Vær på vakt mot lettvinte analyser


Så gikk det ikke for Corbyn og Labour. Det vil bli skrevet mange spaltementre om dette valget i tiden som kommer. Dessverre frykter jeg at mye av det vil være svært overflatisk.

Vær derfor på vakt for tonnevis av lettvinte analyser av det britiske valget. Jeg vil særlig advare mot

1. Blairister som mener at Corbyn og hans prosjekt er problemet og at bare Labour hadde gått mot sentrum så hadde de kunnet vinne. Det er åpenbart feil. Gjentatte meningsmålinger viser at Labours program er svært populært om man går på sak. Han viste også i forrige valg at man kunne klare å mobilisere på tvers av Brexit-ståsted og fikk til en massemobilisering. Denne gangen var Brexit-saken såpass i front at en slik på tvers-mobilisering om velferdssaker ble umulig. Likevel fikk faktisk Labour bedre prosentvis oppslutning selv i dette valget (32,2) enn i de seneste valgene på mer sentristiske program (30,4 i 2015 og 29,0 i 2010).

2. De som ser britisk politikk ensidig gjennom norske EU-briller og tror at bare Corbyn hadde gått ut og klart og tydelig støttet Brexit, så hadde Labour vunnet. Det er feil av så mange grunner at jeg knappest vet hvor jeg skal starte. For det første er hele den bevegelsen av radikal ungdom som løftet Corbyn til makta tydelig for Remain. Hadde Corbyn blitt entydig pro Brexit, ville han knapt hatt venner igjen i Labourpartiet, og han ville vært sjanseløs. Det er heller ikke slik at arbeiderklassen, de tradisjonelle Labourvelgerne, er for Brexit. Arbeiderklassen i Storbritannia er delt i spørsmålet - primært langs geografiske og aldersskillelinjer. Igjen måtte Corbyn, for å vinne arbeiderklassen, mobilisere på noe annet enn Brexit. Det gikk sist, men ikke nå.

Til sist finnes det interessante diskusjoner om hva som likevel kunne vært gjort annerledes. Men de foregår på et betydelig mer nyansert nivå enn de lettvinte overfladiske analysene jeg har advart mot over. Hadde Labour f.eks. kunne posisjonert seg litt annerledes for å unngå at de ramlet så ned på målingene i 2018, så hadde veien opp til seier vært bedre nå.

Men det fantes ingen kvikk-fiks her tror jeg. Corbyn lanserte en ny avstemning mellom an Labour-avtale og Remain, hvor han selv som statsminister lovte å holde seg nøytral. Det framstår jo som et slags kompromiss, men det i seg selv var ikke nok. Han måtte få løftet fram de skrekkelige konsekvensene for det britiske samfunnet med en Boris-Brexit, og få ting til å handle om den britiske velferdsstaten. Og han forsøkte desperat å gjøre nettopp det, men brøt ikke gjennom støymuren.

Og her kommer vi selvsagt ikke unna den begredelige realiteten britiske media er, der gjentatte undersøkelser har vist en langvarig og systematisk bias mot Corbyn og hans prosjekt. Og det i en situasjon hvor en vaskeekte høyrepopulist når har tatt over landet. De britiske elitene har nå fått det de ba om, og vanlige folk får regninga - som vanlig.

Oppdatert:
Det ble et lite innsmett i Klassekampen 14.12.19:

For utdyping, se også Owen Jones betraktninger: https://www.facebook.com/owenjones84/posts/2640501896043306
Og debatten under FB-posten denne teksten er basert på: https://www.facebook.com/ronny.kjelsberg/posts/10157635570370871

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering