Innlegg i Khrono 13.12.21 sammen med Rødts representant i Utdannings. og forskningskomiteen. Klikk på faksimile for å gå til Khrono.

Måten regjeringen har håndtert Nesna på signaliserer en lite handlekraftig regjering på feltet høyere utdanning.

Mange innen forskning og høyere utdanning hadde store forventninger til den nye regjeringen.

Sektoren har gjennomgått mange år med årlige såkalte ABE-kutt, samtidig som strukturene i sektoren slett ikke ble mindre byråkratiske og sektoren fikk nye oppgaver (innovasjon), en "arealnorm" som stod i fare for å gjøre hjemmekontor til den nye normen i akademia lenge før vi møtte en pandemi, for ikke å glemme en lang runde med fusjoner av typen "frivillig tvang" som skapte stor motstand i sektoren og som vi fortsatt ikke aner de langsiktige konsekvensene av. Helt på tampen fikk institusjonene også krav om å sette av mye større beløp til pensjoner, noe som kuttet budsjettene ytterligere. Dette er noen av mange frustrasjoner ansatte i sektoren hadde med Solberg-regjeringen(e).

Å få en ny kurs i sektoren var derfor etterlengtet. Alle partiene som utgjør det nye flertallet hadde lovet å slutte med ostehøvelkutt. De hadde lovet å gjenopprette høgskolen i Nesna, hvis nedleggelse kanskje var den mest dramatiske konsekvensen av forrige regjerings fusjoner, samt å beskytte andre campi i lignende situasjoner. Vi forventet en regjering som ikke hadde som jobb nummer en å bygge ned offentlig sektor og få enda mer tannkrem ut av tuben. Tvert imot håpet vi på en regjering som ville bygge oss opp, støtte ansatte i hele staten og gi oss mulighet og rammevilkår til å gjøre en god jobb.

Derfor er skuffelsen veldig stor når så mange av de forventningene man har hatt til en ny regjering viser seg å bli uoppfylte. ABE-kuttene videreføres i Støre-regjeringens første statsbudsjett. Støre påstår han har hatt for dårlig tid til å gjøre de store endringene. Det er merkelig. Han har jo fått det til i sine alternative statsbudsjett i mange år. Men plutselig, når budsjettet skal få en faktisk betydning og virkning, da blir det for "travelt". Det er ikke godt nok.

Arealnorm og pensjonskutt venter vi også på signaler fra regjeringen på. Dersom vi skal få ha kvalitet i høyere utdanning, er vi avhengig av å kunne tiltrekke oss noen av de beste fagfolkene. Offentlig sektor kan i liten grad konkurrere bare på lønn med privat sektor. Det universiteter har kunnet kompensere med er mer autonomi og frihet i arbeidshverdagen - ansatte får mulighet til å jobbe med det de brenner for, og vi har kunnet gi gode fasiliteter - egne kontorer til ansatte.

En mer presset økonomi til institusjonene, og en betydelig strammere ramme ved ut- og ombygginger, undergraver attraktiviteten til universiteter og høgskoler som arbeidsgiver, og vil svekke kvaliteten i sektoren. En mer presset arbeidshverdag med økte opgaver og mindre ressurser, og dårligere fasiliteter å utføre oppgavene i, gir ikke bedre forskning og utdanning.

Selv den ene blanke seieren som skapte jubel i deler av sektoren (og stille frustrasjon i andre) - gjenopprettelsen av Høgskolen i Nesna, er i statsbudsjettet gått fra svalestup til mageplask, hvor man heller enn å gjenopprette Nesna som en egen institusjon, velger å pålegge Nord Universitet å gjenopprette utdanningene der.

Statsråd Ola Borten Moe kaller det en "veldig god løsning". Tidligere Nesna-rektor Arna Meisfjord beskriver prosessen som å sendes tilbake til den voldelige eksen. Moe påstår at å gjenopprette en campus under Nord universitet er i tråd med det som står i Hurdalsplattformen om å "Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna". Slik var det i hvert fall ingen andre som forstod plattformen da den ble framlagt, så enten kan ikke regjeringen uttrykke seg forståelig på norsk, eller også er dette nok et løftebrudd.

Moe påstår at Nesna er sikret gjennom at vedtaket kommer gjennom en kongelig resolusjon. Da må en eventuell omgjøring opp til politisk behandling i en regjering. Det blir nok vanskelig å legge ned Nesna med det første, men det vil være mye enklere for f.eks. en evt. borgerlig regjering om 15-20 år å legge ned en campus hvis de blir bedt om det av et universitetsstyre, enn å på eget initiativ legge ned en selvstendig institusjon uten å kunne skylde på noen andre. Politisk er det en stor forskjell, og Nesna ville vært mye tryggere som en egen institusjon. Økonomien til Nord universitet og presset på PhD-utdanningene har ikke bedret seg siden nedleggingsvedtaket.

Det andre hovedargumentet til regjeringen er tiden - dette kan gjennomføres hurtigere enn å gjenopprette en egen institusjon. Men dette er en falsk motsetning. Det er selvsagt fullt mulig å både instruere Nord nå, og så fisjonere ut Nesna senere.

Deri ligger også håpet for Nesna - og regjeringen. Det er et historisk stort rødgrønt flertall på Stortinget, og det skal være det i minst 4 år til. Regjeringen kan fortsatt videreutvikle aktiviteten på Nesna til en egen institusjon. Regjeringen kan fortsatt reversere, og tilbakeføre midler kuttet gjennom ostehøvel i mange år, og kompensere for pensjonskuttene, og regjeringen kan fortsatt reversere arealnormen i statlige bygg.

Om regjeringen viser seg litt mer handlekraftig i å stå på ansattes og distriktenes side enn de litt halvveisløsningene vi har sett så langt, er det kanskje mulig for Ap og Sp å løfte seg litt på målingene også, etter den knekken vi har sett etter regjeringens skuffende start.

Selv om vi tilhører et annet parti, utgjør vi en del av det nye stortingsflertallet, og vi har et brennende ønske om at et nytt flertall skal gi en reelt ny kurs. Da må regjeringen levere bedre, hurtigere og mer tydlig enn den har gjort så lang!