Utenomsnakk


Innlegg i Klassekampen 5.10.2020. Fortsettelse av debatten du kan lese fra starten her: http://venstresida.net/?q=node/4075 og her: http://venstresida.net/?q=node/4076

Debatten med Stig Frøland om hatefulle ytringer begynner å gå i lange sirkler med innslag av utenomsnakk, så jeg skal forsøke å fatte meg i korthet. Dersom Frøland nå er enig i at det ikke er mange som er enige med ham, har vi kommet et stykke nærmere en enighet på det punktet. Det at det som han gjentar også finnes enkelte som deler hans syn utenfor landets grenser, kan jeg ikke se endrer noe.

Jeg anser ikke at mine historiske eksempler (f.eks. om effekten av fascistisk retorikk) er irrelevante overfor Norge - de baserer seg på etter hvert godt dokumenterte allmennmenneskelige psykologiske fenomener. At han begynner å trekke inn bevisførsel i fysikken i vurdering av disse viser vel mest av alt hans egen manglende vitenskapsteoretiske kunnskap. Få om noen samfunnsfenomener kan slås fast med samme entydighet som grunnleggende naturlover. Det betyr selvsagt ikke at vi skal la være å agere på den kunnskapen vi likevel har etablert godt - deriblant om hvordan hatefulle ytringer fører til hatefulle handlinger.

Gjennom Frølands (for sakens del irrelevante) påstand om at Rødt ikke har tatt klart avstand fra vold i demonstrasjoner mot Sian, krysser han deretter grensen over til ren, blank løgn.

Til sist peker han på hvordan "samfunnsdebattanter med synspunkter som ikke er «politisk korrekte», utøver selvsensur". Jeg minner ham på at vi her diskuterer hatefulle ytringer. Dersom noen velger å tenke seg om en ekstra gang før man slenger ut slike er ikke det negativt verken for kvaliteten på den offentlige samtalen, ytringsfriheten eller demokratiet. Tvert imot.

Faksimile fra Klassekampen:

OPPDATERT: Stig Frøland kommer med et "sluttsvar" til meg 7.10 hvor han påstår at jeg ikke evner å "levere noe bevismateriale" for at hatefulle ytringer fører til hatefulle handlinger. Dette på tross av at hoveddelen av mitt innlegg 26.9 består nettopp av slike, både entydige historiske erfaringer og nyere forskning. Jeg tenker dette er såpass innlysende for leserne av debatten at hans åpenbart feilaktige påstand kan få stå ubesvart.

For de ekstra interesserte kan jeg likevel lime inn noen få konkrete referanser under, til forskning fra de siste årene som dokumenterer koblingen mellom hatefulle ytringer og handlinger. Ved å gå til referanselistene til de følgende artiklene vil man finne enda mye mer fra en ikke ubetydelig fagtradisjon:
Soral, Bilewicz & Winiewski (2017) Exposure to hate speech increases prejudice through desensitization,
Igarashi (2019) Hate begets hate: anti-refugee violence increases anti-refugee attitudes in Germany,
Bilewicz & Soral (2020) Hate Speech Epidemic. The Dynamic Effects of Derogatory Language on Intergroup Relations and Political Radicalization.

Frøland later på sin side som om denne dokumentasjonen ikke finnes. Jeg tviler på at Frøland ikke er i stand til å lese. Dermed må det nesten være viljen det skorter på. Det framstår som et klassisk tilfelle av bekreftelsesskjevhet/confirmation bias. Dokumentasjon som strider mot Frølands grunnleggende overbevisninger, nekter han å ta innover seg selv når han får det lagt i armene.

Men om Frøland ikke blir overbevist har forhåpentligvis litt flere av Klassekampens lesere fått nyttig skyts mot Frølands meninger av denne debatten.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering