Stortingshøring: Byråkratisering og kutt

Torsdag 17.10 var jeg på høring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget på vegne av NTL, og holdt et kort innlegg om konsekvensene av Statsbudsjettet for høyere utdanningssektoren.

Se et utklipp av mitt innlegg her:

Du kan se opptak av hele høringen her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV...

Eller du kan lese, sånn ca., innlegget jeg holdt under:

NTL har i mange år kritisert at basisandelen av bevilgningen til universitetene er for lav. Nå foreslår Regjeringen i årets budsjett ytterligere kutt på 254 millioner kroner, og i våre institusjoner kommer dette fra basisbevilgningen - ubyråkratiske, langsiktige midler. Det tildeles prosjektmidler, men de spiser av ordinære driftsmidler slik at andelen basis i realiteten blir enda lavere.

Denne måten å styre på gir regjeringen æren for nye satsinger, mens ansvaret for kuttene delegeres til virksomhetene. Nedleggelsen av Nesna er et konkret eksempel på denne strategien. Her har Regjeringen presset fram en fusjonsprosess som har flyttet ansvaret for upopulære nedleggelsesvedtak til virksomhetenes styre. Et organ som ikke har noe bredt demokratisk samfunnsmandat til å fatte beslutninger med ringvirkninger for en hel region.

Statsbudsjettets forslag om å tildele 4,6 mill. gjennom ei søknadsbasert ordning i Diku for utdanningstilbud utanfor campus er en dårlig erstatning for en institusjonsstruktur som ivaretar regionale behov over hele landet. Ansvaret for en helhetlig distriktspolitikk bør ligge til politikerne og kan ikke bøtes på med byråkratiserende søknadsprosesser fra virksomheter som får mindre og mindre økonomisk handlingsrom.

Det merkes ned på instituttnivå og faggrupper. De kan ikke opprettholde sine faglige nivå og tilbud. Det er åpenbart at kuttpolitikken ikke lar seg forene med økte oppgaver, som satsing på innovasjon og kompliserte og arbeidskrevende fusjonsprosesser.

I tillegg viser forskning at større enheter krever relativt mer ressurser til administrasjon, slik at fusjonene kan gi en permanent større administrativ byrde. Konsekvenser er at hver enkelt ansatt innenfor både vitenskapelige og administrative stillinger må løpe fortere og at kvaliteten går ned på både forskning og undervisning.

Parallelt med dette skal virksomhetene jobbe med å overføre oppgaver til direktorater. Denne utviklingen gir virksomhetene enda mindre handlingsrom og autonomi. Sentraliseringen foregår ikke bare fra distriktene til byene, men også fra fagmiljøene til departementer og direktorater.
Vi har altså ingen avbyråkratisering i sektoren - vi har økonomiske kutt, og en byråkratisering. NTL ber komiteen om å jobbe for mindre søknadsskriving og mer forskning og undervisning - økt autonomi og å kutte ABE-kuttene.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering