Det har gått en debatt i Klassekampen i de siste dagene, som strengt tatt burde vært unødvendig. Jeg tenkte opprinnelig ikke å blande meg inn, siden jeg synes disse spørsmålene har tatt for mye fokus som det er, men jeg så meg nødt til å si et par ord likevel siden enkelte forsøker å slå politisk mynt på debatten. Innlegget under står i Klassekampen i dag, 23/1-09.

Gruppetenking

Den pro-Israelske lobbyen har jobbet hardt den siste måneden. Både ved å unnskylde og dekke over Israels brutale overgrep på Gaza, men også ved å forsøke å diskreditere all kritikk av Israel ved å undergrave de som kommer med kritikken. – Enten ved å beskylde dem for å ha skumle ”politiske” agendaer, eller ved å være dårlig skjulte rasister og antisemitter.

Dette vet Trond Andresen svært godt. Han påpeker det til og med direkte i sitt innlegg i Klassekampen 21/1 (Skravleklassen og filosemittismen). Det er derfor jeg blir så forbløffet. Hvorfor i all verden insisterer Andresen da på igjen og igjen å gi lissepasninger til nettopp disse kreftene ved å komme med utsagn som passer perfekt inn i deres agenda?

Vi på venstresida som støtter palestinernes kamp mot en rasistisk israelsk stat har et spesielt ansvar for å sette opp vanntette skott mot alle forsøk på å dømme folk på denne måten etter gruppetilhørighet. Vi har ført en lang historisk kamp nettopp for at mennesker skal bedømmes som individer, og ikke etter hvilken etnisk eller religiøs bakgrunn de har. Vi slåss nå for at palestinerne skal få sin egen, frie stat, men også for at palestinere i dagens Israel skal slutte å være annenrangs borgere. Da er det blant annet den gruppetenkningen Andresen forsøker å snike inn vi slåss mot.

Det er slik sett betryggende at det har kommet reaksjoner på Andresens innlegg. Både Boye Ullmann (flere innlegg) og Snorre Valen (Andresen må utfordres, 17/1) har kommet med betimelige kommentarer. Venstresida har forsvart muslimer mot hets i etterkant av 11. septemberangrepene. Vi må selvsagt også forsvare jøder mot hets etter Israels herjinger, selv om man selvsagt kan argumentere med at det er trist at vi må kaste bort tid og spalteplass på påstander som de Andresen forfekter.

Imidlertid skurrer det når stortingskandidat Valen i sitt siste avsnitt bruker anledningen til å bedrive partipolitisk spill. Det er beklagelig at en Palestina-venn prøver å promotere eget stortingskandidatur ved hjelp av usakligheter - spesielt i en politisk sak som bokstavelig talt handler om liv og død for mange mennesker. Når Snorre Valen først skal briske seg på Rødts bekostning, er det selvsagt fristende å svare med samme sekteriske mynt: Jeg er glad jeg ikke er med i et parti der ikke bare enkeltmedlemmer, men til og med partiets leder bastant avviser å trekke ut norske penger av israelske statsobligasjoner. Oljefondet har investert over 204 millioner kroner i israelske statsobligasjoner, samt 286 millioner i obligasjoner i det statseide energiselskapet IEC. Mange av oss mener at Israel burde få merke økonomisk at vi ikke aksepterer okkupasjonen av palestinske områder - men ikke Snorre Valens partileder.

Det burde kort sagt være lov å feie for egen dør, også for en ung og ambisiøs politiker med en Stortingskarriere i sikte.