Fagforeninga ba om å få noen tanker om arbeidet under dagens koronasituasjon til bruk på sosiale medier, og det måtte jeg forsøke å få til selv om jeg er i permisjon akkurat nå.

Les saken på Facebook her: https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727

Jeg legger uansett ut teksten under:

Den pågående pandemien har vært en utfordring for både ansatte og studenter. Selv har jeg nok vært relativt heldig i jobbsammenheng. Høsten 2020 underviste jeg et emne hvor jeg allerede hadde gjort en jobb med å lage undervisningsvideoer, og jeg hadde allerede brukt digitale quiz-verktøy til tilbakemeldinger.

Jeg husker hvor mye arbeid det var å utvikle det emnet, jeg forsøkte å lage gode undervisningsvideoer og digitalt opplegg, og selvsagt oppstod det noen tekniske utfordringer underveis. Jeg misunner ingen av kollegene mine som ble nødt til å gjøre alt dette på svært kort varsel.

Jeg liker ordet «dugnad», men jeg synes ikke alltid det passer på hvordan denne pandemien har blitt håndtert. Mens helsepersonell har blitt belønnet med applaus har enkelte aktører i privat sektor kombinert millionstøtte fra staten med millioner i utbytte til eierne. Heller ikke i vår sektor er det så mange som har fått mye ekstra støtte. Også de ekstra kostnadene med hjemmekontor må ansatte i hovedsak bære selv.

Enkelte har sagt at vi som faktisk har jobb, ikke bør klage over slikt. Det er tross alt mange som har mistet jobben og som nå står i en mye vanskeligere situasjon. Men jeg er uenig i premisset. Det hjelper ikke arbeidsledige noe som helst at jeg kjøper meg en ekstra PC-skjerm og vifteovn for å få hjemmekontoret til å fungere i et kaldt kjellerrom. Jeg er derimot gjerne med på å bidra litt ekstra over skatteseddelen, slik at også de som er arbeidsledige kan få en trygg inntekt, inkludert feriepengene tilbake som den blåblå regjeringa stjal fra dem for noen år siden.

Jeg tror, i tråd med NTLs prinsipper nemlig ikke at denne pandemien løses best ved dugnad. Jeg tror den løses best med velferdsstaten, hvor alle må bidra til spleiselaget, og hvor de som tjener mest, må bidra mest. Der har vi fortsatt litt å gå på.