller siste årene, antagelig fordi grupperingene har fått oppfylt mange av sine mål. Baskerland har fått utstrakt selvstyre, og Sinn Fein sitter i parlamentet i Nord-Irland. Det er heller ikke lenge siden de Røde Brigadene i Italia gjennomførte aksjoner, etter å ha vært rolige lenge [3]. Om Europa er blitt roligere de siste årene, er det i det meste flere enn ”nesten ingen” ikke-muslimske terrorister her, man kan antageligvis si et flertall.

Ser vi så på Asia (unntatt Midt-Østen), husker vi alle bombingen på Bali (muslimer), men vi husker også gassangrepet på Tokyos undergrunnsbane (Aum Shinrikyo-sekten – ikke muslimer), og maoist-gerilja i Nepal (som helt sikkert også står på USAs terrorliste). Vi kan selvsagt også se på Tsjetsjenia, men det er vel relativt få som vil påstå at det er religionen (og ikke russiske overgrep) som er årsaken til terrorhandlinger derfra, selv om sympatien med tsjetsjenerne nok har sunket på vestlig høyreside etter 11/9-2001. I det hele blir det suspekt å dra inn krigsherjede områder i en slik sammenligning, da krig nok vil føre til terror uansett hvilken religion det er i landet (se bare på Irak, hvor det er akkurat like mange muslimer etter USA startet sin krig, men mye mer terror). Ellers i Asia, husker vi også sikher og hinduer i India, som heller ikke har en helt ren historie. Selv om terrorister som støtter seg til Islam har utført mange terrorhandlinger i Asia, er det vanskelig å si om de utfører mer en ”sin del”, da de utgjør mye av befolkningen, særlig i områder som er forbannet med store ressurser, og en historie med sterk stormaktskiving.

La oss til slutt se på Midtøsten, hvor det jo stort sett er muslimer, og de fleste terrorhandlinger dermed blir begått av muslimer. Israel kunne vi jo sagt noe om, men Israel utøver det meste av sine voldshandlinger som stat, og da teller vi det ikke med, som vi sa i andre avsnitt.

La oss så til slutt se på noe av bakgrunnen til den ”muslimske” terrorismen. Det er jo interessant, ettersom det virker som Hagen mener Islam er årsaken. Dersom vi går inn i forhistorien til Irak og Afghanistan som kanskje er de mest betente eksemplene på uroområder nå, husker vi kanskje at USA tidligere var svært glade i ekstremister i Afghanistan (når de sloss mot Sovjetunionen), og bidro til finansiering, våpen, trening etc. I følge Jimmy Carters tidligere politiske rådgiver Zbigniew Brzezinski startet CIA denne treningen lenge før Sovjetunionen invaderte, nettopp for å lure Sovjetrusserne inn i en ”Afghan trap” [4], noe de jo klarte. Etter at deler av Mujaheddin ble til Taliban og Al Quaeda, virker det likevel som USA har møtt seg selv i døra i regionen. Dårlig planlegging, eller ”butterfly effect”?

Dersom vi ser på Midt-Østen kan vi jo gå tilbake til Iran i 1953 da Teddy Roosevelts barnebarn Kermit, ledet en CIA-operasjon som avsatte den demokratisk valgte statsministeren Mossadegh (fordi han lå litt for langt til venstre etter amerikanernes (og britenes) smak), og erstattet det Iranske demokratiet med et diktatur under Mohammad Reza Shah. Dette var et upopulært diktatur som banet veien for Ayatollah Khomeini i 1980, et styre som igjen ble en inspirasjon for islamister over hele verden [5]. USA møtte seg igjen i døra, men her prøvde de seg på en redningsaksjon. Gjennom å støtte opp om, og finansiere (sammen med bl.a. Frankrike og Russland) den irakiske diktatoren Saddam Hussein, skulle de ta knekken på Iran i en krig som ikke kostet vestlige liv. Dessverre endte de bare opp med millioner arabiske døde og en Saddam som nok var betydelig verre enn iranerne (om enn kanskje ikke for USA). Tidligere amerikansk innblanding i disse regionene har altså ikke ført mye bra med seg, men Carl I Hagen har kanskje forhåpninger om at de skal gjøre det bedre denne gangen?

Nå har vi tatt for oss det meste av verden, og det virker som Carl Ivar har en noe selektiv hukommelse når det gjelder internasjonal terror. Jeg tror selvsagt ikke det er bevisst og et forsøk på å score billige politiske poeng. Vi må anta at dette er rett og slett en litt hullete kunnskap fra vår alles kjære partieier. Derfor vil jeg våge meg på å anbefale referanselisten til denne artikkelen som leseliste til Carl Ivar, slik at han har mer håndfaste fakta å slå i bordet med neste gang han skal uttale seg om terrorisme.

[1] Niall Ferguson, Colossus – The rise and fall of the American empire, Penguin, London, 2004, (s 123).

[2] US Department of State, Patterns of global terrorism, http://www.state.gov/s/ct/rls/pgtrpt/, gjengitt i [1] (s 125-126).

[3] Ziauddin Sardar, Merryl Wyn Davies, Why do people hate America, 2nd edition, Icon Books, Cambridge 2004, (s 27).

[4] Zbigniew Brzezinski i et intervju med Le Nouvel Observateur, Paris, 15-21 Januar 1998, http://www.globalresearch.ca/articles/BRZ110A.html

[5] Stephen Kinzer, All the Shah’s Men – An American Coup and the Roots of Middle East Terror, Wiley, Hoboken 2003.

En forkortet versjon er publisert i Morgenbladet 24/7 - 2005.

Viktige poeng du kommer med der. Israel er grunnlagt på bakgrunn av aktivitet fra jødiske terrorgrupper, men det hører vi lite om når det er snakk om dagens Midtøsten. Heller ikke i Israel/Palestina er altså terrorisme noe palestinsk fenomen (selv om Israel selvsagt ikke trenger terrorgrupper etter at de fikk en av verdens største hærer). Gir også et perspektiv på det kunstige skillet mellom terrorisme og statsterrorisme.

Avsnitt 2: "dømt for internasjonal terrorisme i en internasjonal domsstol (mot Nicaragua etter Sandinistene tok over)" Det var vel ikke noen dom i en internasjonal domstol, var det ikke FN som kom med en fordömmelse av USA. De sa vel ikke rett ut at det var terrorisme USA dreiv med heller, men brukte noen penere ord for ä beskrive det samme.

Avsnitt 11: "I følge Jimmy Carters tidligere politiske rådgiver Zbigniew Brzezinski startet CIA denne treningen lenge før Sovjetunionen invaderte, nettopp for å lure Sovjetrusserne inn i en ”Afghan trap” [4], noe de jo klarte." Har hört at Brzezinski har smurt litt tjukt pä her, men det ville ikke overraska meg stort om det iallfall er delvis sant.

När det gjelder Khomeini VS Saddam i brutalitet, sä synes jeg det er vanskelig ä käre en vinner. Det ville väre langt ä sammenligne det med selvmordsbomberne i London, men Iran klarte ä overbevise utrolig mange til ä gä rett i döden som kanonföde ved ä bruke Islam. Visstnok masjerte mange ut i kampen uten väpen og med en nökkel om halsen for ä bruke nökkelen inn i Guds rike när de blei meid ned. Selv slaktern fra Baghdad gav opp ä krige när de var nödt til ä slakte ned tusner med barn...

När det gjelder jödisk terror för opprettelsen av Israel, sä tror jeg ikke det er snakk om sä mange "reine terrorhandlinger"; har bare hört om at de sprengte opp et hotell med bl.a. britiske utsendinger.

Tenk sä morsomt hvis sionistene hadde sagt ja til et land i Uganda, som de blei tilbudt av UK för de blei tilbudt Palestina :)

Når vi snakker om midt-østen og Israel, må vi ikke glemme de sionistiske grupperingene Irgun og Stern (Lehi) som herjet i palestina og storbritannia rundt 2. verdenskrig. Disse grupperingene kalte seg selv frihetskjempere, men ble ganske raskt karakterisert som terrorister av britene, da de brukte til dels voldelige virkemidler for å overbevise britene om nødvendigheten av en jødisk stat.

Avsnitt 2: Nei de ble dømt i World Court for “unlawful use of force” (internasjonal terrorisme). Du har da vel lest/hørt din Chomsky som den gode anarkist du er?

Avsnitt 11: Tja, han sa vel eksakt at CIA var inne 6 måneder før Sovjet invaderte, noe han burde vite. Om det var planlagt med den hensikt å få Sovjet til å invadere, vet man jo ikke, men det er nå det han påstår.

Khomeini/Saddam. Nei, jeg vil ikke gå inn i noen bad guy-konkurranse her, bare påpeke at størstedelen av den smørja der er direkte/indirekte resultater av USAs (og andre stormakters) tidligere intervensjon i regionen.

Jødisk terror: Her kommer vi jo igjen inn på hva som er definisjonen på terror. Britene var nok ikke i tvil om at dette var terrororganisasjoner, men det var jo heller ikke tyskerne i tvil om i forhold til partisanene under 2. verdenskrig. Det er seierherrene som skriver historien og makthaverene som bestemmer hva som er og ikke er terrorisme.

Uganda: Ja, men det spørs om uganderene hadde syntes det var like morsomt...

Men hva om man ser på terror relevant for oss i dag? Dvs terror mot vestlige mål de siste årene?

Akkurat som nazi-tyskland sä pä terror relevant for tyskerne, altsä mot seg? Eller sänn som Israel ser pä terror relevant for seg, altsä mot jöder? Ja, hvis du kun ser pä ting fra en side, sä blir det som regel ganske enretta ;)

Leste faktisk igjen i gär om "internasjonal terrorismen" til Chomsky (i "Hegemony or survival"), og oppdaga da at det var "World Court". Men hva er "world court", er det den internasjonale domstolen i Haag? Og "unlawful use of force" kan nä bety sä mangt, selv om det vi snakker om her (CONTRAS騩詸 av havner o.l.) helt klart var terrorisme.

Tror egentlig jeg har lest litt for mye Chomsky i mitt liv, for jeg har liksom hört alle argumentene hans för när jeg nä leser "Hegemony or survival"... Kanskje pä tide ä finne seg en ny guru :p

- I Europa er det heller ikke "nesten bare" muslimer som utfører terrorhandlinger, som du ser i den opprinnelige teksten. Det var f.eks. ikke uten grunn av Aznar prøvde å legge skylda for Madrid-bombinga på ETA. Felles for ETA og IRA, er at de har roet seg/mistet oppsluting for voldelige aksjoner etter at de har oppnådd mye av sine legitime mål. Baskerland har utstrakt selvstyre, og Sinn Fein sitter i parlamentet.

- "World Court" er FN's Haag-domstol ja, et upresist slangbegrep som ofte blir brukt. Og "unlawful use of force" er såvidt jeg har forstått "kode" for internasjonal terrorisme, da det ikke finnes noen formulering med "terrorisme" i sag (kanskje heldigvis da det er et såpass dårlig definert begrep).

- Finn deg gjerne nye guruer, men hold deg unna Siddhartsvarupananda Paramhamsa.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering