Som en avrunding av debattåret passer det kanskje med en liten jubileumspost. Jeg oppdaget nemlig for litt siden at jeg har vært politisk aktiv/aktiv i den offentlige debatten i 20 år i år.

Partipolitisk aktiv og veldig engasjert i det politiske organisasjonslivet ble jeg nok først i 2003/2004. Det var også i denne perioden denne bloggen først ble startet. Men det første tydelig politiske leserinnlegget hadde jeg på trykk i 2001. Derfor tenkte jeg det var på sin plass å presentere litt "greatest hits" fra 20 år med offentlig debatt.

Det første innlegget jeg skrev var en skarp kritikk av det da pågående arbeidet med kvalitetsreformen i høyere utdanning.

Elementer som mer strømlinjeformede studieløp også i de "frie fagene" ved universitetene, økonomisk straff ved å bli forsinket i studiene og generelt mer ovenfrastyring lød ikke bra i 23 år gamle Kjelsbergs ører.
http://venstresida.net/?q=node/191

Det gjør det forsåvidt fortsatt ikke. Om noe er aktualiteten blitt økt etter den siste runden med fusjoner i sektoren. Det er å frykte at studier blir enda likere og at mangfoldet som legger til rette for ulike studentgrupper blir enda mindre.

I løpet av disse 20 årene har jeg skrevet mange innlegg, kronikker og lengre artikler i en lang rekke aviser, tidsskrifter - og noen bøker. På mange av dem har jeg fått en og annen tilbakemelding, men enkelte skiller seg ut gjennom at de har fått masse tilbakemeldinger og avfødt masse støtte, men også mye motbør fra ulike tvilsomme miljø.

Jeg vil forsøke å ta en kronologisk oppsummering her.

I 2006 var jeg i en engasjert avisdebatt med Halvor Finess Tretvoll og Thomas Hylland Eriksen rundt lanseringen av en bok de hadde kommet med. Gjennom en kronikk og påfølgende innlegg i Klassekampen mener jeg fortsatt jeg pekte på viktige svakheter i "globalvenstre"-strategien de lanserte som "Kosmopolitikk". Jeg er og var sterk tilhenger av internasjonalt samarbeid, og har heller ingenting prinsipielt imot overnasjonalitet der det er nødvendig, men å gi mer makt til WTO og IMF for å løse verdens problemer framstod meg en smule kontraproduktivt. Jeg tror konklusjonen min står seg bra gitt utviklingen siden da.

Les 40 pluss i snøfonna: http://venstresida.net/?q=node/21 og
En misantrops bekjennelser http://venstresida.net/?q=node/20

I 2010 reagerte jeg på et oppslag i Adresseavisen om homeopati, med en kritisk kronikk. Det avfødte en lang og tidvis hissig debatt gjennom sommeren. Alternative miljlø har vært av de jeg har fått mest hissig kritikk fra. De tåler i liten grad å bli motsagt. I årene etter dette har vi også tidvis sett en skummel sammenkobling av alternative, konspirasjonsmiljø og enkelte ytterliggående politiske miljø - ikke minst under koronapandemien. Dette kobler også sammen miljø jeg har arbeidet for å bekjempe langs i utgangspunktet ulike akser - vitenskapelige og politiske, men som grunnlag for alt mitt virke ligger følgende enkle prinsipp: Først av alt - snakk sant.

Les Homøopati bare svindel? her: http://venstresida.net/?q=node/1077

Under lærerstreiken i 2014 fikk jeg som fylkespolitiker "informasjon" fra arbeidsgiverorganisasjonen KS som gjorde at jeg ble såpass frustrert over skjevheten i den at jeg gikk ganske hardt ut mot den. Den massive støtten jeg opplevde fra lærere over hele landet da var god å kjenne på. Ofte sitter man som representant for et (den gang) lite parti og føler at du kanskje ikke får gjort så mye, men dette utspillet - i tillegg til vedtak jeg var med å jobbe fram i Fylkesmøter i KS - tror jeg faktisk bidro til at KS til slutt ga seg.

Les Propagandasentralen i KS her http://venstresida.net/?q=node/3637

I 2021 etter at Pål Steigan har blitt både koronafornekter og vaksine"skeptiker" og stilt opp på arrangementer med høyreekstremister er det ikke lenger spesielt mange - i hvert fall ikke til venstre for Frp og utenfor konspirasjonsmiljø - som mener mannen har noe å komme med som er verdt å bruke tiden på. Slik så det ikke helt ut i 2016 da jeg skrev en lang bloggtekst som systematisk gikk gjennom problematiske sider ved tenkingen på Steigans blogg. Det ble også i litt nedkortet form en tosiders artikkel i Klassekampen, og en av de i ettertid mest leste tekstene jeg har liggende ute på nett.

http://venstresida.net/?q=node/3798

I likhet med homeopatikronikken avfødte det en ganske stor aktivitet - og årsaken er vel lignende. Det er snakk om pseudovitenskapelige miljø som føler selve sitt verdensbilde angrepet. Jeg svarte selvsagt ut det som kom både på nett og i papiravis, og legger ved et knippe lenker her:
Uffda… http://venstresida.net/?q=node/3798
"Møkkagraver" på feil jorde http://venstresida.net/?q=node/3801
Vaghet, vaghet og atter vaghet http://venstresida.net/?q=node/3802
Sluttord… http://venstresida.net/?q=node/3803
Konspirasjonsoppsummering http://venstresida.net/?q=node/3805

Aldri har jeg fått så mange ulike "takk for at du orker"-henvendelser fra ulike folk på den systemkritiske venstresida som under den debatten. Det er tydelig at det er bekymringer mange andre også har hatt, men som veldig mange syntes det var for slitsomt og tidkrevende å ta tak i (ikke minst nettopp på grunn av reaksjonsformen denne type miljø gjerne har på kritikk). Men for meg passet tidspunktet bra. Jeg hadde ingen tidkrevende politiske verv, og kunne egne meg til denne type ideologiske og vitenskapelige oppryddinger.

Men man kan ikke bare drive med politikk og kamp mot pseudovitenskap, men må også gå inn i de brennende tema i tiden i den sektoren man jobber i. I etterkant av fusjonsbølgen som slo inn over høyere utdanning fra 2016, engasjerte jeg meg lenge i de gamle høgskolenes og profesjonsutdanningenes sak. Det kulminerte kanskje i foredraget "To kulturer" som jeg holdt på en konferanse ved den tidligere Høgskolen i Nesna i 2019, og som så ble trykket som en tosider i Klassekampen 7. november samme år. En versjon ble også trykket i boka "Kampen om Campus Nesna" utgitt i 2020. Etter en slik tekst hender det jeg får noen meldinger per epost eller via sosiale media, men denne gangen ble det en storm. Aldri tror jeg jeg har fått så mange eposter fra folk som deler mine bekymringer og som kjenner seg igjen i beskrivelsene. Teksten har også blitt referert til i flere senere diskusjoner.
http://venstresida.net/?q=node/4017

Men politikk og akademia til side. Innerst inne vil jeg alltid være en liten odelsgutt fra et småbruk på fjellet. Og derfor har jeg også hele tiden med jevne mellomrom engasjert meg i landbrukspolitikk. I forkant av valgkampen i 2021 så jeg flere uheldige tendenser til avsporinger av landbruksdebatten - tidvis helt bevisste tror jeg, fra politikere som ikke vil snakke om den ene store hovedårsaken til at bruk legges ned over store deler av landet: Økonomien i landbruket. I stedet forsøker de å yppe til kulturkrig.

I en kronikk i Adresseavisen gikk jeg ut mot et knippe Frp og Sp-politikere, og ble av disse møtt med "allra störste tysstnad", men de positive tilbakemeldingene fra folk jeg kjenner på bygda var derimot overstrømmende. Mange som sjelden engasjerer seg i andre ting jeg skriver kjente seg godt igjen i problemstillingen jeg forsøkte å løfte fram her. En problemstilling som fortsatt er relevant.
http://venstresida.net/?q=node/4108

Så slik har det tuslet og gått i 20 år. Mange kommentarer og innlegg har blitt produsert og fort glemt, men noen står igjen og har satt noen små spor i alle fall. Og det er vel det man kan håpe på. Når jeg ser tilbake på ting i ettertid og vurderer det opp mot utviklingne siden det ble skrevet, slår det meg også (i all beskjedenhet) at jeg stort sett ender opp med å få rett. Så vær uenig med meg på egen risiko.

Så er det bare å håpe at noen av venstresida.net sine lesere har hatt litt glede også av denne nostalgitrippen.