Slutten på tradisjonell eksamen?

Jeg er intervjuet i Khrono for en sak om obligatorisk dobbelt sensur på alle eksamener i høyere utdanning, og kommer med noen små faktabaserte kalddusjer til stortingspolitikerne som har gjort et korttenkt vedtak.

Jeg sier bl.a.

— Konsekvensen av dobbeltsensur er dårligere studiekvalitet for studentene, utdyper Kjelsberg overfor Khrono.

— Innføringen av dobbelsensur vil tvinge en del vitenskapelige ansatte til å velge flervalgeksamen. Når man setter inn store ressurser i oppfølgingen etter eksamen, er det åpenbart at det blir færre ressurser til å gi studentene tilbakemelding underveis i semesteret. Mange ansatte vil kvie seg for arbeidsmengden som vil følge dobbeltsensur på for eksempel mappeevaluering. Det vil føre med seg en uoverkommelig arbeidsmengde, sier Kjelsberg.

Han mener ansatte dessuten vil miste verdifull tid til å gjøre justeringer på emner og drive fagutvikling før et nytt semester.

— Tiden før sommerferien som jeg tidligere brukte til dette, vil bli brukt på sensurering. Man mister pusterommet til å tenkte de lengre tankene på forskning og undervisning. Man er i større grad nødt til å «snu bunken». Dette vil igjen gå utover læringsutbytte til studentene.

Kjelsberg argumenterer videre at så lenge det ikke følger mer midler med løsningen vil ansatte være nødt til å tilpasse seg på andre måter enn tiltenkt.

— Får man fulgt mer midler med ordningen, hadde det vært et mindre problem.

Han viser til at det har vært dobbeltsensur tidligere, fram til kravet ble opphevet i 2002, men at akademia så vesentlig annerledes ut den gang.

— På 90-tallet var høyere utdanning annerledes. Mindre press og færre studenter. Presset på ansatte har økt betraktelig siden den gang. Vi skal produsere mer, forske mer. Summen av de to tingene gjør at det er en helt annen virkelighet enn da jeg var student.

Forøvrig er jeg jo ikke uenig med NSO i at problemene i hvert fall ville vært noe mindre om reformen hadde blitt finansiert, selv om det fortsatt vil være utfordringer med mye aktivitet som skal skje på kort tid.

Samtidig spørs det hvor realistisk en slik oppfinansiering er gitt at vi nå har et stortingsflertall som har kuttet 0,5-0,8% av budsjettene årlig i mange år, og et Arbeiderparti i opposisjon som ikke vil love å reversere alle disse kuttene engang, og som altså støttet forslaget om å innføre dette *uten* finansiering.

Det er bittelitt naivt, tror jeg av NSO å lobbyere for dette uten å sette fullfinansiering som en eksplisitt betingelse. Det er et slags ledd i en juridifisering av forholdet mellom studenter og universitetet hvor rettigheter og rettsikkerhet kommer i veien for læring og utdanningskvalitet. Og det mener jeg er en veldig uheldig utvikling. Et mer tillitsbasert forhold ville åpenbart vært til beste for alle parter.

Når NSO-nestlederen sier at han "skulle gjerne sett at diskusjonen som har pågått, blant annet i Khronos spalter denne våren, hadde kommet i forbindelse med høringsrunden i fjor." er det vel bare å si at den gjorde det.

For egen del stod dette innlegget på trykk i mars 2020: http://venstresida.net/?q=node/4037

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering