En misforståelse?

Jeg har engentlig ikke tid, men skal jeg legge ut et par gamle Facebookposter som bloggposter for det? Selvsagt.

Personlig bryr jeg meg lite om hva strømmetjenester jeg aldri har benyttet meg av velger å gjøre elle rikke med TV-serier jeg aldri har vurdert å se. Det jeg bryr meg om er derimot at minoritetsungdommer eller urfolksrepresentanter som sier ifra om uttrykk de mener er rasistisek blir møtt på en skikkelig og saklig måte. Det skjer dessverre ikke alltid, og litt for ofte ender man opp i skinndebatter hvor ståsteder blir karikerte eller hvor debatten ender opp i en slags skittkastingskonkurranse om "hvem har vært slemmest på sosiale media" (hint: det er stort sett alltid rasistene).

Men dette er blindspor. Det er så mye blindspor at jeg allerede har skrevet en lengre bloggpost om hvorfor det er det, se punkt 5 her: "Hvordan ikke bli en kulturkriger", hvor jeg bl.a. skriver

Verden har over sju milliarder mennesker. Ja selv i lille Norge er vi over 5 millioner. Disse menneskene har et stort mangfold av meninger og handlingsmønstre. Dette betyr igjen at, samme hva dine oppfatninger er, vil det til ethvert tidspunkt eksistere en stor, ja til og med enorm, mengde mennesker som mener og gjør ting du synes er fullstendig idiotisk, og utrolig kontraproduktivt.

Dette enkle faktum er jo selve grunnlaget for at anekdotiske bevis er ubrukelige for å trekke generelle samfunnsdiagnoser. Enkeltepisoder og enkelthandlinger kan til en hvilken som helst tid brukes til å demonstrere nøyaktig hva som helst.

Men dette gjøres likevel i stor stil. Mye av politikken handler om å konstruere ulike metanarrativer - store fortellinger om hvordan samfunnet er i ferd med å utvikle seg. Svært ofte begrunnes også dette i nettopp enkelteksempler og lite annet. Skal man kunne si noe litt mer kvalifisert om dette, må man over i statistikkens verden. F.eks. vil du om du leter finne folk med alle slags meninger som henfaller til å si stygge ting på sosiale medier. Eksempler på dette brukes gjerne til å skape et narrativ om "se hvor fæle disse folkene er", men det holder i utgangspunktet ikke vann.

I tillegg er jeg opptatt av at vi trenger å bygge en bred allianse for sosial utjevning for framtida. Jeg hadde en artikkel om det i tidsskriftet Gnist for litt tilbake, men den er enda ikke lagt ut på nett. Jeg skal se om jeg kan få gjort det snart.

En av de gruppene vi trenger å få med oss i en slik allianse er uansett alle de ungdommene som de siste månedene her reagert på rasisme både i gatene og på sosiale medier. Det betyr ikke at vi trenger å være enige med alle i et og alt - langt i fra. Men det betyr at vi må la være å karikere ståstedene og synspunktene deres, og heller lete etter den beste versjonen av det argumentet vi eventuelt måtte være uenig i. Vi må ikke bahandle dem på den polemiske måten vi tidvis behandler politiske motstandere.

Derfor fikk jeg også behovet for å forsøke å nyansere det Mímír Kristjansson skrev i Klassekampen 18/12 (https://klassekampen.no/utgave/2020-12-18/fokus). Hans budskap er at alle må få delta i debatten om rasisme uavhengig av hudfarge, og refererer til kritikk av bl.a. Mani Hussaini sitt utspill om blackface.

Det er jeg åpenbart enig i. Jeg er hvit som ei spekefjøl og deltar med stor glede i debatten om rasisme, men jeg lurer likevel på om Kristjanssons kommentar hviler på en misforståelse.
Ofte når vi diskuterer, lytter vi litt ekstra til folk som har direkte erfaring med det de snakker om. Jeg gjør i hvert fall det. Jeg lytter litt nøyere når barnehagelærere uttaler seg om situasjonen i landets barnehager, litt nøyere når bønder uttaler seg om landbruk og litt nøyere til folk i rullestol i spørsmål om universell utforming - for å ta noen mer eller mindre tilfeldige eksempler.

Og slik er det også i spørsmål om rasisme - de fleste av oss lytter litt ekstra til folk som blir utsatt for rasisme. (Selv om det selvsagt også er noen stadig færre som helt lukker ørene for disse.) Derfor er det gledelig at det i de siste månedene har kommet mange nye minoritetsstemmer og delt sine opplevelser av rasisme i det norske samfunnet. Det har gitt oss mer kunnskap. Det gir dermed en forståelig og erfaringsbasert ekstra legitimitet i den type debatter om du har minoritetsbakgrunn.

Det jeg tror debatten om bl.a. Hussainis utspill bunner i er ikke at han ikke skal ha lov til å delta i debatten. Det er heller det at "blackface" som fenomen er en type rasisme som primært rammer mennesker med afrikansk bakgrunn, og at minoriteter med f.eks. asiatisk bakgrunn dermed ikke har den erfaringen med denne rasismen som de med afrikansk bakgrunn har. Det betyr ikke at de ikke kan delta i debatten, det er bare en påpekning at deres bakgrunn ikke gir dem noen spesiell erfaring som gir større legitimitet enn andre deltagere i en diskusjon om akkurat denne formen for rasisme.

Dette underbygges jo av at enkelte asiatiske nordmenn nettopp har argumentert med at de selv ikke blir krenket av dette. Da tar de seg en rolle som potensielle mål for denne konkrete formen for rasisme som de rent faktisk ikke har, og må forvente å møte kritikk for det. Det er ikke det samme som at de ikke får lov til å delta i debatten, eller mene det de vil.

Men det har kanskje ikke vært presisert godt nok i kritikken? Så vi kan kanskje bli enige om følgende: I en debatt om det rasistiske fenomenet "blackface" kan alle delta, men vi bør lytte litt ekstra til de med afrikansk bakgrunn?

En av de fine tingene vi har lært oss i løpet av de siste årene (eller tiårene) er jo at det er stor forskjell også mellom (for ikke å snakkle om innad i) ulike minoritetsgrupper.

Ellers? Folkemeningen flytter seg stadig, bit for bit i fornuftig retning. Skepsisen til innvandrere minker, og aksepten for rasisme blir stadig lavere i samfunnet. Det bidrar nok til at flere tør si fra om ting de ville holdt kjeft om for et par tiår siden. De gamle grinebiterne som sitter og insisterer på å si n-ordet, og le av rasistiske karikaturer blir sakte men sikkert færre og eldre men klarer ikke selv å skjønne at verden har gått videre og blir mer og mer sinte og innbitte.

Utviklingen videre i debatten rundt sk. "blackface" er jo også ganske lett å forutse. Etter et par runder vet de fleste nå at mange med afrikansk bakgrunn opplever dette som ganske kjipt, fordi det vekker ubehagelige assisiasjoner uavhengig av intensjon.

Dermed vil de fleste la være og en stadig økende andel av de som bruker slike grep vil være ganske kjipe folk med kjipe intensjoner. Det vil gjøre dette "kunstneriske" grepet stadig mer entydig assosiert med rasisme og konsekvensene på samfunnsnivå vil dermed også bli stadig mer entydig rasistiske av slike grep.

Det er en utvikling som ligner på den rundt n-ordet for den som husker den fra nittitallet og rundt årtusenskiftet. Det ordet er det knappest noen andre enn yrkeskverulanter fortsatt betviler at er et rasistisk begrep.

Jeg anbefaler alle å ikke bli den yrkeskverulanten alle vil riste litt flaut på hode av om et tiår eller så.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering