PST overvåker Komitéen for et fritt Irak

I en rapport fra EOS-nemda, skrives det om registrering av medlemmer av Komiteen for et fritt Irak:

http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/2005-2006/dok20-200506.html

"Det kan i noen sammenhenger ha betydning for PSTs adgang til å registrere opplysninger om en person, om vedkommende har tilknytning til en organisasjon eller en person som står på de listene over terrororganisasjoner og personer med terrortilknytning som enkelte internasjonale organisasjoner, spesielt FNs Sikkerhetsråd, utarbeider. Grensedragningen mellom terrororganisasjoner og bevegelser som driver legitim frigjøringskamp kan være vanskelig, og det er derfor nødvendig at tjenesten har godt kjennskap til de listene som er utarbeidet og hvilke av disse Norge er forpliktet til å respektere. I tilknytning til enkeltsaker i inspeksjonsvirksomheten har utvalget stilt tjenesten spørsmål om denne grensedragningen og forholdet til de listene som er utarbeidet. Dette er problemstillinger utvalget vil følge opp i inspeksjonsvirksomheten fremover."
Les også det følgende utdraget grundig:

Arbeidsregistreringer på grunnlag av politiske støtteerklæringer mv

DSE registrerte i 2004 6 personer i sitt arbeidsregister på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat. Registreringene ble kjent for utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15 mot å foreta registrering på politisk grunnlag. Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt virksomhet, ettersom registreringsgrunnlagene utelukkende var politiske uttalelser og støtteerklæringer, avgitt til offentligheten. Det ble også påpekt at uttalelsene ga inntrykk av bevissthet når det gjaldt skillet mellom humanitær bistand og bistand til den operative motstandskampen, og syntes å være begrenset til humanitær bistand.

Da saken ble tatt opp besluttet tjenesten å slette registreringene. I brev til tjenesten ba utvalget likevel om å få avklart hvorvidt tjenesten mente at de aktuelle registreringene var i samsvar med det regelverket som gjaldt da de ble foretatt. Det ble også stilt spørsmål om det burde ha vært foretatt en individuell vurdering av vilkårene for registrering ut fra de uttalelsene de enkelte hadde kommet med. Utvalget bemerket at den tilsynelatende likebehandlingen av ytringer og handlinger som PST hadde gitt uttrykk for i saken reiste spørsmål, fordi en slik praksis kan føre til at avvikende politiske syn blir registrert med mindre uttalelsen inneholder en presisering av at man tar avstand fra voldelige aksjoner.

I sitt svar opplyste PST at de aktuelle registreringene ble foretatt med tanke på at det skulle gjøres ytterligere undersøkelser, men at slike undersøkelser dessverre ikke var blitt foretatt innen rimelig tid. Det ble videre uttalt at siden det var gitt klare oppfordringer om støtte til motstandskampen, hadde man funnet det riktig å foreta en registrering med tanke på videre undersøkelse, for å avklare om det kunne bli samlet inn penger som skulle gå til finansiering av terrorgrupper. Slik tjenesten vurderte registreringene lå de derfor innenfor det mandat tjenesten var satt til å ivareta. En individuell vurdering av de enkelte personene ville det i følge tjenesten være naturlig å foreta i den videre bearbeidelsen av innhentet informasjon.

I avsluttende brev til PST skrev utvalget:

"Tjenestens understreking av at registreringene som ble gjort var forutsatt å skulle følges opp av ytterligere undersøkelser, og uttalelsen om at en individuell vurdering av den enkelte person som ble registrert ville være naturlig å foreta i den forbindelse, kan gi inntrykk av at registreringene hadde en foreløpig karakter.

Til dette bemerkes at det da de aktuelle registreringene ble foretatt ikke var etablert noen ordning med foreløpige registreringer i PST, etter det utvalget har blitt gjort kjent med. Den dagjeldende overvåkingsinstruksen likestilte innhenting og registrering, og det har vært utvalgets forståelse at tjenesten den gang måtte ta stilling til om vilkårene for registrering forelå før opplysninger ble lagt inn i arbeidsregisteret. Hvis ovennevnte forståelse av brevet er riktig, må det konstateres at regelverket ikke ble fulgt da registreringene ble foretatt. Men det er under enhver omstendighet ikke tilfredsstillende at flere personer ble registrert på grunnlag av politiske uttalelser til media uten at det ble foretatt noen individuell vurdering ut fra hva den enkelte hadde uttalt, eller gitt annen individuell begrunnelse for registreringene. Etter utvalgets syn kan det stilles spørsmål ved grunnlaget for flere av registreringene.

Registrering av politiske ytringer eller erklæringer vil alltid reise spørsmål i forhold til sentrale demokratiske verdier. Det må kunne stilles strenge krav til oppmerksomhet og bevissthet omkring slike problemstillinger hos en tjeneste som har ansvar for å gå opp grensen mellom den politiske ytringsfriheten og straffbar støttevirksomhet til terrorgrupper. Registreringene i denne saken ble liggende i 15 måneder før de fremkom i en av utvalgets stikkprøvekontroller. Det er rimelig å anta at de ellers ville ha blitt liggende inntil de var modne for revurdering iht femårsregelen. På denne bakgrunn hadde det etter utvalgets syn vært naturlig om tjenesten foretok en vurdering av om det er grunn til å innføre retningslinjer for behandlingen av saker som reiser spørsmål i forhold til PST-instruksen § 15, for å sikre at slike saker får en rask og forsvarlig behandling."

Takk til MHF som gjorde meg oppmerksom på denne saken.

http://frittirak.no/2006/04/ulovlig-overvking-av-irak-aktivister.html

Ulovlig overvåking av Irak-aktivister
Komiteen for et Fritt Irak (KFI) har sterk grunn til å tro at det har foregått ulovlig overvåkning av seks av komiteens medlemmer fra perioden oktober 2004 og 15 måneder fram i tid.

Komiteen forlanger å få vite om denne antakelsen er riktig, og forventer en beklagelse.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har nettopp lagt fram sin årsmelding for 2005. Her går det blant annet fram at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i 2004 registrerte 6 personer i sitt arbeidsregister «på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat».

Det er ikke presisert hvilke personer eller organisasjoner som er utsatt for denne politiske overvåkinga. Men ettersom Komiteen for et fritt Irak (KFI) ble stiftet høsten 2004 og flere talspersoner for komiteen åpent har gitt uttrykk for komiteens formål i media: informasjonsarbeid om Irak og støtte til irakernes rettferdige motstandskamp mot en folkerettsstridig okkupasjon, er det nærliggende å anta at medlemmer av KFI har vært utsatt for ulovlig registrering.

– Vi gikk i denne tiden ut med flere politiske erklæringer til pressen, blant annet et opprop for dannelsen av vår komite, en komite til støtte for motstandskampen i Irak. Vi krever å få vite om det er slik at Komiteen for et Fritt Irak, eller representanter for Komiteen ble ulovlig overvåket i dette tidsrommet, sier Lars Akerhaug fra styret i KFI.

Mistanken om at det er KFI som omtales i rapporten styrkes av at det såvidt komiteen erfarer ikke er stiftet noen grupper av tilsvarende natur i det aktuelle tidsrommet.

Akerhaug understreker at det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved overvåkningstjenestens arbeid. – Utvalget oppdaget denne ulovlige politiske registreringa nærmest ved en tilfeldighet, sier han. I årsmeldingen heter det at: «Registreringene ble kjent for utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15 mot å foreta registrering på politisk grunnlag. Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt virksomhet, ettersom registreringsgrunnlagene utelukkende var politiske uttalelser og støtteerklæringer, avgitt til offentligheten. Det ble også påpekt at uttalelsene ga inntrykk av bevissthet når det gjaldt skillet mellom humanitær bistand og bistand til den operative motstandskampen, og syntes å være begrenset til humanitær bistand.»

Komiteens arbeid har alltid foregått helt åpent. – Politiet eller andre som måtte ønske det kan gjerne få innsyn i vårt arbeid. Vi har ingen hemmeligheter. Å støtte motstandskampen i Irak er ikke terrorisme. Norsk og internasjonal terrorlovgivning brukes som et redskap for å stoppe støtte til rettferdig frigjøringskamp. Hadde vi brutt terrorlovene hadde vi heller ikke nølt med å gi tydelig beskjed om dette, sier Akerhaug, som heller ikke på prinsipielt grunnlag tar avstand fra pengeinnsamling også til militær motstandskamp, selv om komiteen ikke har gjennomført dette.

Da saken ble tatt opp med PST, skal de registrerte opplysningene ifølge EOS-utvalgets årsmelding ha blitt slettet. Dette er en selvfølge, og utvalget har gjennom sin årvåkenhet bekreftet sin eksistensberettigelse som kontrollorgan. Men bare mistanken om at registrering og overvåking fortsatt pågår for fullt, ti år etter Lund-kommisjonens 'hvitbok', betyr en alvorlig innsnevring av det politiske rommet for kritisk debatt, fri meningsytring og -utveksling.

– Disse forholdene burde bekymre alle demokratiske krefter og politiske miljøer, avslutter komiteens talsmann Lars Akerhaug.

For ytterligere kommentarer, ta kontakt med Lars Akerhaug, 411 637 20

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering