Denne boken er en politisk thriller fra virkeligheten om av de absolutt mest dramatiske politiske hendelsene fra min tidlige ungdom. Jeg har hatt den ulest i hylla i sikkert tjue år, men det var på tide å trekke den fram nå.

Den er også et eksempel på en hendelse som tilsynelatende endte godt, men som i et litt lengre perspektiv fikk fatale konsekvenser. Kuppet gjorde det nemlig mulig for Jeltsin å utmanøvrere Gorbatsjov fullstendig og Jeltsins hurtigoppløsning av Sovjetunionen først og fremst med egen makt som motiv, hans innføring av valgfusk (og bombing av parlamentet) i det skjøre russiske demokratiet og håndplukkingen av Putin som etterfølger utgjør ganske direkte årsaker til det Russland både ukrainere, russere og resten av oss sliter med i dag.

Det er godt mulig Gorbatsjovs ide om et demokratisk Sovjetunionen var dømt til å mislykkes. Det kunne vært det allerede tiår før han kom til makten - for mange og for grove feil og overgrep var blitt gjort. Men om man først skal gjøre seg noen kontrafaktiske tanker tror jeg mye ville sett bedre ut om han og ikke Jeltsin hadde fått holde i tømmene utover nittitallet.

Når jeg la ut en kort kommentar om dette på et sosialt medium kom det noen kommentarer om hvordan Sovjetunionen var en imperialiststat og at oppløsning åpenbart var riktig. Det første er åpenbart riktig, men det andre poenget - spørsmålet om Sovjetunionen *burde* blitt oppløst eller om man burde reformert unionen - er selvsagt alt for komplekst til å svare ja/nei på.

Sovjetunionen var grunnlagt på det russiske imperiet som var en imperialistmakt med russisk dominans. Etableringen av Sovjetunionen gav større frihet til det som ble de nye republikkene (dette er jo et kjernepunkt i Putins kritikk av Lenin) men denne ble raskt kraftig begrenset etter hvert som stalinismen festet grepet.

At en full oppløsning var den beste løsningen er jeg langt fra overbevist om. Både tsar-Russland og dagens Russland samt mange av republikkene er multietniske statsdannelser, og det er det ingenting i veien for så lenge det ikke er en dominerende gruppe som undertrykker andre. Det var det i ulik grad både i Russland og Sovjet, men dette ble ikke løst av oppløsningen. Etnisiteter går og gikk på kryss og tvers av statsgrensene og ideer om etnisk "rene" stater er selvsagt ytterst problematiske. Men om en oppløsning er bra eller ikke kommer uansett svært mye an på måten det gjøres på.

Den de facto oppløsningen som skjedde var derimot ganske problematisk. Det minner litt for mye om Jugoslavia hvor oppløsningen av en multietnisk stat utnyttes av gamle eliter som forsøker å beholde sine maktposisjoner ved å spille på nasjonalisme. Litt forsinket ligner utviklingen i deler av ex-Sovjet på dette. Oppløsningen tillot også enkelte av republikkene å svært hurtig reetablere et diktatur, slik at friheten under perestrojka ble et svært kortvarig minne.

Alternativet til en oppløsning i 1991 var den framforhandlede unionstraktaten hvor de fleste republikkene hadde forhandlet seg fram til strukturen på en ny union - en union som også hadde fått overveldende flertall i en folkeavstemming (en avstemming jeg i parantes bemerket ikke har sett noen trekke i tvil ble gjennomført på demokratisk vis).
https://en.m.wikipedia.org/wiki/New_Union_Treaty

Gorbatsjov selv hadde noen svært positive vyer rundt hvordan en ny union kunne se ut og fungere internasjonalt:

En dasj "viljens optimisme" fra Gorby her selvsagt, men kunne det ikke vært verdt et forsøk, og om det ikke gikk perfekt, kunne det ikke fort tross alt gått en del bedre enn det har gjort med Jeltsins plutselige oppløsning?

Gorbatsjov hadde også noen ord til datidens Civitaer som benytter en hver anledning til å bruke Sovjetunionens diktatur til å forsøke å delegitimere den sosialistiske ideen:

En videreføring av det "gamle" Sovjetunionen var aldri et alternativ i 1991. Det er det ikke noen vits i å polemisere mot. En omforming til en ny demokratisk union var derimot et alternativ, og et Gorbatsjov brant veldig sterkt for. Når jeg leser hva som var planlagt og hva han så for seg synes jeg mye av det var svært godt tenkt (med unntak av en for naiv holdning til markedsreformene muligens, men det gjaldt vel de fleste andre aktører på nittitallet i enda større grad enn Gorbatsjov, og førte jo til katastrofe).

Baltikum var allerede ute på dette tidspunktet og Gorbatsjov behandler det konkret. En viktig erfaring med kuppet var derimot at Sovjetunionen *hadde* endret seg. Folk var blitt vant til perestrojka, ville ikke tilbake, tok til gatene og slo kuppet tilbake. Unionsstaten hadde fått bredt flertall i en folkeavstemming og hadde støtte i de fleste republikkene. Oppløsningen kom ikke av noen folkevilje (med unntak av noen enkeltstater som de baltiske), den kom av en hestehandel i regi av Jeltsin bak alle andres rygg.

Man vet selvsagt heller ikke om det ville vart, men det ville gjort en eventuell senere oppløsning mer gradvis og gjennomtenkt (unionstraktaten ville innebåret full frihet til å trå inn og ut av unionen), det ville befestet demokratiske rettigheter på tvers av republikkene slik at tilbakefall til diktatur ville hatt noe flere sperrer. Muligens kunne de økonomiske strukturene også bremset den økonomiske katastrofen 90-tallet ble, men dette blir spekulasjoner.

Å rent avvise det som alternativ, gitt hva vi vet om konsekvensene av dagens løsning mener jeg uansett blir ganske dogmatisk.

At Jeltsin er en skurk i denne sammenhengen mener jeg også man må være ganske forblindet for å ikke se. Han var drevet av et ønske om personlig makt (og en viss revansjisme overfor Gorbatsjov). At han var drevet av humanitet og respekt for folkenes selvbestemmelse kan relativt enkelt avvises gjennom å se på den brutale krigen han drev i Tsjetsjenia.

Samme hva man måtte mene om mulighetene til Sovjetunionen i 1991: Oppløsningen av Sovjetunionen var et dårlig planlagt hastverksarbeid, og vi sliter med konsekvensene av den i dag.

Noen reagerer nok litt instinktivt på disse kontrafaktiske ideene, og feiltolker det inn i Putins sovjetnostalgiske propaganda. Det jeg gjengir over her er først og fremst Gorbatsjovs framstilling av hendelsesforløpet som jeg langt på vei deler, som var en helt annen enn Russlands (Jeltsins) daværende framstilling. Og det Gorbatsjov advarer mot, og som jeg er enig med ham i, er jo nettopp krefter og utviklingstrekk som kan føre (og har ført) til at folk som Putin kommer til makta. I den nye "russiske" versjonen til Putin er det jo tvert imot Gorbatsjov og perestrojka som får skylda for Sovjetunionens sammenbrudd.

Den skisserte unionstraktaten var altså til en union hvor stater fritt kunne melde seg ut og inn og som knesatte grunnleggende menneskerettigheter som bærende prinsipp. Å forstå det som en forlengelse av diktatur og imperialisme mener jeg er helt feil. Den var jo drevet fram av nettopp de kreftene som gjorde slutt på begge deler, og det var den historien hvor den falt sammen - den vi lever i nå - som førte til reetableringen av begge deler.

På mange måter kan man se at Gorbatsjov (og nok flere andre) allerede i 1991 kunne se farlige krefter som kunne vokse fram dersom omstruktureringen av Sovjetunionen i demokratisk retning ikke ble fullført:

At Gorbatsjon forutså en del av de post-sovjetiske problemene er ikke rart - tragedien Jugoslavia ble var allerede et faktum i 1991.

Historie brukes som våpen, åpenbart. Det bør vi være obs på, men historie er også noe vi bør lære av, og da må vi ikke unnlate å være ærlige av en eller annen innbilt nåtidig taktisk vurdering. Det vurderer jeg som svært utaktisk. I en oppløsning av store multietniske statsdannelser ligger det store og farlige kruttønner begravet. Det peker mot at slike prosesser bør skje svært nennsomt, forsiktig og gjennomtenkt, med god forankring. Det gjorde ikke oppløsningen av Sovjetunionen.

Hva mener så Gorbatsjov i dag, om krigen mot Ukraina? Det har vi bare andrehåndskilder om, men basert på hva han skriver i "Kuppet" er det svært sannsynlig at han opplever det som tragisk, og at Putin nå har revet ned alt Gorbatsjov bygget opp:

"What Mikhail Sergeevich Gorbachev did is all destroyed," [...] "All Gorbachev's reforms—to zero, to ashes, to smoke."
https://www.newsweek.com/gorbachev-russia-putin-ukraine-war-destroyed-17...

Det er en tragisk slutt på noe som i en periode på slutten av åttitallet var en svært håpefull tid.