Det er dessverre bare kommet ut ett julehefte i sjangeren venstreradikal propaganda i år, men det er tross alt ett mer enn i fjor, så vi skal vel ikke klage. Vi legger selvsagt de samme kriteriene til grunn i anmeldelsen av dette heftet som av de andre, så først en repetisjon på kriteriene:

For å effektivisere anmeldelsene, tydeliggjøre kriteriene og gjøre anmeldelsene mer nyttige for leserne, har jeg i år valgt å ta i bruk et triks fra dagjobben min ved NTNU, som jeg ofte benytter ved vurdering av studentrapporter etc. - et vurderingsskjema.

Her vil juleheftene få et eget terningkast i hver kategori, og et gjennomsnitt vil beregnes til totalterningkast (som da fort vil bli et desimaltall, men dersom man MÅ ha et heltallig terningkast kan de avrundes etter vanlige regler). Først vil jeg derfor presentere vurderingskriteriene:

Hvert kriterium gis altså et terningkast fra 1-6, hvor 6 er best. Gjennomsnitt gir totalkarakter. Forhåpentligvis gir dette et bedre grunnlag for en mindre synsete karaktersetting, og også for leseren til å selv vurdere hvilke kriterier som er viktigst for hen.

Manus: Rett og slett kvaliteten på manuset. Er det morsomt, spennende, nyskapende. Eller er det bare vitser og spenningsnarrativer som det går 25 av på sneset og som du har hørt alt for mange ganger før?

Tegninger: Har tegneren en stilsikker penn? Er den detaljert og snirklete, eller også en klassisk ren ligne claire-stil? Eller er det lettvint og slurvete venstrehåndsarbeid (for høyrehendte - for venstrehendte omvendt)?

Hvor mye tegneserier får du for pengene? Her får de juleheftene som f.eks. blåser opp vitsetegninger som er laget for 1/4 vanlig bladside til helsidesformat i et A4-julehefte for å kunne få opp sidetallet med minimalt innhold passet sitt påskrevet (*host*, Rutetid, *host*, *host*). Her legger vi vanlig fransk albumformat med 4 rader med serieruter i en normalside til grunn, om ikke rutene er fylt med detaljer og innhold som rettferdiggjør en mer oppblåst layout selvsagt.

Nytt eller opptrykk av opptrykk? Her får de som lager spesialinnhold litt ekstra åtgaum, opp mot de som bare trykker opp striper som har gått i avis eller blad de siste årene på nytt. For eldre serier som ikke lenger lages, vil ikke dette vurderes på samme vis, men det kan også her gis trekk om anmelderen gjenkjenner historier som ganske nylig har blitt utgitt på norsk.

Julestemning? Som en bruktbladforhandler noe humoristisk sa til meg en gang - ingen jul uten Tarzan! Ikke alle julehefter handler om jul, men selv jungeleventyr kan selvsagt gi julestemning hos den rette personen. Men siden det faktisk er julehefter det er snakk om kan vi legge inn dette litt mer subjektive kriteriet til slutt.

Rød jul (Manifest)
Dette er jo et hefte som strengt tatt innehar for lite tegneserier til å være med i denne kåringen, men dessverre er jeg håpløst forutinntatt når det gjelder akkurat denne kategorien, og siden vi ikke har noe Fantomet-julehefte, med sin PK-røde helt i blå trikot, så er jo dette eneste representant for kategorien, så vi tar den med lell.

Det første problemet med dette heftet er som sagt at det har for lite tegneserier. Det er åpenbart preget av denne trenden av "litterære julehefter" som de siste årene har forsøkt å snylte på suksessen tegneseriene har skapt. Skamme seg skulle de!

Men heftet har to tegneserier. Den første er av Jenny Jordahl om Fernanda Julenissen. Jeg liker jo dårlige ordspill, så denne får godkjent, men litt trekk for å ha stjålet Rudolf Nilsen/Reinsdyr fra Venstresida.nets hustrubadur (http://venstresida.net/?q=node/755 ). Den andre er Anders N Kvammen om å være på jobb i juleinnspurten. Den tar det på kornet og bidrar til et velkomment perspektiv på jula hvor vi ikke bare er kunder og forbrukere, men også arbeidere. Selv om jeg personlig ikke er fan av den undergroundstilen tegningene er laget i, får denne full pott ellers.

Ellers er heftet en blanding av nytt og gammelt. Av det nye vil jeg særlig trekke fram Kristian Fjellangers såre tekst om å gjenoppbygge jula etter å ha mistet noen som står oss nære. De fleste av oss som har levd litt vil ha opplevd å miste noen, og hvordan høytidene plutselig ikke er helt de samme lenger. Hits close to home, som de sier i Sambandsstatene.

Yohan Shanmugaratnam gir også et godt bidrag som gir gjenklang i hans nylig utgitte bok om egen oppvekst i det norske samfunnet. Det er også mange andre bidrag som går fra det helt ålreite til det gode. Jeg har ikke funnet noe som ikke er under par.

Når det gjelder opptrykk har jeg vel et noe mer blandet inntrykk. Noe er glemte juveler som fortjener å løftes fram (som et brev fra Rosa Luxemburg), andre er vel mer av typen - dette har jeg lest før. (Hvem har vel ikke lest "Karens jul" en 4-5 ganger på ungdomsskole og VGS f.eks.? - det kan ikke være bare meg. Synes man bør få litt mer pause - la oss kalle det noen flere Karensdager - før det trykkes opp igjen.)

Men alt i alt et vellykket bidrag til juleheftefaunaen. Men husk dette Manifest: MER TEGNESERIER NESTE ÅR!

Alle årets julehefter: http://venstresida.net/?q=node/4094