Innlegg i Trønderdebatt 17.2.2023. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Bals og Holtsmark svarer meg med nok et innlegg om Rødt og våpenleveranser til Ukraina i Trønderdebatt 15.2. Innledningsvis er de konstruktive i tilnærmingen og bringer til torgs mye vi kan være grunnleggende enige om, og mye det er bred enighet om også i Rødt.

Det er ingen tvil om at denne krigen ene og alene er Putin-regimet sitt ansvar. Det er også liten tvil om at Ukraina trenger støtte - også i form av militært materiell - for å kunne stå imot invasjonen. Til sist er det lite sannsynlig at det kan bli noen fredsløsning i Ukraina dersom Putin tror han kan vinne fram militært. En framtidig fred betinger dermed at Putin stoppes på slagmarken. Systematisk og gjennomgående virker det som Bals og Holtsmark overdriver og feilframstiller Rødts ståsteder for å overdrive uenighetene mellom dem og Rødt i denne konflikten. Hva formålet med det er, kan jeg bare spekulere i.

Jeg synes likevel debatten beveger seg framover og at argumentasjonen deres nå bedre tydeliggjør hvor uenigheten ligger, og dermed også hvor de trår grunnleggende feil.

Kritikken deres går nå i hovedsak på to ting.

Det første er at Rødt ikke tar tydelig nok til motmæle mot medlemmer som videreformidler russisk propaganda. For en som både husker og var aktiv i det brede interne oppgjøret i Rødt mot bloggen "Steigan.no" i fjor nettopp fordi den aktivt sprer russisk imperialistpropaganda i stor stil framstår dette som en noe merkelig kritikk. Det var altså et oppgjør som endte opp i et tydelig vedtak i Rødts landsstyre, det høyeste organet mellom landsmøtene, som tok tydelig avstand fra bloggen og ba partiets tillitsvalgte å gjøre det samme. Dette har også fått direkte konsekvenser i nominasjonsprosesser. Jeg siterte også fra nettopp Rødts landsstyre i mitt forrige innlegg da jeg tok til orde mot de som forsøker å gi USA eller Nato skylden for Russlands invasjon. At Rødt som parti ikke har tatt tydelig til motmæle mot denne retorikken er rett og slett feil.

Bals og Holstmark nevner også uttalelser fra tidligere nestleder Marielle Leraand som et eksempel. Men Leraand har altså ikke et eneste verv i partiet, og har ikke hatt det på flere år. Leraand har gitt offentlig uttrykk for at hun er ferdig med Rødt, og det kan høres ut som den beste løsningen for alle parter. Dersom agendaen til Bals og Holstmark er å finne fram til den klokeste måten å håndtere tidligere nestledere som forsøker å bygge opp fraksjoner innad i parti på, foreslår jeg at i hvertfall Bals som er Ap-medlem, heller legger inn kreftene i eget parti. Det virker som det er mer å håndtere der enn i Rødt.

Den andre kritikken er mer interessant, og den avslører (igjen) at Bals og Holtsmark ikke har satt seg spesielt inn i hva som faktisk er Rødts politikk, før de går ut og kritiserer den.

De påstår igjen at Rødt "ikke vil at Norge skal bidra til at Ukraina vinner denne kampen", noe som er rent faktisk feil. Rødt har gått inn for massiv økonomisk og materiell støtte til Ukraina og massive sanksjoner mot Russland og russiske ledere. Det eneste Rødt ikke har villet er at Norge skal sende våpen, slik vi har lang tradisjon for ikke å gjøre i konflikter.

Vi har likevel ikke vært mot at Ukraina skal motta våpen fra andre land, og vi har ikke lagt noen begrensninger i bruken av den økonomiske støtten vi ønsker å gi Ukraina. Det står dermed ukrainske myndigheter helt fritt å bruke av denne også til å kjøpe våpen, noe Bjørnar Moxnes har gitt tydelig uttrykk for i forbindelse med forhandlingene om en ny stor støttepakke til Ukraina, hvor Rødt støtter beløpet regjeringen foreslår, men altså vil at det skal sendes som økonomisk støtte som ukrainerne selv disponerer, og ikke som regjeringen låse noe til sivile formål og noe til våpen.

Dette er ganske nøyaktig det samme Bals og Holstmark foreslår som en mulig løsning i sitt innlegg. Deres kritikk av min påstand om at Rødts politikk ikke vil gi mindre støtte til Ukraina, faller dermed fullstendig sammen. Den er basert på helt feilaktige premisser rundt hva Rødts politikk er. Rødts politikk med å sende penger, ikke våpen, gir om noe ukrainske myndigheter større frihet til selv å prioritere hvor behovene er størst til enhver tid.

Bals og Holstmark mener derimot at det med en slik løsning i så fall ikke ville "være noe igjen av det som angivelig var et prinsipielt standpunkt". Der er de nok grunnleggende uenig med Rødt, men de kan jo trøste seg med at de er enige med Leraand. Det kommer nemlig helt an på hvilket prinsipp man legger til grunn.

En del i Rødt mener nemlig det er viktig at Norge holder seg nøytrale rent militært gjennom å ikke gi norske våpen direkte til Ukraina, men heller støtter sivilt og økonomisk. De mener det vil stille Norge i en bedre posisjon til å kunne bidra til en fredsløsning. Jeg mener nok, i likhet med Bals og Holstmark at Norge i begrenset grad er i en posisjon til å fasilitere en slik løsning uansett, og at eventuelle våpenleveranser i liten grad vil endre denne muligheten. Det er andre i Rødt uenige med meg i, og det er faktisk en helt legitim uenighet og posisjon å innta. Det er bare de clairvoyante som sitter med fasiten her.

Det er også nettopp dette som vil bli diskutert på Rødts landsmøte i april hvor man vil se om partiet fortsatt vil holde på Norges tradisjonelle ikke-våpen-linje, eller om man som jeg og mange andre i Rødt ønsker, vil gå inn for å støtte Ukraina ikke bare sivilt og økonomisk, men også med våpen.

Bals og Holstmark må gjerne synes det er kritikkverdig av Rødt å ha denne uenigheten og diskusjonen, men det er fint om de for framtiden klarer å fremme denne kritikken uten å gi feilaktige framstillinger av hva som er Rødts faktiske politikk.