En ny boligpolitikk


Boligmarkedet er et interessant debattema. Både siden det er så viktig og sentralt i livene til folk, men også fordi folk etter hvert har fått se konsekvensene av det frie boligmarkedet – mange på kroppen.

”Folk træng hus, og hus træng folk” sier det gamle ordtaket – men hvem bestemmet hva slags folk som skal bo i hva slags hus? I det frie markedet er svaret enkelt: Den som har mest penger å bruke på ei leilighet får den. Når vi samtidig med liberaliseringen av boligmarkedet også har hatt en urovekkende økning av de økonomiske forskjellene mellom folk i samfunnet, synes jeg ikke denne fordelingsmekanismen fungerer særlig bra.

Det er derfor verdt å ta på alvor de betenkningene Arne Byrkjeflot gjør i Adresseavisen 1/9, hvor han tar til orde for å etablere en ny sosial boligpolitikk, bl.a. med prisregulering på en viss prosentandel av nye boliger.

Magnar Wilhelm Hagerup (Student NTNU (og så vidt jeg har skjønt tilhenger av ultraliberalist-taxipartiet DLF)) reagerer på Byrkjeflots utspill med et innlegg i Adresseavisen 3/9 hvor han foretar en urealistisk skjønnmaling av markedet (som han først omtaler som ”kjøper og selger”, og deretter som ”du og jeg”), mens reguleringer derimot innebærer ”et ansiktsløst byråkrati” som skal ”bestemme når, om og hvor du skal bygge og bo” (sic.).

Hagerup har tydeligvis de ideologiske skylappene trukket godt ned foran øynene allerede i utgangspunktet, og han unngår nennsomt å nevne aktører i markedet som eiendomsmeglere, banker og private utbyggere (eller er de også ”du og jeg”?) som har aktivt bidratt til en prisspiral på boliger som har gjort etablering svært vanskelig for vanlige folk, og som gjør at en del unge nå kan se ut til å komme i en gjeldskrise.

Man kan alltids harselere over det svarte markedet som delvis eksisterte også i Norge når vi hadde prisregulering på enkelte deler av boligmarkedet, men selv om man regner med det svarte markedet, lå prisen på et langt mer edruelig nivå enn det den har gjort etter markedet ble sluppet fritt. Nå når markedet ser ut til å roe seg litt er det delvis på grunn av at en del boligkjøpere har kommet i økonomiske problemer. - Er det slik vi vil ha det?

Hagerup kunne med fordel satt seg litt inn i problemene som har oppstått i ultraliberalismens hjemland, USA. Har Hagerup fått med seg hva som er forløperen til den finanskrisen som nå sprer seg utover verdensmarkedet?

En kortversjon av innlegget (røffli de fire siste avsnittene minus den første parentesen og halve den andre) stod på trykk i Adresseavisen 5/9-08

Moralsk risiko (eng. moral hazard) er innen økonomi, politikk og rettsvitenskap et problem som kan oppstå idet to eller flere parter inngår en avtale. Det er et fenomen i form av opportunisme etter avtaleinngåelse. Problemet oppstår fordi en av avtalepartene i egen vinnings hensikt og for å imøtekomme egne mål kan opptre i strid med den inngåtte avtalen, mot den andres interesse og til den andres kostnad.

http://en.wikipedia.org/wiki/Moral_hazard

Red: Denne kommentaren er blitt klipt ned til ca 2% av sin lengde pga. brudd på debattreglene http://venstresida.net/?q=node/185#debattregler Den var et milelangt rent utklipp som ikke var direkte relevant for artikkelen over.

Arbeidsledigheten som landet slet med på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet er nå kamuflert gjennom en rekke unyttige omskoleringsordninger, uførestønader og fullstendig unødvendige offentlige ansatte. Sistnevnte gruppe er ikke ansatt i helsevesenet og skoleverket der de faktisk kunne gjort litt nytte for seg, men i etater som daglig sloss for å rettferdiggjøre sin egen eksistens i form av nye kontrolltiltak for å undersøke at andre som faktisk produserer noe, gjør det på en mest mulig effektiv måte. Avanserte arbeidsmarkedstiltak.

For å hindre sysselsetting i privat sektor, er det de siste 10-15 årene innført stadig nye avgifter, og stadig nye kostnadskrevende sosiale tiltak samt stadig nye skjemaer som må fylles ut, sendes inn til det offentlige, kontrolleres, returneres, og deretter revideres og effektueres, uten at noe annet enn offentlig byråkrati og økte kostnader for privat virksomhet er generert.

Fortsettelse -> http://verdenvilbedras.blogspot.com/2008/05/arbeiderbevegelsens-sanne-an...

Peder: Her er vi nok delvis enige, og delvis svært uenige, men hva i all verden har dette med boligpolitikken å gjøre?

Ronny: Jeg tok kortversjonen her. Les gjerne hele innlegget.

Jeg tror nok vi er veldig enig i boligpolitikk, med mindre du mener det offentlige skal eie alle boliger og alle skal leie. Jeg har tenkt den tanken mange ganger, men kommet til at det gjør at folk ikke tar vare på boligen på samme vis som om de eier den selv. Jeg leier pr. dags dato, og ser at jeg ikke gjør ting jeg ville gjort i en bolig jeg eide.

Vi trenger å bygge nye boligområder. Store boligområder. Som er forbundet ved god infrastruktur til de eksisterende og eventuelt nye bysentra. En bolig bør koste det den koster å oppføre, samt fortjeneste til de som har oppført den. At en bolig skal bli en fordring på fremtidige generasjoners mangel på tak over hodet, er egoistisk, urettferdig og absolutt ikke noe som gir alle like muligheter.

Det første konkrete tiltaket man kan gjøre, er å forby boliglån med mer enn 10 års nedbetalingstid. På den måten begrenses boligprisene av seg selv. Det neste som må gjøres er selvsagt å bygge nok boliger. Lage nye bydeler, gjerne slik folk vil bo, med cafeer og forretninger i førsteetasjen, og leiligheter i 3-4-5 etasjer over. Jeg har selvsagt ikke noe imot at folk vil bo i rekkehus, eneboliger, terrassehus mv. Det her blir en ting for arkitektene og personlig smak.

Grunnene til finanskrisen er mange og kan summeres opp i denne setningen: Markedsmekanismene fikk ikke lov til å fungere.

Prof. Ola Grytten ved NHH i Bergen fortalte meg at så snart markedet forsøkte å korrigere seg selv ble renten satt ned av den statlige sentralbanken. Sentralbanker har holdt renten kunstig lav, mye lavere enn det ett fritt marked ville gjort. Dermed har dette bidratt til den enorme og raske økningen i boligpriser.

Problemet med en blandingsøkonomi, slik vi i aller høyeste grad har i USA så vel som i Norge (bare på forskjellige måter) er at statens og byråkraters inngrep ødelegger for markedets selvregulerende funksjoner. Dét var hovedgrunnen til krakket i -29 og det er hovedgrunnen til krisen denne gangen.

Hagerup: "Grunnene til finanskrisen er mange og kan summeres opp i denne setningen"
- Du synes ikke at du slo ihel deg selv allerede her? Resten av innlegget ditt er jo bare påstander + en påberopelse av autoritet (en professor fortalte meg...). Du får ha meg unnskyldt om jeg ikke tar de nyliberale økonomene som førte oss ut i krisa spesielt alvorlig.

FYI så har vi forøvrig ikke en politisk styrt rente i Norge - den er det sentralbanksjefen som styrer. Dersom den hadde vært politisk styrt derimot - etter litt andre kriterier enn bare "inflasjonsmålet", hadde vi hatt litt flere verktøy for å regulere økonomien med.

Grunnene er som sagt mange, men det betyr ikke at vi ikke kan summere opp, i betydningen å sette en overskrift. At markedet ikke har fått fungere innebærer tusenvis av forskjellige enkeltinsidenter, hvor reguleringer og økonomisk politikk har hatt enten direkte eller indirekte virkning. Professor Grytten har doktorgraden i økonomisk historie og har krakk og kriser som spesiale. Han har hele tiden vært kritisk til måten myndigheten har styrt renten ned når markedet skulle tilsi at den burde øke. Det er POLITISKE myndigheter som har bestemt at renten skal styres efter inflasjonsmålet, og sentralbanksjefen er ansatt av politikere. I tillegg har statlige fond (det norske inkludert, men også arabiske og kinesiske etc) overfommet markedet med penger, noe som også har holdt prisen på å låne penger lav (altså renten som du vet). Dette kombinert med at mangelen på global frihandel gir oss langt billigere arbeidskraft i andre verdenssdeler (noe som en helt fri verdensshandel på sikt ville ha utlignet). Dette har nemlig medført at prisen på varer har holdt seg meget lav, og på mange områder sunket i forhold til reallønnsveksten.

Det er riktig at på enkelte områder har reguleringer blitt lettet eller fjernet, og dette har da også medført større vekst og færre fattige (prosentvis) i verden de siste 20 år. Problemet er at mens enkelte reguleringer fjernes beholdes andre, og skaper ubalanse og hindrer markedet i å regulere seg selv ordentlig. Hadde renten vært fastsatt i et fritt marked (uten en sentralbank) samt at myndighetene begrenset sin rolle til å sikre avtaleretten og hindre svindel, ville veksten vært jevnere, med flere tilbakeslag, men uten de store krakkene.

Boligmarkedet er et typisk eksempel på at når noen reguleringer fjernes beholdes andre og gjør markedet skjevt: Man har fjernet reguleringer på å ta opp lån, men man gir skattefordeler til de som gjør det. Det er den absolutte galskap i mine øyne. I USA hadde man strenge reguleringer på sparebanker men ikke på finansbanker. Dermed kunne sparebankene pakke sine dårlige lån i de berømte finansproduktene som finansbankene kunne kjøpe. De var videre understøttet av de delstatlige bankene Fannie Mae og Fannie Mac, og det politisk satte målet at lavinntektsfamilier skulle få kjøpe seg inn i boligmarkedet.

I hele den kapitalistiske verden er stater og regjeringer aktive med reguleringer, politiske mål, skattelegning, statlige fond, statlig eierskap etc. etc. Det er derfor jeg mener markedet ikke har fått lov å fungere ordentlig.

Du vil i praksis aldri få en verden med et marked som fungerer så "fritt" som du skisserer her. Dermed vil liberalister alltid kunne gjenta den gamle regla om at "når økonomien går bra, er det fordi det er gjort mye liberalisering" og "når økonomien går dårlig er det fordi det er gjort for lite liberalisering".

Men siden dette er påstander som alltid kan fremsettes i enhver økonomi uansett hvordan økonomien fungerer, er de fullstendig uvitenskapelige. Boligmarkedet er ikke årsaken til denne krisa. Det er bare et symptom. Kapitalakkumulasjon uten realøkonomiske investeringsmuligheter er den reelle årsaken - det gir bobler. Boligmarkedet var bare tegnestiften som fikk bobla til å sprekke. Det at det var politiske mål iht. lavinntektsfamilier som var årsaken er forøvrig ganske kraftig tilbakevist i debatten om finanskrisa.

Jeg er forøvrig enig med deg i at det kan oppstå problemer "når noen reguleringer fjernes" og andre beholdes. Problemet er selvsagt at man fjernet reguleringer, ikke at det fortsatt stod noen igjen.

Om du er interessert i en generell finanskrisediskusjon, vil jeg anbefale denne kommentaren:
http://venstresida.net/?q=node/798
eller kanskje denne:
http://venstresida.net/?q=node/828
+ litt video fra globkonf:
http://venstresida.net/?q=node/741

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering