Yohan Shanugaratnam kritiserer i Klassekampen 20.5 Snorre Valens kritikk mot Sps Anne Beathe Tvinnereim for bruken av begrepet "globalistisk". Shanmugaratnam viser til en artikkel fra 1998 hvor en marxist benyttet seg av den samme begrepsbruken og spør hvordan vi bestemmer "hvilke ord venstresida kan bruke eller ikke fordi våre fiender har stjålet dem".
Jeg er helt enig i at vi ikke skal la ytre høyre stjele retorikk og begreper fra oss, men er "globalisme" og "globalist" noe ytre høyre har stjålet fra venstresida? Det er et empirisk spørsmål som det er mulig å i hvert fall nærme seg et svar på.
Dersom vi bruker tilgjengelige verktøy for overvåking av bruken av ord over tid, som Atekst eller Nasjonalbiblioteket, vil vi se en tydelig utvikling rundt de ordene vi her snakker om. Mens de var nesten fullstendig fraværende i den offentlige samtalen før 2010, har de eksplodert det siste tiåret. I 1998 finner vi f.eks. ett treff på "globalisme" i Atekst, i 2019 er tallet 248. "Globalist" var foruten ett treff i 1992 helt fraværende i Atekst før årtusenskiftet. I 2019 hadde det 87 treff. (Den samme trenden kommer (som vanlig) noe tidligere på engelsk.)
Bruken av begrepene før årtusenskiftet var spredt og relativt tilfeldig. Det er altså ikke begreper som venstresida (eller noen andre) har hatt noe spesielt forhold til. I nyere tid er det derimot ikke vanskelig å se at det knyttes til et bilde om en bestemt ideologi. Dersom vi søker å undersøke hvem som har etablert denne nåtidige bruken av begrepet er heller ikke det vanskelig å se gjennom å se på de samme verktøyene. F.eks. er Atekst sine treff i 2019 dominert av de høyreradikale nettsidene Resett og Document, ordinære aviser som refererer ytre-høyre-politikere, samt et og annet leserbrev fra samme utgangspunkt.
Nasjonalismen på norsk ytre høyre er som alltid et resultat av import fra utlandet. Disse begrepene er importert fra en amerikansk diskurs, og der har ytre høyre lenge, som Valen påpekte, brukt det som hundefløyte for konspirasjonsteorier om jødisk makt på samme måte som "kosmopolitter", selv om mange også på ytre høyre nok bruker det uten å være bevisst akkurat den konnotasjonen.
Det kan altså ikke være snakk om å ta begrepet "tilbake" fra høyresiden. Dersom man likevel mener det har en viktig forklaringskraft, kunne man jo uansett argumentert for at vi burde ta det fra dem, men i dagens diskurs blir det primært brukt i forsøk på å få den sentrale politiske motsetningen til å bli "globalister" vs. "nasjonalister". Om man mener at det er en uheldig utvikling bør man kanskje være tilbakeholden med begrepene uansett.
Denne diskusjonen minner meg om debatter vi hadde da jeg først ble politisk aktiv i Attac på starten av 00-tallet. Den gangen var "globalisering" det store buzzordet, og vi ble gjerne omtalt som "globaliseringsmotstandere" eller "antiglobaliseringsbevegelsen". Det var en retorikk vi var lite fornøyde med. Erstatningsbegrepet "alterglobaliseringsbevegelsen" ble lansert med blandet hell, og vi la inn en bevisst innsats på å forsøke å få debatten til å handle om økonomisk nyliberalisme i stedet - om innholdet i politikken som gjorde at globaliseringen hele veien skjedde på de rike og mektiges premisser. I innhold er det forøvrig en konklusjon som ligger politisk veldig nær Shanmugaratnam sin. Vi lyktes i hvert fall til en viss grad. Nyliberalismen er så absolutt et tema i dagens politiske diskurs.
Jeg synes ikke vi skal kappe hodet av tilfeldige folk som bruker begreper som "globalisme" ubevisst. Alle kan ikke følge med på alle konnotasjoner som henger ved ulike begreper. Men for oss som er bevisste politiske aktører på venstresida, må vi ta debatten over hvor vi ønsker å ha fokuset i politisk debatt. Da er min konklusjon den samme som på 00-tallet. Vi må snakke om økonomien og nyliberalismen. Å slenge rundt oss om "globalister" er lissepasninger til høyresida.
Innlegg i Klassekampen 23.5.2020
(Innlegget er forøvrig del av en serie. Liberalisme, schmiberalisme stod i samme avis i 2007: http://venstresida.net/?q=node/366)
Skriv ny kommentar