Hatprat fører til hatkriminalitet


Innlegg i Klassekampen 26.9.2020

Stig Frøland beklager seg i Klassekampen 17. september over at for få har engasjert seg i debatten han og et knippe andre majoritetsnordmenn har forsøkt å løfte om straffelovens paragraf om hatefulle ytringer. Muligens er årsaken at ikke så mange er enige med ham, med god grunn.

Det Frøland og hans meningsfeller glemmer, er at hatefull propaganda eksisterer fordi den faktisk virker. Ord får folk til å gjøre ting. Det gjelder også for hatefulle ytringer og høyreekstremisme, og det er gammel kunnskap. Den mest kjente studien av høyreekstremisters bruk av språket er kanskje Victor Klemperers «LTI – Det tredje rikets språk» om hvordan nazistisk propaganda brukte språket for å indoktrinere befolkningen. Klemperer er tydelig på at det ikke holder å bekjempe nazismen militært: «Det er ikke bare nazistiske handlinger som må forsvinne, men også den nazistiske tankegangen og dens grobunn: nazismens språk.»

Bevisstheten om effekten av propaganda var også i høyeste grad til stede under Nürnberg-rettssakene. Det kan vi tydelig se fra dommen mot Julius Streicher, redaktøren for det grovt antisemittiske tidsskriftet Der Sturmer. Streicher hadde ikke deltatt i krigshandlinger eller masseutryddelser direkte, men som dommen sier:

På grunn av sine 25 år med å snakke, skrive og forkynne hat mot jødene, var Streicher allment kjent som ‘jødehater nummer én’. I sine taler og artikler, uke etter uke, måned etter måned, smittet han det tyske sinnet med antisemittismens virus, og oppmuntret det tyske folk til aktiv forfølgelse. … Streichers agitasjon for drap og utryddelse på den tiden da jøder i øst ble drept under de mest forferdelige forhold, utgjør klart forfølgelse på politisk og rasemessig grunnlag i forbindelse med krigsforbrytelser, som definert i Charteret, og utgjør en forbrytelse mot menneskeheten.

Streicher ble hengt for sine forbrytelser 16. oktober 1946.

Også i senere tid har vi erfaringer med sammenhengen mellom hatefull retorikk og handlinger. Folkemordet i Rwanda ble som kjent forberedt gjennom massive kampanjer med hatprat på ulike radiostasjoner. Nyere forskning dokumenterer også slike koblinger. En mye omtalt studie fra Polen viste hvordan det å bli utsatt for hatefulle ytringer om minoriteter økte aksepten for bruk av vold mot migranter.

Når man utsetter publikum for hatefulle ytringer, påvirker det dem. Som sagt: Propaganda finnes fordi den virker. Det virker også som om effekten virker motsatt vei: Hatvold begått mot minoriteter, øker faktisk de negative holdningene mot de samme gruppene.

Dermed begrenses ytringsrommet for de minoritetene som er utsatt for dette hatet, siden de utsettes for både hatefulle ytringer og hatkriminalitet i mye større grad enn andre, ofte som en konsekvens av offentlige ytringer de kommer med. Det er altså ikke et spørsmål om et videre eller smalere ytringsrom. Det er et spørsmål om for hvem ytringsrommet skal være smalere og videre. Man får ikke i pose og sekk.

Oppsummert står det rimelig klart: Straffelovens §185 er ikke et angrep på det liberale demokratiet og ytringsfriheten. Tvert imot er den en del av demokratiets nødvendige bolverk og immunforsvar mot dem som ønsker å fjerne det.

Fortsettelse følger: http://venstresida.net/?q=node/4076

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering