Jeg er visst ute og slenger med leppa igjen, på vegne av fagforeninga. Vi mener nemlig det er en sammenheng mellom interndemokrati og akademisk frihet.

Teksten under sendte jeg inn som et forslag til årsmøteuttalelse fra NTL NTNU, og med noen mindre endringer ble den vedtatt enstemmig. Styret bestemte så at jeg skulle sende den inn til Universitetsavisa på vegne av foreninga. Så gjort. Les den under, eller hos UA ved å klikke på faksimilen.

Mer frihet, mer demokrati

I løpet av de siste par tiårene har vi sett en utvikling hvor de ansattes innflytelse på styringen av universiteter og høgskoler har blitt stadig svekket. Stadig flere institusjoner går bort fra den tradisjonelle ordningen med valgte ledere, på stadig flere nivå. Her har NTNU dessverre vært en foregangsinstitusjon.

Det ble nylig skrevet en rapport fra NIBR (2018:20) i forbindelse med Oslomets overgang fra fakultetsstyrer, som har beslutningsmyndighet, til fakultetsråd, som kun er et rådgivende organ. Rapporten beskriver en utvikling der mange vil kunne kjenne seg igjen i ulike deler av sektoren «Makt har blitt flyttet jevnt og sikkert fra fagene og instituttene opp til fakultetet, og fra fakultetene og dekanene opp til fellesadministrasjonen og rektoratet.»

Informantene i studien fra de ansatte gir også en entydig beskrivelse av at «de ansattes medvirkning og medbestemmelsesrett er blitt svekket» som følge av omleggingen til råd, i tillegg til at rapporten konkluderer med lengre styringslinjer, mer kompliserte beslutningsstrukturer og mer uklar rollefordeling.

Dette bør bekymre også NTNU og andre institusjoner i sektoren, fordi vi er en del av den samme utviklingen. Ikke minst får vi eksemplifisert det når samtlige interne valgte styremedlemmer ved NTNUs styre sammen går ut i en kronikk i Universitetsavisa og advarer mot at NTNUs øverste organ er i ferd med å bli nettopp et råd.

NTL NTNU mener det er viktig å snu denne utviklingen, både fordi demokratisk innflytelse, medbestemmelse og medvirkning fra den ansatte gir bedre beslutninger, men også fordi det danner en viktig del av grunnlaget for akademisk frihet. I faglige spørsmål er det nettopp de ansatte som sitter med den beste kompetansen til å ta avgjørelsene, og hele ideen om både akademisk frihet og universitetsdemokrati bunner i denne tanken. Det er når både demokratiet og den akademiske friheten får råde at et universitet jobber best, gir den beste og mest pålitelige kunnskapen og dermed også er til størst nytte for samfunnet som en helhet.

Vi vil ha mer frihet og mer demokrati i universitetssektoren.