Smartere akademikerrekruttering

Norge har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Stjernø-utvalget har skapt debatt. Regjeringa utsatte nettopp en ny melding om rekruttering til sektoren på ubestemt tid. Vil regjeringa ta tak i de viktige prinsipielle spørsmålene omkring rekruttering til akademia?

Arbeidsmarkedet
Vi har i dag et stramt arbeidsmarked. Dette merkes også innenfor universitets- og høgskolesektoren. Mange sliter med rekruttering. Mange mister også faglige ansatte til privat sektor, som kan tilby mye høyere lønn for høyt kvalifisert arbeidskraft. Hva gjør vi med dette?

Vi kan selvsagt alltids håpe på dårligere tider. Boligkrakket i USA kan fort skape internasjonale svingninger, og kanskje har vi en lavkonjunktur i vente. Men vi bør kanskje ha som målsetting at vi skal ha et system for høyere utdanning som fungerer også under en høykonjunktur, når økonomien ”går så det suser”? Dersom forskning- og utdanningssektoren ikke fungerer, bør vi vel uansett forberede oss på en lavkonjunktur etter hvert.

Lønn
I konkurransen om arbeidskrafta havner fokuset fort på lønn, og det er klart at universiteter og høgskoler ikke bør få et stadig økende lønnsgap opp mot privat sektor. Likevel er nok det å tro at vi kan slå næringslivet i en lønnskonkurranse, å tro på både Julenissen, Jon Blund og USAs store framskritt i Irak på en gang. Hele offentlig sektor sliter med et lønnsgap i forhold til privat sektor, og denne systemskjevheten er det lite vi får gjort noe med. (Hvis vi da ikke mot formodning skulle få en regjering som er villig til å ta noen grep i forhold til ressursfordelingen mellom offentlig og privat sektor ved å øke skattenivået, men det spørs hvor sannsynlig det er.)

Privat sektor er helt avhengig av offentlig sektor for å fungere. Når næringslivet stjeler ansatte fra ingeniørutdanninger rundt om i landet, er dette å pisse i buksa for å holde seg varm. Næringslivet er selvsagt også avhengig av resten av utdanningssystemet, helsevesenet osv. Det må altså finnes en balanse mellom offentlig og privat, men for en enkeltbedrift vil det alltid være mest økonomisk gunstig å være gratispassasjer i forhold til reproduksjonen av arbeidskrafta. Staten burde likevel ha et bredere samfunnsperspektiv. Staten styrer høyere utdanning i Norge. Hva kan den gjøre?

Et av virkemidlene som blir brukt mange steder, er å løfte noen enkeltgrupper og enkeltpersoner som er ekstra utsatte for konkurransen fra næringslivet. Jeg vil advare mot dette som hokuspokusløsning. Økt fokus på lønn vil fort gjøre misnøyen desto større med de skjevheter som oppstår, både innad i høyere utdanning, og mellom privat og offentlig sektor. Man skaper fort flere problemer enn man løser, og man går inn i et lønnsspill med privat sektor, man som sagt er dømt til å tape.

Andre ting enn lønn?
Så lenge offentlig sektor ikke kan slå privat sektor på lønn, hva kan vi så gjøre? Jeg tror mange i denne debatten har oversett de konkurransefortrinn universiteter og høgskoler tradisjonelt har hatt i forhold til privat sektor. Dette er fortrinn som har gjort at mange faktisk har søkt seg dit, på tross av lavere lønn. Jeg tror et stikkord her er frihet. Frihet til å jobbe med, og forske på, det som interesserer en mest – det man brenner for. Et annet er makt. Makt over egen arbeidssituasjon og arbeidshverdag. Både som forvalter av den nevnte friheten, men også som deltager i et høyt utviklet interndemokrati. Man bør ikke undervurdere den vitenskapelige idealismen og den faglige interessen til de ansatte på landets læresteder, og heller ikke det våpenet denne kan være i forhold til rekruttering.

Nettopp derfor er det svært beklagelig at det er mange av disse elementene som er blitt svekket eller borte, gjennom mange reformer og endringer innen høyere utdanning i de senere årene. Krav om økt egenfinansiering fra eksterne kilder skaper press på de ansatte. Tellekantsystemet som går under navnet ”balansert målstyring” skaper også stadig strammere rammer for de ansattes aktivitet, i tillegg til en voksende administrativ byrde. Universitetsdemokratiet er svekket, og noen steder avviklet. Alt dette er kjente elementer fra den styringsideologien som kalles ”New Public Management”. Vi kan gjette hva det gjør med mange ansatte. Dersom en uansett skal ha ledere som detaljstyrer hva en skal forske på og hvordan en skal gjøre det, hvorfor ikke gå til StatoilHydro hvor du i det minste få dobbel lønn for strevet?

Stjernø-utvalget
Det virker dessverre ikke som Stjernø-utvalget har tatt disse problemstillingene inn over seg i særlig grad. I utvalgets rapport er det helt riktig påpekt en del uheldige konsekvenser av markedsstyringen som er blitt presset ned over sektoren. Dessverre snevres løsningsrommet inn ved at utvalget henger seg fast i motsetningen mellom stat og marked, og skisserer økt politisk styring som det eneste alternativet til den problematiske markedstenkningen.

Dermed glemmer man det akademiske demokratiet fullstendig, og man gjør store feilgrep som bidrar til å svekke de ansattes innflytelse ytterligere. Utvalget foreslår å lovfeste enhetlig ledelse. De svekker valgt rektor som i dag er hovedmodellen, ved å sidestille valgt og ansatt rektor, og de styrker ansatt rektor ytterligere ved å gi ansatt rektor plass i styret. Uansett hva man ellers måtte mene om sammenslåingsforslagene fra utvalget, så er styrkingen av de autoritære spissteltmodellene innen ledelse nok et skritt i feil retning.

Ny Kurs?
Dersom forskning og høyere utdanning skal være en attraktiv arbeidsplass, må vi ta vare på og forsterke de tradisjonelle konkurransefortrinnene akademia har hatt. Vi må se på hvordan vi kan beholde og videreutvikle en attraktiv arbeidssituasjon med en frihet som en privat bedrift vanskelig kan gi, og ikke som nå – kaste vårt beste kort på båten.

Kan vi håpe at en forskningsminister fra SV vil gjøre et brudd med New Public Management-tenkninga? Selv om hun satt i Mjøs-utvalget? Alle har gjort noe dumt på 90-tallet. Kom igjen Tora Aasland, det er ikke for sent å snu.

Kronikk i Adresseavisen 9/7 - 08

her har vi også et par kommentarer og litt debatt på et alternativt poststed: http://www.blogging.no/blog.php/isfjeld/post/21193

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering