Hva kan vi lære av St. Olavs-skandalen?

Kronikk skrevet sammen med Peder Martin Lysestøl, på trykk i Adresseavisen 27/6 2007

Adresseavisen har gjennom en serie artikler kommet med viktig folkeopplysning om prosjektet RIT 2000 - vårt nye gigantsykehus. Som avisas gjennomgang viser er ikke prosjektet med det fengende navnet ”RIT-lækkert”, bare blitt lækkert. Antatt kostnad på 4,25 mrd ser nå ut til å bli på over 12 mrd og modellen som, som det så flott heter, skulle sette pasienten i sentrum sliter med uhensiktsmessig organisering og store driftsproblemer.

Debatten i fylkestinget
Sør-Trøndelag fylkesting var byggherre for sykehuset de første 6 årene. Det var under fylkestingets ledelse den desentraliserte modellen ble valgt. Det var fylkestinget som sa ja til at sykehuset ble bygd med den kapasiteten det har, og det var fylkestinget som godtok en finansieringsmodell som førte Sør-Trøndelag inn i konstant økonomisk krise.

Adresseavisen forteller lite om debattene i fylkestinget. Det er kanskje forståelig når fylkestingets plenum i denne saken nesten var enstemmig, men det var ikke full enighet. RV har, alene eller av og til med støtte fra SV eller FrP, fremmet en rekke kritiske forslag til prosjektet.

Det var aldri tvil om behovet for et nytt Regionsykehus. Det gamle var nedslitt etter år med mangelfullt vedlikehold. Staten hadde fra først på 90-tallet satt inn tiltak for å redusere de offentlige utgiftene. Dette førte bl.a. til at sykehusfylkene stadig måtte spare på vedlikeholdet, noe som på sikt bare kunne føre til et resultat: forfall. I tallrike debatter har vi som har representert RV hatt innlegg, reist spørsmål, fremmet forslag og fremmet interpellasjoner som har vært kritiske til hele RIT 2000-prosjektet. Overlege Gisvolds kritiske tanker om hvor ressurskrevende sentermodellen var ble også tatt opp av RV i Fylkestinget flere ganger.

Byggherreansvaret
Sør-Trøndelag fylke hadde verken økonomiske ressurser eller faglig kompetanse til å ta ansvaret for et slikt milliardprosjekt. RV uttalte mange ganger at staten burde ha byggherreansvaret selv om vi forsvarte at fylket måtte være representert i byggeledelsen og fortsatt ha ansvaret for driften av sykehuset. Da RV i 1998 fremmet forslag om at staten måtte overta byggherreansvaret ble det nedstemt med stort flertall.

Finansieringsmodellen
Sykehuset ble bygd på statens nåde. Med all økonomisk makt på sin side kunne staten nærmest tvinge fylkespolitikerne til hva som helst fordi sykehus måtte Midt - Norge ha.

Dette presset fikk bl.a. konsekvenser for kostnadsrammen og fylkets økonomiske bidrag. Planleggerne måtte ta hensyn til flere store usikkerhetsfaktorer: den desentraliserte modellen, at det gamle sykehuset skulle fungere under byggeperioden og at befolkningen ganske snart ville bli vesentlig eldre. Disse spørsmålene ble knapt problematisert i fylkestingets debatter.

Alt i 1995 reiste RV spørsmål i fylkestinget om det var tatt hensyn til at tallet på eldre over 80 år ville øke med 50 % mellom 2010 og 2030. Fylkestinget tok ingen tiltak for å innarbeide dette i planene.

I avtalen med staten av 1996 ble det enighet om at sykehuset skulle bygges for 4,25 mrd. og at 80 % av investeringen utenom universitetsdelen, skulle dekkes av fylket. For fylket innebar dette at alle andre investeringer måtte halveres i årene framover.
RV gikk helt fra 1995 inn for statlig fullfinansiering av sykehuset og begrunnet det med at forslaget til avtale var uansvarlig. Stort sett var vi alene om kritikken. Vi fikk heller ingen andre partier med oss på å kreve utredet hvilke ekstra driftskostnader den desentraliserte modellen ville medføre (Forslag i år 2000).

Hvor skal sykehuset ligge?
Mange hevdet at arealet på Øya var for lite for et framtidig universitetssykehus. Da ideen om å bygge sykehuset på Dragvoll og flytte Universitetet til Øya ble lansert i 1997, gikk RV inn for at dette måtte utredes grundig. Vi foreslo derfor utsettelse av bygging ett år. Igjen var det bare RV som stemte for forslaget. Seinere fikk departementet såpass kalde føtter at de fikk forslaget utredet, men uten støtte i fylkestinget skulle det mye til for staten å flytte sykehuset til Dragvoll.

Lærdommer
Som Adresseavisens artikler viser, er kritikken av mange sider av RIT 2000-prosjektet, så alvorlig at den ikke kan forbigås i stillhet. Mye av kritikken er også relevant for andre deler av offentlig sektor, og andre store statlige investeringsprosjekter.

Tenkningen rundt RIT 2000 har vært sterkt preget av såkalt ”New Public Management”. Økonomiske argumenter teller mer enn faglige. Sykehuset styres som om det var en produksjonsbedrift og det konstrueres et motsetningsforhold mellom pasienter og ansatte. Innføringen av stykkprisfinansiering, der noen sykdommer blir mer lønnsomme å behandle enn andre, er en av de mange ”moderniseringene” som preger denne modellen.

Mange av de samme reformene som hjemsøkte helsevesenet, har nå slått innover NTNU og HIST. Også her er det lansert et gigantisk Campusprosjekt uten økonomisk sikring. Også her styres virksomheten av ”New Public Management” og også her konstrueres det motsetninger mellom studenter og ansatte. Om det er noe man burde lære av prosjekt ”RIT – lækkert” i en slik situasjon er det å ikke sette i gang storstilt utbygging uten økonomiske garantier.

Hva nå St. Olav?
St. Olavs sykehus skal være Trondheims lokalsykehus i mange år framover. Sykehuset skal dekke behovet til en stor helseregion. Befolkningen som er avhengig av sykehuset har krav på en vurdering av status. RV foreslår at fylkestinget arrangerer en åpen høring om RIT 2000-prosjektet, både for å lære av feil og for å klargjøre hva som bør gjøres for å sikre et godt sykehus i framtida. Det er også viktig å avklare statens ansvar for det som har skjedd. Etter RVs mening er det staten, med skiftende statsråder i spissen, som har hovedansvaret for fadesene. Dette må også problematiseres.

Pasientenes behov i sentrum heter det så vakkert i plandokumentene. Vår mening etter mer enn 10 år med RIT 2000 er at statens innsparingsbehov og noen lokalpolitikeres prestisje har stått i sentrum for dette prosjektet.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering