Problemet i norsk skole?

I sommer var jeg på Nasjonal opplæringskonferanse i Arendal gjennom min plass i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

Som en helhet var konferansen kanskje noe skuffende, med en stor overvekt av byråkrater og næringslivsfolk, ispedd noen forskere. Overraskende lite tid var satt av til de som faktisk jobber og lever i skolen: elever og lærere. I det minste var det mye reisetid, så jeg fikk lest et par kapitler i Roger Penroses eminente "The Road to Reality" - over 1000 sider med populærvitenskap, moderne fysikk og masse ligninger.

Intrykket av konferansen tok seg likevel litt opp den siste dagen da pedagogikkprofessor Peter Mortimore gikk igjennom noen internasjonale tall. Jeg hadde fryktet den samme kjedelige OECD-røkla som jeg har hørt alt for mye av, men Mortimore klarte faktisk å problematisere og nyansere litt, og jeg skal trekke fram noen momenter som jeg synes er ekstra interessante her. (Slidene Mortimore brukte med statistikken referert til under finner du her: http://www.kskonsulent.no/upload/114105/Peter%20Mortimore.pdf )

Lesing
Det blir stadig trukket frem hvor dårlige norske elever er i lesing. I følge Pisa-tallene gjør vi det helt riktig nokså middelmådig, og har f.eks. nesten 30% lesere som er på eller under "nivå 1". Tilsvarende har vi relativt få (21%) som er lesere på nivå 4 eller 5.

Her ligger vi altså noe under land vi liker å sammenligne oss med. Det som er interessant er derimot dersom vi sammenligner disse tallene med en annen internasjonal test, den såkalte "Adult Literacy"-testen som måler leseferdighetene hos voksne som har kommet seg gjennom hele skolesystemet: Her har vi en score på 294 poeng - noe som er helt i verdenstoppen, og klart bedre enn de fleste av landene som slår oss i Pisa. Tydeligvis lykkes vi med leseutdanningen i Norge likevel, selv om Pisa-tallene fra ungdomsskolen ikke ser så pene ut.

Ordenung muss sein
To andre ting jeg vil nevne, og knytte til hverandre, som også alltid kommer opp er dette med ro og orden på den ene siden, og Finland på den andre. Ofte blir bråkete elever fremstilt som det store problemet i skolen, mens Finland samtidig blir framstilt som den rene Messias siden de gjør det svært bra på Pisa-undersøkelsene.

Men hvordan står det egentlig til med ro, orden og respekt for lærerens autoritet i finsk skole? Dersom vi ser på tallene for "Noise and disorder" fra Pisa i 2003, ser vi at Norge har en skår på 42% (som vil si ganske mye bråk). Finland derimot har en skår på 48% (enda mer bråk). Ser vi på tallene for "Students not listening to teacher" skårer Norge 34%, og Finland 36.

Dette sier meg i alle fall en ting. Man kan ikke BÅDE framholde Finland som det store foregangslandet, og påstå at det store problemet i norsk skole er mangel på "ro, orden og disiplin" SAMTIDIG.

Tenke seg om to ganger?
Det er merkelig at vi aldri leser om disse Pisa-resultatene i avisene. Basert på dette bakteppet virker det også ganske håpløst at H/Frp-byrådet i Oslo nå har satt igang en "Ro, orden og disiplin"-kampanje i skolen. Det løser ikke problemene. ( http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6177948 )

Rød ungdom skal derfor ha skryt for sin mot-kampanje, hvor de byttet ut "ro, orden og disiplin" med "elevmakt, kunnskap og alt gratis". Jeg har bare et ankepunkt i forhold til plakaten til RU ( http://sosialisme.no/nyheter/2008/08/plakat_kampanje_osloskolen/ ). I en av slagodene skriver de "Jeg vil ha mindre teori, mer praksis".

MINDRE TEORI??? Det er det verste jeg har hørt. Det er teori som er gøy! Store stygge lange ligninger! Svett over matteboka til du begynner å like det og blir regningsnarkoman! En bedre kampsak ville vært gratis Roger Penrose til alle videregåendeelever!

Men bortsett fra det lille glippet var det altså bra.

-------
En kortversjon av denne teksten stod på trykk i Dagsavisen 28/8-08. Se under

Hva er problemet i norsk skole?
Den norske debatten om utdanning i etterkant av Pisa-undersøkelsene har vært såpass ensidig og lite nyansert at den kanskje er en bedre indikasjon på at vi har problemer med dannelsesnivået enn det selve undersøkelsen er. Jeg vil forsøke å nyansere dette bildet med et par korte poeng.

Det blir stadig trukket frem hvor dårlige norske elever er i lesing. I følge Pisa-tallene gjør vi det helt riktig nokså middelmådig, og har f.eks. nesten 30% lesere som er på eller under "nivå 1". Tilsvarende har vi relativt få (21%) som er lesere på nivå 4 eller 5.

Her ligger vi altså noe under land vi liker å sammenligne oss med. Det som er interessant er derimot hva vi ser dersom vi sammenligner disse tallene med en annen internasjonal test, den såkalte "Adult Literacy"-testen som måler leseferdighetene hos voksne som har kommet seg gjennom hele skolesystemet: Her har vi en score på 294 poeng - noe som er helt i verdenstoppen, og klart bedre enn de fleste av landene som slår oss i Pisa. Tydeligvis lykkes vi med leseutdanningen i Norge likevel, selv om Pisa-tallene fra ungdomsskolen ikke ser så pene ut.

To andre ting jeg vil nevne, og knytte til hverandre, som også alltid kommer opp er dette med ro og orden på den ene siden, og Finland på den andre. Ofte blir bråkete elever fremstilt som det store problemet i skolen, mens Finland samtidig blir framstilt som den Frelseren siden de gjør det svært bra på Pisa-undersøkelsene.

Men hvordan står det egentlig til med ro, orden og respekt for lærerens autoritet i finsk skole? Dersom vi ser på tallene for "Noise and disorder" fra Pisa i 2003, ser vi at Norge har en skår på 42% (som vil si ganske mye bråk). Finland derimot har en skår på 48% (enda mer bråk). Ser vi på tallene for "Students not listening to teacher" skårer Norge 34%, og Finland 36.

Dette sier meg i alle fall en ting. Man kan ikke både framholde Finland som det store foregangslandet, og påstå at det store problemet i norsk skole er mangel på "ro, orden og disiplin" samtidig.

Det er merkelig at vi aldri leser om disse Pisa-resultatene i avisene. Basert på dette bakteppet virker det også ganske håpløst at H/Frp-byrådet i Oslo nå har satt igang en "Ro, orden og disiplin"-kampanje i skolen. Det løser ikke problemene - siden det åpenbart ikke først og fremst er der problemene ligger.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering