Markedsprinsippet i høyere utdanning

Unge Høyre har nettopp gått ut med et forslag om å innføre skolepenger, og tidligere utdanningsminister fra Høyre, nåværende Civita-leder, Kristin Clemet støtter forslaget.

Dessverre er ikke dette et forslag som kommer uten forvarsel. Lovforslaget som Clemet la fram i 2004 om høyere utdanning (Ot.prp. 79 etter Ryssdal-utvalgets innstilling) åpnet for bruk av egenbetaling i høyere utdanning etter forskrift. Flere, blant annet Attac, advarte mot at lovforslaget dermed ga en åpning for skolepenger. Clemet avviste dette, men forslaget skapte så stor motstand at det etter langvarig press ble tatt ut fra lovteksten, og et virkelig gratisprinsipp ble vedtatt. Dermed er det lite overraskende at Unge Høyre nå igjen foreslår en innføring av skolepenger, og at Clemet støtter dette.

Samtidig har vi de senere årene sett en utvikling mot at markedsprinsipper i økende grad er gjort gjeldende innenfor høyere utdanning. Stykkprissystemer hvor universitetene får penger etter i hvor stor grad studentene har bestått sine årsenheter, og en lånekasse hvor man får stipend etter samme prinsipper, utgjør stadig mer rigide målstyringssystemer og en individualisering og markedsstyring av studieløpet. Tanken om skolepenger faller dessverre inn under nettopp denne samme logikken, og skolepenger er snart det eneste som står igjen for å få utviklet virkelige klasseskiller innen norsk høyere utdanning. Derfor er det flott at studenttingsleder Anne Katrine Nymoen nå tar gratisprinsippet i forsvar. Men det hjelper desverre lite å gå ut mot konkrete forslag om innføring av skolepenger om man ikke samtidig tar et oppgjør med resten av den politikken som skolepenger kommer som en konsekvens av. Det siste er noe vi tidligere har savnet fra studentpolitikere i Trondheim.

Kobler man ideen om skolepenger til den virkeligheten vi ser rundt oss hvor forskjellene stadig øker, ser vi at situasjonen med A- og B-universiteter basert, ikke på kunnskap, men på foreldrenes økonomi, er rett rundt svingen. Har Norge virkelig råd til å miste de talentene som ikke vil få råd til høyere utdanning under et slikt system? Det spørsmålet Unge Høyre innbyr oss til å svare på er rett og slett: Skal vi fremdeles ha et samfunn hvor det er viktige ting i livet vi ikke kan kjøpe oss til, men som vi faktisk må jobbe for? For Attac er svaret klart. Det virker det dessverre som det er også for Høyre.

Innlegg i Adresseavisen 5/7-08 sammen med Torunn Lien Nilsen

WTF! Og:

"(...) nivådeling av klasser fra førsteklasse av, hvor læreren veksler mellom å ta ut grupper av svake og sterke elever, slik at elevene selv ikke oppdager hva slags nivåer som tas ut."

Hvor dumme trur UH egentlig at skoleelever er?

På seg selv kjenner man andre er det vel noe som heter ;)

*fnis*
--
Revolusjonen kjem! Hurra!

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering