Den misforståtte menneskenaturen

I dag har jeg en liten kronikk i Vårt Land, om menneskets natur, som et svar til en kritikk KrFs Erik Lunde har kommet med mot Rødt.

Som alltid må jeg kutte litt fra førsteutkastet som har det med å bli en 1000 tegn for langt for vanlige aviser, men da kan jeg jo dumpe råteksten her, så kan dere lese en litt mer barbert versjon ved å klikke på faksimilen nederst, eller ved å gå til Vårt Lands debattsider på nett her.

Den misforståtte menneskenaturen

Erik Lunde kommer i Vårt Land 14. mai med en ganske eldgammel og forslitt kritikk av Rødt som alle som noensinne har foreslått alternativer til en kapitalistisk økonomi sannsynligvis har hørt et utall ganger før: Det strider mot menneskets natur. Det stemmer nok at enkelte i forrige århundre drømte om å skape et "nytt menneske" og et slags himmelrike på jord, men man skal lete lenge for å finne slike ideer i Rødt.

Både Lundes kritikk av sosialistisk ideologi og hans syn på menneskenaturen synes å være mer preget av lettvinte ungsompolitikerkurs fra Civita enn noen reell faglig innsikt i spørsmålene. Verken Rødts politiske mål (ei heller Marx' visjon, uten at det er så relevant) innebar noen maktkonsentrasjon i staten. Og tvert imot Lundes påstander er Rødt opptatt av nettopp "maktspredning, respekt for mindretallets rettigheter og tydelige grenser for statens mulighet til å gripe inn i det private rom". Vi i Rødt er svært opptatt av maktfordeling, men vi vil ha det mellom demokratiske aktører, og ikke som vi ser i dag, at demokratiet blir undergravd av en enorm maktkonsentrasjon hos et fåtall superrike. Det "rommet" vi vil "gripe inn i" er bare disses
mulighet til å aggregere stadig mer penger og samt makt til å skalte og valte med andre menneskers arbeidsplasser og liv. Dette er derimot ikke et privat rom, men i høyeste grad et offentlig.

Årsaken til at det gikk som det gikk i f.eks. Sovjetunionen var ikke fordi revolusjonen ble "kapret av egoistiske, grådige og maktsyke mennesker". Jeg har aldri hørt noen i Rødt påstå det heller. (Selv om f.eks. Stalin åpenbart var alle de tingene.) Årsaken er selvsagt helt grunnleggende systemiske og ideologiske feil og mangler i prosjektet de bygde (som nettopp manglende maktspredning, respekt for mindretallets rettigheter etc., som i det hele tatt gjorde det mulig for slike folk å få så mye makt). Men vi i Rødt bygger altså et helt annet prosjekt, med en annen ideologi, andre midler og andre mål. Lundes lettvinte og overfladiske merkelapp-tenking vil føre en til å avvise demokratiet på grunn alle de hauger av diktaturer som har kalt seg demokratiske.

Når det kommer til menneskenaturen er kritikken ikke bare bomskudd når det kommer til Rødt, men den er faglig svært tvilsom. Nå står muligens evolusjonsbiologien svakere i KrF enn mange andre steder, men man kan der finne god støtte til at det dystre bildet av menneskenaturen mange på høyresida forsøker å spre er feilaktig.


I innledningen til “A Cooperative Species – Human Reciprocity and It’s Evolution” oppsummerer forfatterne f.eks. dette på følgende vis:

"For det første kan vi slå fast at folk ikke samarbeider bare på grunn av egeninteresse, men også fordi de er genuint opptatt av andres velferd, prøver å opprettholde sosiale normer, og verdsetter det å oppføre seg etisk for sin egen skyld. Folk straffer dem som utnytter andres kooperative oppførsel og samarbeidsvilje av samme årsaker. Det å bidra til suksessen til et felles prosjekt som er til fordel for ens gruppe, selv om det kommer med en personlig kostnad, fremkaller følelser av tilfredshet, stolthet, selv opprømthet. Å unnlate å gjøre dette er derimot ofte en kilde til skam eller skyld.

For det andre, utviklet vi disse "moralske følelsene" fordi våre forfedre levde i miljøer, både naturlige og sosialt konstruerte, der grupper av individer som var disponert til å samarbeide og opprettholde etiske normer hadde en tendens til å overleve og ekspandere i forhold til andre grupper, og dermed spredte disse pro-sosiale trekkene seg."

Evne til samarbeid og solidaritet sitter altså dypt i menneskets natur - fordi det er evolusjonært gunstig. Dette vet sikkert Lunde også, og han erkjenner at mennesket kan både ondt og godt.

Men vi er heller ikke slaver av våre gener. Vår evne til tilpassing og til å utvikle kultur er nemlig et av våre største evolusjonære fortrinn, noe man kan se ved å kikke på den lange rekken av ulike samfunnsformer mennesket har levd under og lever under, herunder ulike økonomiske systemer, fra den melanesiske gaveøkonomien Karl Polanyi beskriver i "The Great Transformation", til dagens globale frihandelskapitalisme.

Når de teknologiske og materielle forholdene forandrer seg, kan vi mennesker også justere samfunnene våre deretter. I den teknologiske utviklingen vi har levd under de siste to hundre årene har det vært helt avgjørende, og utviklingen akselererer. Det er ingen tvil om at menneskelige samfunn om 100 år vil se svært annerledes ut enn i dag. Sannsynligvis vil den økonomiske logikken samfunnet opererer under også være ganske annerledes. Spørsmålet vi må stille er i hvilken retning vi ønsker at disse endringene skal skje. For et par hundre år siden var ideen om et demokrati med allmenn stemmerett for alle en fullstendig utopi. I dag tar svært mange den, kanskje litt for mye, som en selvfølge. Vi i Rødt ønsker å utvikle et samfunn som dyrker det gode i mennesket, og ikke det grådige.

I dag ser vi at vi møter nye utfordringer. Vi møter en miljøkrise av dramatiske proporsjoner, med klimaødeleggelser og artsutryddelser. FNs naturpanel slapp 6. mai en rapport som har fått begrenset omtale i norsk presse (Jostein Henriksens kronikk i Morgenbladet er et hederlig unntak). Rapporten er klar: Hvis vi ikke kommer oss vekk fra et økonomisk system som krever stadig økonomisk vekst er planeten umulig å redde, og dette oppsummerer bare kjent forskning, (som alt for få har lest). Et slikt system er dessverre kapitalismen. Den eneste gangen klimagassutslippene har gått ned de siste tiårene var umiddelbart i etterkant av 2008 - da verden så den største økonomiske krisa siden 30-tallet, som førte millioner ut i arbeidsledighet og fattigdom, og bidro til å føre høyrepopulister til makta i mange land. Et system som trenger evig vekst for ikke å være i krise er ikke levelig for framtida. Må vi velge mellom menneskelig nød og naturødeleggelser, kommer vi til å ende opp med begge deler.

Derfor trenger vi et alternativ - et demokratisk system, som setter hensynet til mennesker og natur over behovet for økonomisk vekst.

Lunde trenger ikke å kalle dette systemet verken sosialisme eller kommunisme - han kan kalle det ostepop for alt jeg bryr meg. Men han bør ikke promotere ideer om at det ikke finnes noen alternativer, på bakgrunn av foreldede forestillinger om "menneskets natur". Det er livsfarlig. Det gjelder å redde vår jord.

Men det er ikke sikkert Lunde lytter til verken selverklærte sosialister eller evolusjonsbiologer, så la meg sitere fra et verk han muligens er kjent med:

"Det var heller ingen iblant dem som led nød. For alle som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene for det de hadde solgt, og la dem for apostlenes føtter; og alt ble delt ut til enhver som han trengte det." (Apostelgjerningene 4,34-35)

Eller som Karl Marx beskrev det: et samfunn der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov».


FAKSIMILE:Klikk på bildet for større versjon.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering