Dagens økonomi-innsikter: Investorer, Vollvik, Stoltenberg, Røkke og Aker


Man lærer mye i løpet av en dag dersom man leser nettaviser med konsentrasjon. Her er dagens innsikter:

Investorer er ikke særlig smarte melder E24, som gjengir en artikkel fra forskning.no. Her forklarer forskerne enkelt næringslivslønningene gjennom investorenes stupiditet. - Uansett om sjefen gjør en god eller dårlig jobb, er det best for firmaet å gi sjefen en kjempelønn, skriver E24, hvorpå de siterer forskning.no på at «En diger sjefslønn signaliserer at bedriften er i trygge hender og sikrer høy aksjeverdi». Forskerne kaller dette for Lake Wobegon-effekten, og en av forskerne konkluderer slik: «- Lake Wobegon-effekten synes å forutsette at investorer ikke er særlig smarte. Du kan skjønne at de kan bli lurt en eller to ganger, men etterhvert skulle man tro de ville lukte lunta når oppskrytte og høytlønnete direktører ikke leverer resultatene.»

Vi på Venstresida.net, tenker vel at finanskrisen i seg sjøl og hele den oppblåsete ballong-økonomien, er et vel så godt tegn på manglende hjerneaktivitet i finanssektoren. Var det virkelig så få som så Gordon Gekko på 80-tallet?

Det er ikke nødvendigivis dyktighet som skaper milliarder. De fleste aviser melder i dag at Idar Vollvik er begjært konkurs. Vollvik har lenge vært presentert som sjefsgründeren - den typen vi trenger fler av i Norge, og vært genierklært etter å ha tjent milliarder på teleselskapet Chess. Ikke en gang etter han ga ut bok om suksessen sin falmet bildet. I boken forteller Vollvik om hvordan han aktivt brukte media for å skaffe PR til selskapet, noe som igjen blåste selskapets verdi opp i skyene. En klassisk ballong-case med andre ord. Like åpenbart er det at slike metoder ikke fungerer dersom alle bruker dem. Nå har Vollvik altså blåst bort alle pengene på børsspekulasjoner, og på et forsøk på å gjenta Chess-suksessen med et nytt selskap - Ludo. Det gikk visst ikke så bra. Vollvik er et interessant case-studium, som viser at myten om at milliardærer er milliardærer fordi de er så fordømt flinke og dermed fortjener alle pengene er nettopp - en myte. Enten Vollvik hadde flaks med Chess-oppstarten, eller uflaks i ettertid, viser casen nettopp at flaks og uflaks er vel så viktige som dyktighet. Ingen abstrakt "rettferdighets-grunn" til ikke å beskatte milliardærene opp etter ørene mao. Så kan de jo nyte godt av samfunnets sikkerhetsnett sjøl når de går konk. (I og for seg så vil et slikt sikkerhetsnett også være gunstig for å få folk til å tørre å satse også, på godt og vondt.)

I tilfellet Vollvik, kan vi vel bare konkludere at han burde lyttet til moren sin.

Næringslivspamper og politikerpamper går bra i lag. Men er det til beste for folk flest? Saken om Røkke, Stoltenberg og Aker har aktualisert spørsmålet om statlig eierskap. På Venstresida har vi tidligere påpekt hvordan det er problematisk at staten organiserer selskapene den eier som AS-er. Da er de i stor grad unntatt demokratisk kontroll, og styret blir overlatt til netteopp et styre, som i stor grad består av de samme bissnissfolka, uansett hvilken regjering vi har (ja, de bissnissfolka som har kjørt hele verdensøkonomien på ræva ja).

At finansnæringa bør få økonomien overlatt til seg selv uten offentlig innblanding, er det vel færre som tror på i dag, enn for et par år siden. Demokratisk offentlig styring av økonomien er slik sett ikke problemet. Problemet er hvilken politikk staten fører i økonomien. Den rødgrønne regjeringa gikk til valg på en mer aktiv eierskapspolitikk. De fleste tolker nok det som en politikk hvor eierskapet brukes mer aktivt til å fremme samfunnsinteresser - interessene til vanlige folk, og ikke bare til et lite mindretall superrike. Det vi i praksis ser er derimot at regjeringa har gitt storstilte redningspakker til nettopp finansnæringa - uten å stille konkrete krav - uten å ta eierskap over bankene. Og vi ser nå kanskje også Ap bli tatt med buksa nede i forhold til eierskapspolitikken i Aker.

Dersom det offentlige bare bruker eierskapet sitt til å putte offentlige penger inn i lommene på søkkrike kapitalister, kunne de like godt la være. Det offentlige burde bruke eierskapet sitt til å sikre arbeidsplasser, hindre sosial dumping, bedre miljøet og en lang rekke samfunnstiltak som en kortsiktig profittenkning ikke kan ivareta. Det sitter dessverre for langt inne. Å selge seg ut slik Høyresida vil, er derimot heller ingen løsning. Vi har sett det siste året hvordan det går når kapitalen får rå fritt.

Det vi da må få til er å få noen inn på Stortinget som vil ha et offentlig eierskap, men som også vil bruke det til beste for vanlige folk rundt i landet. Det er en lang vei å gå, men den må gås. Godt valg.

'Var det virkelig så få som så Gordon Gekko på 80-tallet?'

Ich nicht were på venstresida, men ich tenkte berre å påpeike at manns minne er ikkje så lang.

...av og til tror jeg manns minne begrenser seg til hva som skjedde etter at man våknet...

Det er egentlig ganske godt gjort å huske det som skjedde før den første kaffekoppen, spør du meg :) Men når du begynner å dra på åra slik som meg (passert 30 med god margin) framstår barndommen og ungdommen etterhvert mye klarere, og man begynner å mimre om de gale 80-åra.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering